Atferdsanalyse hjelper barn til å snakke

«Lisa» (5) lærer å snakke i tett samarbeid med forskere og vernepleierstudenter.

Vernepleierstudent Peder Trosby, støttepedagogen til Lisa og stipendiat Lars Klintwall ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hilser Lisa velkommen i treningsrommet i barnehagen.

På den andre siden av bordet sitter Peder med tegnøkonomibrettet, som minner om et brettspill. Et av målene for uken er å få Lisa til å si setninger hvor hun ber om noe.

– Lisa, hva vil du jobbe for?

– Jeg vil ha snakkedukke, sier Lisa.

Hvis hun prøver å svare på alle spørsmålene, er premien at hun får leke litt med snakkedukken.

– Kjempebra, roser de voksne og Lisa smiler stolt.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Hva gjør Sara? spør Peder og viser et bilde av en jente som klipper med en saks.

– Sara klipper, svarer Lisa, og Peder applauderer.

– Bra! Lisa flytter en brikke på plass.

Undersøker effekten

Lisa har forsinket utvikling. Etter at hun begynte med en treningsmetode basert på anvendt atferdsanalyse for ett år siden, har jenta gjort store framskritt.

Anvendt atferdsanalyse er en effektiv behandlingsmetode for små barn med autisme, og tidlig og intensiv opplæring har vist seg å kunne forbedre IQ, språk og selvhjelpsferdigheter.

HiOA-stipendiat Lars Klintwall.
HiOA-stipendiat Lars Klintwall.

– Dette er den første eksperimentelle studien i verden som undersøker om tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse også kan ha positiv effekt på funksjonsevnen til barn med utviklingshemming, uten autismediagnose, sier Lars Klintwall.

Lærer nye ferdigheter

Lisa er et av 40 barn i denne studien, hvor en gruppe vil få tidlig og intensiv opplæring, og den andre gruppen vanlig behandling med spesialpedagogisk opplæring.

– I anvendt atferdsanalyse tenker vi ikke at det finnes noe underliggende feil med barnet som vi forsøker å kurere. I stedet analyserer vi hvilken atferd barnet mangler, som for eksempel øyekontakt, og så trener vi på dette.

– En annen forskjell er at vi trener på noen få ferdigheter av gangen, og vi hjelper barnet slik at det nesten alltid mestrer oppgaven, forklarer Klintwall.

For å lære barnet nye ferdigheter brukes barnets interessefelt, for eksempel spesielle leker og aktiviteter, til å vise barnet hvilke handlinger det lønner seg å fortsette med.

Kunne ikke snakke

Da hun var fire år, kunne Lisa bare si noen få ord, og hun hadde vanskeligheter med å fungere i grupper med andre barn.

Hun var uvanlig sjenert og hadde vansker med blikkontakt, og når hun møtte fremmede så hun mest i gulvet. Det var vanskelig å forstå Lisa, og hun lekte derfor mest alene.

– For Lisa har det vært til god hjelp å trene på én ferdighet av gangen, og ikke gå for fort frem. Ordforståelsen hennes har økt betraktelig, og hun har blitt mer sosial og interessert i lek med andre barn.

– Når det gjelder hennes deltakelse i grupper, har det skjedd mye, forteller støttepedagogen til Lisa.

Studenter trener Lisa

Tre dager i uken får Lisa treningsøkter med vernepleierstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hovedaktiviteten er språktrening, men de trener også på å spise variert mat, holde øyekontakt, imitere andre barn, samt å øke interessen hennes for andre barn.

Opplæringen vil foregå i rundt to år.

Forskningsprosjektet startet i 2010 og fortsetter i fem år til, og det er forskere ved Institutt for atferdsvitenskap ved HiOA som koordinerer prosjektet.

Powered by Labrador CMS