– Etter hvert som flere og flere unge mennesker har gode resultat av kreftbehandling, mener vi det er riktig for livskvaliteten at kvinner beholder evnen til å få barn, sier Tom Tanbo til forskning.no.

Den effektive kreftbehandlingen har nemlig en komplikasjon. Cellegiften kan ødelegge eggstokkene.

• Les også: Kan kvinner få barn etter kreftbehandling?

Tanbo er professor II ved Oslo universitetssykehus og en av legene bak de første norske inngrepene som tar tak i dette problemet.

Fikk friske, velskapte barn

To unge kvinner med lymfekreft fikk fjernet den ene eggstokken. Vev fra eggstokkene ble frosset ned.

Så, når kvinnene var friske etter kreftbehandlingen, ble dette vevet tint opp igjen og transplantert tilbake inn i den andre eggstokken.

Eggene i denne eggstokken var ødelagt av behandlingen, men det transplanterte vevet frigjorde egg. Begge kvinnene fikk velskapte, friske barn.

Ikke for alle

Metoden har riktignok begrensninger. Ikke alle kreftformer egner seg like godt for denne behandlingen.

– Vi må være sikre på at eggstokken vi tar ut, ikke inneholder ondartede celler. Gjør den det, kan vi risikere at vi transplanterer kreften tilbake inn i pasienten igjen, understreker Tanbo.

Det er særlig levkemi og andre kreftformer som kalles systemiske, altså slike som sprer seg raskt via blodet gjennom hele kroppen, som også kan spres til blant annet eggstokkene.

Føre var

Likevel tar legene nå vare på eggstokkvev fra disse pasientene også bare de er unge nok – under 25 år.

– Da har de ennå mange år foran seg hvor det kan bli aktuelt å få barn. I en så lang tidsperiode har vi et visst håp om at medisinske framskritt skal gjøre det mulig å fjerne eventuelle kreftceller før vevet transplanteres tilbake, sier Tanbo.

Bioteknologiloven endret

Det første inngrepet av denne typen ble gjort i Belgia i 2004 av legen Jaques Donnez. Samme år ble bioteknologiloven endret i Norge, slik at inngrepet ble lovlig også her.

– Inngrepet var ikke spesielt kontroversielt før den tid heller, men loven hadde rett og slett ikke tatt høyde for behandlingen, understreker Tanbo.

Aldersgrense

I januar 2004 ble så de første vevsprøvene hentet ut fra norske kvinner som fikk kreftbehandling. Uansett kreftform må kvinnene være under 35 år gamle.

• Les også: Færre misdannelser med eldre mødre

– Hos eldre kvinner er det større risiko for kromosomfeil i eggene og færre egg i eggstokken. Derfor må vi sette denne grensen, sier Tanbo.

Vevsprøver kan hentes ut flere steder

Inngrepet kan gjøres også på universitetssykehus andre steder i landet. Hele den ene eggstokken hentes ut og legges på is.

Nedkjølt til like over frysepunktet sendes den med budtjeneste og rutefly til Oslo universitetssykehus.  Her må den være framme innen 24 timer for at ikke vevet skal bli ødelagt.

– Som regel får vi vevet innen få timer, selv når det kommer fra Universitetssykehuset i Tromsø, sier Tanbo.

Kritisk nedfrysing

På laboratoriet ved avdeling Rikshospitalet blir det skåret flere snitt av eggstokken. Snittene er kvadratiske, omtrent fem centimeter langs hver side og en millimeter tykke.

Så blir snittene frosset ned. Dette er den mest kritiske delen av prosessen. Her kan legene dra nytte av rundt tretti års erfaring med kunstig befruktning på nedfrosne egg.

– Det er viktig å trekke mesteparten av vannet ut av vevsprøven før den fryses. Vannet danner iskrystaller. Krystallene nærmest skjærer i stykker cellene, forklarer Tanbo.

Trekker ut mesteparten av vannet

Vannet trekkes ut ved at vevsprøvene vaskes i et spesielt stoff. Likevel – ikke alt vann kan fjernes.

– Hvis cellen tørkes helt ut, ødelegges den også, understreker Tanbo.

Det samme stoffet som fjerner mesteparten av vannet, virker også som en slags frostvæske når vevet kjøles videre ned.

Lang holdbarhet

Nedfrysingen skjer først langsomt til tretti minusgrader, så fortere ned til 150 minusgrader. Til slutt legges vevsprøvene i flytende nitrogen, som holder 196 minusgrader.

– Her kan det oppbevares nærmest i det uendelige. Vi må bare passe på å etterfylle flytende nitrogen, for det fordamper langsomt, sier Tanbo.

Kikkhullskirurgi

Når vevet skal brukes, tines det raskt opp igjen. Så er kvinnen klar for å få sine egne vevsprøver transplantert tilbake.

Inngrepet er en type kikkhullskirurgi. Legene går inn med en slange gjennom et lite hull på magen. Eggstokken åpnes på langs. En eller flere vevsprøver legges inn, og eggstokken lukkes igjen.

– Det er ikke kritisk akkurat hvor i eggstokken vevsprøvene legges inn, sier Tanbo.

Få velger inngrepet

Siden bioteknologiloven åpnet for slike inngrep i Norge, er slike transplantasjoner bare gjort to ganger. Likevel – hele 164 vevsprøver er tatt.

De fleste blir aldri brukt. Bare 3,7 prosent av kvinnene som har tatt vevsprøver, ønsket transplantasjon. Bare en tredjedel av disse – to stykker – oppfylte altså kravene for å få gjort inngrepet, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Acta Obstretricia et Gynecologica Scandinavica.

• Les også: Fjerning av eggstokker gir økt dødelighet

Studien drøfter mulige årsaker til det lave tallet. Noen av kvinnene kan ha blitt for gamle, andre har kanskje ikke ønsket å bli gravide.

Noen har ingen partner, eller det kan ha gått for kort tid fra vevet ble hentet ut til at kvinnene ennå har ønsket å få barn.

Befruktning uavhengig av inngrepet?

Det kan også hende at noen faktisk har blitt gravide uten transplantasjon. Eggstokkene har i så fall klart å produsere egg på naturlig vis, selv etter de harde cellegiftkurene.

Hvordan kan legene være sikre på at det ikke har skjedd også for de to barna som er født etter transplantasjon? Er det sikkert at det transplanterte vevet var opphav til eggene?

– Denne diskusjonen gikk også etter at Jaques Donnez hadde gjort det første slike inngrepet i Belgia i 2004, sier Tanbo.

Stor forskjell før og etter inngrepet

Ett av de to norske tilfellene gjør en slik forklaring usannsynlig. Der ble det brukt kunstig befruktning utenfor livmoren, fordi mannens sædkvalitet var dårlig.

– De to første forsøkene ble gjort før transplantasjonen. Da oppnådde vi ikke befruktning, til tross for at eggstokken på normalt vis ble stimulert til eggløsning med hormoner, forteller Tanbo.

Ett år senere, etter transplantasjon, klarte derimot legene å hente ut flere egg og befrukte dem kunstig. Resultatet ble altså et vellykket svangerskap.

Selv om ikke mange kvinner velger å få transplantert inn vev fra eggstokken etter kreftbehandling, mener Tanbo at det er viktig å tilby muligheten. For dem det gjelder, kan det være svært viktig å få barn.

Kunstig befruktning i mus

I framtida kan nye teknologier også være aktuelle. En mulighet er å transplantere vevsprøvene inn i mus. Musene er genetisk endret slik at immunsystemet deres ikke slår ut de artsfremmede vevsprøvene.

Så gjøres prøverørsbefruktning i musene, og det befruktede egget settes tilbake i livmoren til kvinnen.

– Én fare med denne metoden er at eggene kan infiseres med en bestemt sykdom som musene kan ha. I denne sykdommen kommer en bestemt type proteiner kalt prioner inn i det befruktede egget. Prioner er også kjent fra sykdommen kugalskap, forteller Tanbo.

Innkapsling i glass

En annen teknologi vil erstatte nedfrysing av vevet med en slags innkapsling i glass. Det kalles vitrifisering.

– Da unngår vi problemet med isdannelse. Denne metoden er ennå ikke forsøkt på større vevsbiter, men kan bli en mulighet i framtida, sier Tanbo.

Referanse:

Tom Tanbo m.fl.:  Autotransplantation of cryopreserved ovarian tissue after treatment for malignant disease – the first Norwegian results, 14. Juli 2015,DOI: 10.1111/aogs.12700, sammendrag.