Den 25. juli 1978 ble lille Louise Brown født i England. Hun var verdens første prøverørsbarn. Nå, 25 år senere, er en million mennesker verden over blitt unnfanget ved kunstig befruktning, melder New Scientist.

- Hadde du sagt det til meg i 1979, ville jeg aldri ha trodd deg, sier Alan Trounson fra Monash Institute of Reproduction and Development i Australia.

Historiske begivenheter

Norge fikk sitt første prøverørsbarn i 1984, og siden har det vært mange historiske datoer for kunstig befruktning.

En av begivenhetene står Natalie Brown for, da hun i 1999 - 17 år gammel - ble det første prøverørsbarnet som ble mor. De medisinske rekordene synes å bli i familien - det var nemlig hennes søster, Louise, som var verdens første prøverørsbarn.

Hjelp til alle?

Det var teknikkene innen kunstig befruktning som gjorde stamcelleforskning mulig, og i dag gir resultatene av slik vitenskap håp for barnløse. De primitive cellene kan utvikle seg til et hvilket som helst kroppsvev, og kan i framtida bli brukt til å lage egg og sædceller.

- Med dagens teknikker kan 75 prosent av alle barnløse få hjelp til kunstig befruktning, sier Trounson. Om ti år kan vi kanskje bruke stamceller til å hjelpe alle.

To metoder

Det finnes to ulike metoder for såkalt assistert befruktning:

• IVF-metoden benyttes når kvinnen har et fysisk problem som hindrer henne i å få barn. Da lar man sædceller svømme rundt i en skål med eggcellen. Dette dyrkes i noen dager før egget settes inn hos moren.
• ICSI-metoden benyttes når det er mannens fruktbarhet som er problemet. Her bruker man injeksjon av en enkelt sædcelle i egget.

Misdannelser

Svenske og australske undersøkelser som ble gjort for et drøyt år siden slo fast at det var flere misdannelser blant prøverørsbarn enn hos de som ble unnfanget på normalt vis.

Hele ni prosent av ett år gamle prøverørsbarn hadde misdannelser, og særlig celebral parese er utbredt. Dette skyldes i følge forskere at prøverørsbarn ofte fødes for tidlig, at de veier mindre enn andre, og at de ofte fødes som tvillinger.

Imidlertid er ikke legene så sikre på at slike misdannelser skyldes selve befruktningsmetoden.

- Kvinnene som prøver denne metoden er ofte eldre, det er gjerne første gang de føder og de har kanskje fysiske problemer som kan komplisere en barnefødsel, sa leder for Nordic Fertility Society, avdelingsoverlege Johan Hazekamp til Dagsavisen da han kommenterte undersøkelsene.

Omstridt

Assistert befruktning har vært et omstridt inngrep utover de undersøkelser som bekrefter flere misdannelser hos barna.

Fra 1. januar i år ble det innført fulle egenandeler på assistert befruktning, noe som innebærer at ufrivillig barnløse må betale 15 000 - 17 000 kroner for behandling ved offentlige norske sykehus. Dette skjer fordi assistert befruktning blir karakterisert som et lavt prioritert helsetiltak.

På den andre siden står de som påpeker at Norge har et altfor stort fødselsunderskudd, og at assistert befruktning derfor blir et viktig tiltak for samfunnet.

For at fødselstallet ikke skal synke må hver norske kvinne føde 2,1 barn. I 2001 ble det født 56 700 barn, noe som tilsvarer et fruktbarhetstall på 1,78.

Lenker:

New Scientist: Stem cells can end infertility, say IVF pioneers
BBC: Infertility could be wiped out