Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Forskere har avdekket den genetiske sammensetningen til viruset SARS-CoV-2, som forårsaker covid-19. Det har gjort en vaksine mulig på rekordtid.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Slik virker den nye koronavaksinen
Nylig meldte Pfizer at de har en koronavaksine som er 90 prosent effektiv. Vaksinen er en såkalt mRNA-vaksine, men hva slags teknologi er dette og hvordan virker den?
– Det som er nytt med denne vaksinen, er at den jobber gjennom genetisk kode. I praksis betyr det at vaksinen instruerer kroppen til selv å lage små, nøye utvalgte deler av viruset.
– Deretter utvikler du antistoffer mot viruset som forårsaker covid-19, forteller forsker Sven Even Borgos i Sintef.
Han leder en strategisk satsing i Sintef på medisinsk mRNA-teknologi og har store forhåpninger til at en slik vaksine vil fungere svært godt.
mRNA er en arbeidskopi av DNAet vårt
Bokstavene i mRNA står for messenger ribonucleic acids, som er en del av kroppens egne livsprosesser. mRNA kan beskrives som en «arbeidskopi» av DNAet vårt.
mRNA består av fire komponenter som forkortes A, U, C og G. Rekkefølgen leses av cellene som bokstaver i en oppskrift når de skal lage proteiner.
Ideen bak å lage medisiner basert på mRNA er å gi kroppen en syntetisk framstilt arbeidskopi av DNAet vårt eller annen kode vi ønsker å lese.
Slik kan kroppen selv lage viktige proteiner som den mangler og som dermed gir sykdom.
Forsker Sven Even Borgos i Sintef leder en stor satsning på mRNA-teknologi.(Foto: Sintef)
– Årsaken til at mRNA-medisiner kan være så effektive, er at de fungerer på samme måte som genene våre. Teknologien er relativt ny, men spås en lysende framtid. Fra før er blant annet Sintef med i et stort EU-prosjekt der det utvikles en medisin mot arvelig brystkreft basert på samme metode, forklarer forskeren.
mRNA som behandling av sykdom har store muligheter innen en rekke felter, for eksempel hjerte-karsykdommer, nevrologiske lidelser og stoffskiftesykdommer.
Da instrueres kroppen til å lage de proteinene som mangler eller er defekte.
Verdens oppmerksomhet ble for alvor rettet mot fagfeltet da det ble klart at mRNA også egner seg til å fremstille vaksiner – for eksempel mot viruset SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen covid-19.
Nøkkelen ligger i virusgenene
For å lage den syntetiske mRNA-delen må forskerne først ha selve DNAet som de skal lage arbeidskopien fra. De må også ha et enzym som både kan lese DNA-koden og deretter lage arbeidskopien.
– Dette høres avansert ut, men er en av de helt sentrale prosessene i alt liv, sier Borgos.
Så snart gensammensetningen til et nytt virus er kartlagt, kan forskerne kode de viktige delene av det inn i et syntetisk mRNA. Deretter blir det tilført kroppen i en vaksine, i dette tilfellet mot covid-19.
Han forklarer at kroppen bruker mRNA-bruksanvisningen til å lage et nytt protein, som er tilstrekkelig likt utvalgte deler av viruset. Immunforsvaret reagerer på disse nye proteinene, men utvikler sin beskyttende respons uten fare for infeksjon.
Annonse
Dermed er kroppen klar for å bekjempe viruset når det kommer.
Rekordraskt vaksineløp
Fordelen med å lage en vaksine med denne metoden er at det går svært raskt.
I tradisjonell vaksineutvikling finner forskerne først et sykdomsfremkallende virus eller deler av det. Så isoleres det og gjøres mer eller mindre inaktivt. Deretter injiseres det i kroppen for å skape en immunrespons.
Strategien har virket helt siden slutten av 1700-tallet da den første koppevaksinen ble til.
Men metoden er tidkrevende og kan ta opptil ti år, inkludert testing.
Ved å lage fullsyntetiske mRNA-vaksiner er veien til målet mye raskere, noe Pfizer og BioNTech nå har vist i praksis.
Utfordringen er blant annet å se om den virker like godt på alle, gir varig immunitet og å få distribuert den til mange nok.
En spesiell utfordring blir at denne vaksinen må lagres i 70 minusgrader for ikke å bli ødelagt.
Hva med den koronasyke minken?
Mange har fått med seg at det har dukket opp koronasyke mink i Danmark. Dette er ikke helt uventet, siden dyreslekten som mink tilhører, har spesielt lett for å motta luftveisvirus fra mennesker.
Annonse
De danske myndighetene ønsket først å avlive all oppdrettsmink, og de som har hatt kontakt med de smittede dyrene, er satt i karantene.
Det antas at minken er smittet fra mennesker med covid-19. Deretter har den smittet tilbake til mennesker. Under oppholdet på «mellomstasjonen» mink vil viruset kunne mutere mye raskere og på andre måter enn i mennesker. I verste fall kan det føre til virusvarianter som ikke dekkes av vaksinene som forskerne nå utvikler.
Vi øyner et håp nå
– Etter snart et år med covid-19 i verden er konsekvensene allerede enorme. Når Pfizer og BioNTech rapporterer 90 prosent vaksineeffektivitet med sin mRNA-baserte vaksine, er dette bedre enn de fleste torde håpe. Det øker også troen på de andre mRNA-vaksinene under utvikling, sier Borgos.
– Selv om noe testing fortsatt gjenstår, er det grunn til optimisme nå. Dersom dette lykkes, har forskerne og den farmasøytiske industrien sammen vist en kapasitet til å bringe ny, avansert teknologi ut til verden i et omfang og med en hastighet vi aldri før har sett, sier han.
