465 mennesker på en innendørskonsert med alkohol, dans og sang under koronapandemien.

Det kan høres farlig ut, men det ser det – under de rette omstendighetene – ikke ut til å være.

I en ny spansk studie som er publisert i tidsskriftet The Lancet Infectious Diseases, har en gruppe forskere invitert 465 mennesker i Barcelona til innendørskonsert som ble gjennomført med spesielle koronaforholdsregler. Det vil si:

• Alle de 465 konsertgjengere fikk en hurtigtest før konserten
• De hadde N95-masker, som er litt bedre enn de «vanlige» munnbindene, under hele konserten
• Konserten ble gjennomført i et lokale med gode ventilasjonsforhold
• Til gjengjeld fikk deltakerne lov til å synge og danse, og det var ingen avstandskrav

8 dager etter konserten tok alle en PCR-test. Ingen av testene var positive.

De heldige konsertgjengerne ble sammenlignet med en mindre heldig kontrollgruppe på 495 som også møtte, fikk en hurtigtest, men ble så rendt rett hjem.

Da kontrollgruppen fikk tatt en PCR-test åtte dager senere, var to av dem positive.

Dermed viser det første randomiserte forsøket at en innendørskonsert, under de rette forholdene, ikke ga økt risiko for smitte.

Det bør være gode nyheter for kulturlivet. Eller?

– Jeg synes at studien er litt skuffende, forteller pandemiforsker Lone Simonsen.

Resultater som forventet

Studien er i og for seg godt gjennomført. Designet er godt, og resultatene er solide. Det påpeker Simonsen, som er professor i folkehelsevitenskap ved Roskilde Universitet.

Men studien er for liten, og omstendighetene under konserten for ideelle og kontrollerte til at vi kan overføre resultatene til virkeligheten, mener hun.

– Resultatene er som forventet når det er få deltakere som har negative tester, og smittetrykket er lavt, mener Simonsen.

Den spanske studien ble dessuten gjennomført 12. desember 2020, da det var lite smitte i Barcelona. Det var bare 221 smittede per 100 000 innbyggere.

Vi må ha flere og større studier

465 konsertgjengere er veldig langt fra Roskilde-festivalen, med flere dagers fest, eller en full fotballstadion.

Kunnskap om slike arrangementer krever mange flere og mye større studier:

– Jeg vil gjerne se 100 slike studier eller noen med 5000-10 000 deltakere, påpeker Simonsen.

En superspreder kan endre alt

Simonsen har være interessert i effekten av superspredere, og sammen med kolleger fra Niels Bohr Institutet har hun påvist at sjeldne superspreder som står for store smitteutbrudd.

– Superspredning har mye å si for viruset. Det er omkring 10 prosent av de smittede som er superspredere. De sørger for det meste av smitten. Og en stor begivenhet gir ideelle forhold, sier Simonsen.

Når vi bare har den lille spanske studien å forholde oss til, og smittetrykket er lavt, er det ifølge Simonsen ikke overraskende at det har vært noen superspredere i publikum.

– Men hva om det var en superspreder der – hvordan kunne smitten spre seg under de konkrete forholdene? Det er spørsmålet. Det er derfor at jeg ønsker meg mange flere slike studier, eller ett i mye større skala, sier pandemiforskeren.

Arrangementet var urealistisk

En annen detalj som gjør omstendighetene rundt den nye studien «urealistiske», er at alle de 465 i publikum fikk en hurtigtest i døren.

– Det er en viktig detalj, for det ville være ideelt å bruke hurtigtester på den måten. Men i Danmark er regelen at man har koronapass hvis man kan påvise en negativ test som er mindre enn 72 timer gammel. Så det er en annen situasjon. Da vil flere smittede smette inn, påpeker Simonsen:

– Men ville det ikke være lurt med tester i døren til arrangementer?

– Ideelt sett er det bedre. Men det er både dyrt og vanskelig. Og det er ikke opplagt hvem som skal betale for det. Men det er nettopp det som gjør studien litt urealistisk, mener Simonsen.

9 av 10 i publikum ville gjøre det igjen

Forskerne som står bak studien, påpeker også at de nødvendige forbeholdene som ble tatt i Barcelona, kan være dyrt for mange mindre konsertsteder.

Forskerne skriver også at «tester av tusenvis av mennesker, få timer før et stort arrangement, gir logistiske utfordringer».

Men en ting er smitterisikoen, en annen er hvordan det oppleves å gå på konsert med maske og under oppsyn av forskere. Det spurte forskerne også om, og her var publikum egentlig ganske fornøyd.

I et spørreskjema var gjennomsnittstilfredsheten med konserten 8,6 av 10. Mer enn 9 av 10 av gjestene var villige til å gjøre det igjen.

Kjempefest i Liverpool og Eurovision i Rotterdam

Det blir nå gjennomført lignende forsøk andre steder.

Men risikoen er avhengig av det generelle smitte- og vaksinasjonsbildet.

I Leipzig i Tyskland gjennomførte en gruppe forskere i august 2020 en innendørskonsert med 1200 deltakere. Konserten ble gjennomført med gode ventilasjonsforhold, masker og andre hygieneprotokoller.

Forskerne konkluderte med at risikoen var «lav til veldig lav». Forskningen er fortsatt ikke fagfellevurdert, og må derfor leses med forbehold.

I forbindelse med det nederlandske Melodi Grand Prix har forskere fra 18. til 22. mai i år nettopp gjennomført i alt 10 konserter med 3500 personer i publikum, alle med en negativ koronatest, ifølge sciencemag.

Konsertene, som bestod av 9 prøveshow og det offisielle showet, ble gjennomført i Rotterdam i Nederland. Deltakerne fikk nyte showet uten munnbind og uten avstandskrav. Resultatene er ikke publisert.

Britiske myndigheter rullet i april og mai i år ut et stort eksperiment for å se hvordan man kan avvikle større begivenheter på en trygg måte.

Over 2 dager ga de 6000 festglade mennesker i Liverpool «lov til» å stå tett, drikke, danse og feste uten munnbind eller avstandskrav. Deltakerne måtte ha en negativ koronatest som høyst var 24 timer gammel for å bli sluppet inn.

Det har senere blitt funnet 9 smittetilfeller blant deltakerne, ifølge BBC. Det er ikke utarbeidet noen vitenskapelig artikkel om arrangementet enda.

Referanse:

Boris Revollo mfl.: Same-day SARS-CoV-2 antigen test screening in an indoor mass-gathering live music event: a randomised controlled trial. The Lancet Infectious Diseases, 2021. DOI: 10.1016/ S1473-3099(21)00268-1

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.