Personlegdom påverkar kreftoppleving

Personlegdomen kan vere avgjerande for korleis du opplever livet etter å ha mottatt ein kreftdiagnose, viser ein ny doktorgradsstudie.

Personar med personlegdomstrekket "nevrotisisme" rapporterer om nedsett livskvalitet, viser ein ny studie gjort blant kreftpasientar med hovud/hals-kreft. (Foto: Hemera)
Personar med personlegdomstrekket "nevrotisisme" rapporterer om nedsett livskvalitet, viser ein ny studie gjort blant kreftpasientar med hovud/hals-kreft. (Foto: Hemera)

Anne Kari H. Aarstad ved Høgskolen i Bergen har forska på personar som har fått påvist kreft i munnhole, svelg eller strupe.

Ho har undersøkt om det er ein samanheng mellom livskvalitet og psykososiale faktorar hos pasientar som er vellukka behandla for kreftsjukdom i hovud- og halsregionen.

Aarstad har funne at det er ein klar samanheng mellom personlegdomstrekket “nevrotisisme” og opplevd livskvalitet.

Nevrotisisme er eit empirisk omgrep som i denne samanheng blir definert som “overdriven engstelse”. Det høgaste nivået for dette personlegdomstrekket er knytt saman med kronisk angst.

Fysiske plager ikkje avgjerande

Aarstad sin doktorgradsstudie er ei vidareføring av hovudfagsoppgåva hennar.

I hovudfagsoppgåva fann ho at det ikkje var nokon sterk samanheng mellom sjukdomsmengde, behandling og opplevd livskvalitet.

Det var altså ikkje nokon samanheng mellom store fysiske plager på grunn av omfattande behandling og lågare opplevd generell livskvalitet, eller få fysiske plager og betre opplevd generell livskvalitet.

Dette danna grunnlaget for å gå vidare med ein doktorgradsstudie for å undersøke om det er ein samanheng mellom psykososiale forhold og opplevd livskvalitet hjå kreftpasienten.

I studien har ho særleg undersøkt om faktorar som val av generell meistringsmåte, meistring ved bruk av alkohol, personlegdom og sosial støtte har innverknad på opplevinga av livskvalitet.

Personlegdom kan ha innverknad

I doktorgradsstudien fann Aarstad ein klar samanheng mellom personlegdomstrekket nevrotisisme og livskvalitet.

Aarstad fann at dei som scora høgt på personlegdomstrekket nevrotisisme scora lågt på livskvalitet. Pasientane gav altså tilbakemelding på at livet ikkje opplevdes godt.

Aarstad stiller spørsmål ved om ein bør vurdere å gi denne pasientgruppa tilbod om tettare oppfølgingssamtalar som ein del av kreftbehandlinga.

Dette på bakgrunn av at mange hovud- og halskreftpasientar også viser seg å ha høge score på nevrotisisme samanlikna med ei kontrollgruppe.

Alkohol for å takle sjukdomen

Forsking har vist at omfattande bruk av alkohol og røyk utgjer risikofaktorar for utvikling av kreft i munnhole, svelg eller strupe.

Aarstad ville difor undersøke om ho fann ein samanheng mellom meistring av kreftsjukdommen ved å bruke alkohol og opplevinga av livskvalitet.

Aarstad fann at dei som oppgjev at dei må drikke for å meistre kreftsjukdomen også svarar at dei opplever nedsett livskvalitet.

Pasienten vel ein unngåelsesstrategi, der alkoholen blir hjelpemiddelet for å klare å komme seg gjennom kreftsjukdommen og behandlinga. Kjenneteiknet på denne strategien er at pasienten drikk for å distansere seg mentalt frå kreftsjukdommen.

Viktig å møte likesinna

Aarstad har gjort datainnsamling blant aktive medlemmar i pasientorganisasjonen Norsk Foreining for Laryngectomerte/Strupeopererte (NFL) for å undersøke om det er ein samanheng mellom sosial og opplevd livskvalitet.

Det er ikkje gjort tilsvarande studiar på pasientorganisasjonen sin betydning for opplevd livskvalitet for denne pasientgruppa.

Resultata viser at kreftpasientar som rapporterte at dei var aktive medlemmar i NFL, scora høgare på livskvalitetsskalaen samanlikna med dei som ikkje var aktive medlem.

– Funna i forskinga viser at det kan vera mykje sosial støtte i det å møte likesinna som står overfor same utfordringar som ein har sjølv, seier Aarstad.

Betre oppfølging av dei som slit

Aarstad planlegg no ein vidare studie, der ho skal forske på eit nyoppretta rehabiliterings­opplegg som har som mål å finna kreftpasientane med psykososiale problem, slik at dei kan få betre hjelp.

– Det er viktig at me fokuserer på dei pasientane i denne kreftgruppa som strevar mest, for det er dei som rapporterer om dårlegast opplevd livskvalitet, seier Aarstad.

Aarstad har starta eit prosjekt der desse pasientane med nyoppdaga kreft i hovud/hals-området no skal få ekstra oppfølging av sjukepleiarar med kompetanse innan psykiatri, psykisk helse og kreftomsorg. Studien er finansiert av Kreftforeningen.

– Livskvalitetsstudiar har ofte vorte kritiserte for å vere mykje kartlegging av pasientgrupper. Kritikken har blant anna gått ut på at formell bruk av spørreskjema med fokus på livskvalitet i klinisk rutineverksemd har vore alt for lite nytta, seier Aarstad.

– Oppfølgingsstudien min er eit godt eksempel på at formell bruk av livskvalitetsspørreskjema ikkje berre er kartlegging, men at slike skjema også kan nyttast til å få på plass nye omsorgsrutinar, seier Aarstad.

Referanser:

Aarstad, A.K.H, Aarstad, H.J., Bru, E., & Olofsson, J.: “Psycological coping style versus disease extent, tumor treatment and quality of life in successfully treated head and neck squamos cell carcinoma patients”, Clinical otolaryngology: official journal of ENT-UK ; official journal of Netherlands Society for Oto-Rhino-Laryngology & Cervico-Facial Surgery 2005;30(6):530-8.

Anne Kari Hersvik Aarstad, Hans J. Aarstad & Jan Olofsson: “Quality of life, drinking to cope, alkohol consumption and smoking in successfully treated HNSCC patients”, Acta oto-laryngologica 2007;127(10):1091-8.

Anne K. H. Aarstad, Hans J. Aarstad & Jan Olofsson: “Personality and choice of coping predict quality of life in head and neck cancer patients during follow up”, Acta oncologica 2008;47(5):879-90.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS