I global sammenheng er tarmparasitten cryptosporidium den nest viktigste årsak til diaré hos barn under to år. Den er en viktig årsak til barnedødsfall og underernæring, særlig i land i Afrika og Sørøst-Asia.

– Det er ingen vaksine og foreløpig finnes kun ett godkjent medikament, som ikke er særlig effektivt, sier førsteamanuensis Kurt Hanevik ved Klinisk institutt 2 på Universitetet i Bergen.

– Nye medikamenter er under utvikling, men utprøving og bruk av disse i fattige land vil kreve at prøvesvar foreligger raskt. Slik kan man avklare hvilke av barna som har diare på grunn av parasitten og gi medikamentet bare til dem som kan ha nytte av det, sier han.

Testet to nye metoder

Dagens metode for å stille diagnosen Cryptosporidiose i utviklingsland kalles modifisert Ziehl-Neelsens metode. Dette er en metode for å farge bakterier for å i mikroskop se om de er syrefaste.

Metoden er arbeidskrevende og dyr, og den er ikke helt treffsikker.

Kurt Hanevik har undersøkt om to metoder for diagnostisering av parasitten fungerer godt på sykehus.

I studien så han på avføringsprøver som ble undersøkt med mikroskop og en ny hurtigtest på papirstrimmel. Hurtigtesten ligner på en graviditetstest, men i denne blir det tilsatt avføring utblandet i væske.

Forskeren forklarer at mikroskopi med driftssikre lysdiodelamper, kalt LED-mikroskopi, er en robust teknologi. Tusenvis av slike mikroskop har blitt distribuert til lavinntektsland de siste årene for å diagnostisere tuberkulose.

– Papirstrimmel-hurtigtesten har den viktige teknologiske nyvinningen at den tåler lagring utenfor kjøleskap. Målet med studien var å finne ut om disse metodene kan brukes for pålitelig og pasientnær diagnostikk av tarmparasitten, forteller Hanevik.

Laboratorieundersøkelser som blir utført av helsepersonell nær pasienten kalles pasientnær.

Billig og enkelt

Barn med diaré fra et sykehus i byen Jimma i Etiopia og fra helsesenteret Serbo på landsbygda nær denne byen, ble rekruttert i studien.

1384 barn med diaré ble inkludert i studien, under en sammenhengende periode fra desember 2016 til juli 2018.

Feltarbeidere rekrutterte også 946 kontroll-barn uten diaré fra områder rundt sykehuset og helsesenteret.

Hos de barna som leverte avføringsprøve, ble LED-mikroskopi og hurtigtest utført av vanlige helsearbeidere. Resultatene ble senere sammenlignet med tre veletablerte tester som har vært brukt i spesialiserte laboratorier i mange år.

Studien viste god evne til å oppdage tarmparasitten hos dem som har den. Treffsikkerheten var på 88 prosent for LED-mikroskopi og 89 prosent for hurtigtesten.

Begge tester hadde såkalt høy spesifisitet, på hele 99 prosent. Det betyr at det få som ikke har mikroben som får feilaktig positivt utslag.

– Dette er en stor forbedring i forhold til dagens tilgjengelige metoder i fattige land. LED-mikroskopi for å påvise cryptosporidium er en billig og god metode og er enkelt å integrere med allerede eksisterende infrastruktur for tuberkulosediagnostikk i lavinntektsland.

– Der LED-mikroskop ikke er tilgjengelig, kan hurtigtesten være et godt alternativ, sier Hanevik.

Viktig å teste under virkelige forhold

– Vanlige mikroskopiske metoder for å påvise cryptosporidium har dårlig sensitivitet og spesifisitet og er lite i bruk, forklarer forskeren.

Kurt Hanevik forteller også at testegenskaper vanligvis blir undersøkt i studier i høyinntektsland eller under idealiserte forhold.

– Både sensitivitet, spesifisitet og praktisk gjennomførbarhet bør imidlertid undersøkes «på bakken». Det vil si i typiske helseinstitusjoner i lavinntektsland som behandler de barna som har størst forventet nytte av behandling, sier han.

Referanse:

Øystein H. Johansen mfl.: Performance and operational feasibility of two diagnostic tests for cryptosporidiosis in children (CRYPTO-POC): a clinical, prospective, diagnostic accuracy study. Lancet Infectious Diseases, 2020. Doi.org/10.1016/S1473-3099(20)30556-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

• 

  Flere dør av hjerte- og karsykdommer mange år etter kompliserte svangerskap

• 

  – Det har ikke blitt større politisk avstand mellom kjønnene

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.