Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Rundt en femtedel av nordmenn sliter nemlig med forstoppelse, magesmerter, løs mage eller luftproblemer.
Rundt en femtedel av nordmenn sliter nemlig med forstoppelse, magesmerter, løs mage eller luftproblemer.

En million nordmenn har vondt i magen. Hva hjelper?

PODCAST: Mange nordmenn lider unødvendig av irritabel tarm. – I våre studier blir nitti prosent bedre etter avføringstransplantasjon, sier forsker Trygve Hausken.

– Jeg tror at pasienter med irritabel tarm må være de som oftest oppsøker alternativ medisin. Mange av dem får jo ingen hjelp av helsesystemet, forteller Trygve Hausken ved Universitetet i Bergen, .

Han er gastroenterolog, det vil si at han jobber med sykdommer i mage og tarm.

I den nyeste episoden av podcasten UiB Popviten forteller Hausken om folkesykdommen vondt i magen.

Rundt en femtedel av nordmenn sliter nemlig med forstoppelse, magesmerter, løs mage eller luftproblemer. Og mange av dem er ikke klar over at det finnes gode behandlingsalternativer.

Redde for kreft

– I første omgang er læring en viktig del av behandlingen. Mange av pasientene frykter at de har en alvorlig sykdom, og de er særlige redde for kreft. Å utelukke det kan være behandling i seg selv, forteller Hausken.

Deretter er den såkalte lav-FODMAP-dietten i dag den foretrukne behandlingen.

– Denne dietten handler om å unngå de tungt fordøyelige karbohydratene som finnes i for eksempel kål, løk og bønner. I våre studier blir sytti prosent bedre av et slikt kosthold. Men dietten kan være komplisert å følge, så vi anbefaler opplæring før man går i gang, sier Hausken.

Transplantasjon av avføring

De siste årene har Hausken og kollegene arbeidet med såkalt fekal transplantasjon mot irritabel tarm. Det vil si at de transplanterer sunne tarmbakterier fra én pasient over til en annen.

– Vi putter rett og slett bakteriene der vi vil ha dem, enten via munnen eller via endetarmen. Da ser vi at nitti prosent av pasientene blir bedre. Og dette er verstingene, de som ikke noe annet har fungert for, forteller Hausken.

Men selv om forskningsmiljøet ved Universitetet i Bergen har hatt fantastiske resultater, har lignende studier i for eksempel Danmark gitt ingen eller motsatt effekt.

– Vi tror at valg av donor er veldig viktig. Det er mye vi ikke vet ennå om betydningen av bakteriene i tarmen. Det er mulig at man kan overføre helt andre sykdommer også. Kanskje finnes det for eksempel en angstbakterie i tarmen, sier han.

I episoden «Mageplager» kan du høre mer om lav-FODMAP-dietten, fekal transplantasjon og om den nyeste forskningen på kommunikasjon mellom hjernen og tarmen.

Hør episoden her:

Powered by Labrador CMS