Mathias var elev på Egmont Højskolen da han deltok i et eksperiment der han skulle gå frem og tilbake med hjelp av roboten som gjorde prosessen tryggere og mer effektiv.(Foto: Morten Lynggaard Pedersen)
Forskere trosser tyngdekraften for å få pasienter med nerveskader til å gå
Danske forskere har utviklet en liten robot som kan brukes til å rehabilitere personer som sliter med å gå.
Sara Oline MartiniJørgensenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Som å gå på Mars.
Slik må det føles å være festet til en
vektavlastende robot via tau og seler og gå frem og tilbake i et laboratorium
på Syddansk Universitet.
Her trosser de tyngdekraften for å hjelpe
personer som har problemer med å gå.
De har utviklet en avansert «takheis» – en
robotstyrt elektrisk motor som trekker i en snor som er festet til testpersonen
via en sele. Det skaper det en illusjon av mindre tyngdekraft.
Pasienten føler seg rett og slett lettere.
Forskerne har testet teknologien i
forbindelse med rehabilitering av personer som har fått nerveskader som er
rammet av hjerneblødninger, blodpropp eller cerebral parese.
I en rekke studier har de vist at personer
delvis har gjenvunnet evnen til å gå. Det forteller prosjektleder Anders
Stengaard Sørensen.
Han er sivilingeniør og førsteamanuensis
ved SDU.
– Hvis du har en nerveskade som er så
alvorlig at du ikke kan løfte armen eller benet, er du fastlåst. Du kan ikke få
den treningen du trenger, sier han.
Teknologien kan være en løsning på dette.
Roboten kan brukes på hele eller deler av kroppen og hjelpe pasienten med
tradisjonell rehabilitering.
En allsidig treningspartner
Ideen kom fra en tidligere soldat som
henvendte seg til Anders Stengaard Sørensen.
Han hadde blitt skadet i en fallulykke og
hadde knust venstre side av kroppen. Han hadde gjennomgått mange forskjellige
operasjoner, og legene hadde operert inn diverse metallskinner som gjorde at
han hadde begrenset gangfunksjon.
Soldaten trente seg opp igjen og bygget
opp sterke muskler i foten for å kompensere for den stive ankelen.
Han foreslo at Sørensen skulle lage en
treningsrobot inspirert av rehabiliteringen han selv hadde brukt. Tanken var at
den skulle fungere som en treningspartner.
– Vi innså at den enkleste maskinen som
kan utføre alle typer trening, er denne løfteenheten, sier Sørensen.
– Det finnes allerede kommersielle
maskiner med samme formål, men de er store, kompliserte og dyre. Vi ønsker å
tilby en allsidig og lett tilgjengelig treningsrobot for rehabilitering som kan
installeres rundt om i kommuner eller på større fysioterapiklinikker, sier
Anders Holsgaard-Larsen, som er professor ved Institutt for klinisk medisin ved
SDU og veileder for prosjektet.
Som å gå på Mars
Annonse
Teknologien er testet på unge voksne med
bevegelseshemninger som en del av et ph.d.-prosjekt, og hovedresultatene skal
nå publiseres i vitenskapelige tidsskrifter.
Det er doktorgradsstudent Morten Lynggaard
Pedersen som står bak prosjektet.
– Vi har vist at teknologien kan hjelpe
forsøksdeltakerne, sier han.
De fleste av deltakerne har cerebral
parese, som er en motorisk funksjonsnedsettelse forårsaket av hjerneskade, og
sitter i rullestol. Flere av dem har aldri gått før.
– Når de tar på seg selene og roboten
avlaster kroppen deres, må det føles som om de er på Mars. Den reduserte
tyngdekraften får dem til å gå i en halv til en hel time, og noen prøver til og
med å hoppe på trampoline, sier Sørensen.
Det finnes ennå ingen eksempler på at
personer med bevegelseshemninger har fått gangfunksjonen tilbake etter å ha
brukt denne teknologien, men deltakerne har fått noen muligheter til å bevege
seg som de ikke hadde før, forklarer Morten Lynggaard Pedersen.
– For noen av disse menneskene er det
første gang de har opplevd å svette av å bevege seg, sier han.
– Hvis du har sittet i rullestol hele
eller mesteparten av livet, skal det veldig lite til for å få en effektiv
treningsrespons på samme nivå som friske personer.
Doktorgradsstudent Jon Skovgaard Jensen
skal lede forsøket.
– De vil bli invitert til to ukentlige
treningsøkter i seks måneder, der vi skal undersøke om de kan gjenvinne og
forbedre gangfunksjonen sin, sier Jensen.
Annonse
Deltakerne vil bli delt i to: Halvparten
skal trene med roboten, mens den andre halvparten skal trene uten. Begge
gruppene kommer til SDU, hvor fysioterapeuter vil hjelpe dem gjennom treningen.
– På denne måten kan vi sammenligne de to
gruppene og isolere effekten av teknologien, sier Jensen, som også peker på en
mangel ved tidligere forskning:
– Det finnes mange roboter og maskiner med
samme formål som vår, men det mangler gode bevis for at det fungerer.
Benjamin Svejgaard er lege ved Nevrologisk
avdeling og Center for Neuroteknologi og Rehabilitering ved Aalborg
Universitetshospital.
Han synes prosjektet er «spennende».
– Det fint er at de retter seg mot
mennesker som er kronisk syke. Normalt har slagpasienter tre måneder på seg til
å bli friske, deretter når de et «platå» og utviklingen stopper opp. Nå prøver
de å bryte dette platået, sier han.
– Det er en voksende pasientgruppe som
trenger hjelp, legger han til.
Forbedring hos flere
Forskerne fra SDU har allerede testet
teknologien på enkeltpasienter.
– I casestudier har vi sett en enorm
forbedring, og vi vil nå følge opp med et klinisk forsøk, sier prosjektleder
Anders Stengaard Sørensen.
Et av disse tilfellene er Tina Petersen. I
januar 2017 ble hun rammet av en hjerneblødning som blant annet førte til at
hun mistet evnen til å gå.
Da hun ikke følte at den offentlige
rehabiliteringen hjalp henne nok, engasjerte hun en privat fysioterapeut og kom
i kontakt med Anders Stengaard Sørensen gjennom en venn fra SDU.
Annonse
Petersen ble en del av
tyngdekraftprosjektet ved SDU, der hun trente tre ganger i uken i tolv uker.
Etter den perioden var hun blitt så sterk at hun kunne gå igjen – uten
treningsrobot.
– Det har betydd alt for meg, sier
Petersen.
– Uten SDU hadde jeg ikke vært der jeg er
i dag. Jeg ville fortsatt sittet i rullestol. Det er sikkert og visst.
I dag er det to år siden Petersen satt i
rullestol, og på grunn av rehabiliteringen på SDU har hun fått muligheter som
hun ellers ikke ville hatt. Hun kan gå rundt med hjelp av stokk eller rullator.
Hvis noen går foran som sikkerhet, kan hun også gå uten.
– Det har hatt en enorm innvirkning på
livskvaliteten min, sier hun.
Jon Skovgaard Jensen håper enda flere kan
lære å gå igjen gjennom det randomiserte forsøket.
– Hva er forventningene dine? Kommer
alle deltakerne til å gå igjen?
– Idealisten i meg sier ja, selvfølgelig
vil de det. Realisten sier at det nok ikke kommer til å skje, svarer Jensen.
– Deltakerne befinner seg på ulike steder
på spekteret. Noen vil kanskje gå bedre enn andre i starten. Min forventning er
at alle vil gjøre fremskritt i løpet av de seks månedene.
