- Døden er en prosess man kan reversere, sier hjerte-lungeredningforsker Kjetil Sunde.

Antallet personer som overlever en hjertestans øker, blant annet fordi flere starter hjerte-lungeredning tidlig.

forskning.no-leseren Daniel har sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Kan man starte hjertet uten hjertestarter? Altså bare med brystkompresjon?

Det er mulig

- Ja, hvis årsaken til hjertestansen ikke er selve hjertet, svarer Sunde.

Han er professor i intensivmedisin ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for Anestesiologi, og har i mange år forsket på hjerte-lungeredning.

Hvis hjertestansen skyldes oksygenmangel, for eksempel ved drukning eller kvelning, kan hjerte-lungeredning få igang hjertet, forklarer han.

- Ikke i alle tilfeller, men i noen, legger professoren til.

Flimrende hjerte

Hjerte-lungeredning, også kalt HLR, består i å gjøre tredve brystkompresjoner fulgt av to innblåsinger med munn-til-munn metoden.

Når hjertet er den direkte årsaken til hjertestansen, for eksempel etter et hjerteinfarkt eller ved hjerterytme-forstyrrelser, kan ikke hjertet startes med kompresjoner.

- I slike tilfeller vil det oppstå en annen type hjertestans, hvor hjertet flimrer uten at det pumper blod. Et elektrisk sjokk fra en hjertestarter er da det som kan få hjertet til å pumpe blod igjen, forteller Sunde. 

Kompresjoner er alltid viktig

Selv om man står i en situasjon hvor det trengs en hjertestarter, er det veldig viktig å starte HLR med en gang, i tillegg til å ringe 113. 

Det er fordi brystkompresjonene kan holde hjerne og hjerte under kontroll i påvente av hjertestarteren.

- Døden er en prosess man kan påvirke. Du har et vindu på fire-fem minutter hvor du kan reversere dødsprosessen, sier Sunde.

Det er hjernen han snakker om. Når kroppen har normal temperatur kan hjernen klare seg opp til fem minutter uten oksygen.

Oksygen transporteres til hjernen via blodet, så når hjertet har stoppet får hjernen gradvis økende oksygenmangel. 

Med brystkompresjoner pumpes blodet manuelt rundt i kroppen, og Sunde forteller at med riktige kompresjoner kan man komme opp i førti prosent av normal blodsirkulasjon.

Anbefaler innblåsinger

forskning.no skrev tidligere i år om en kampanje i England som fokuserer på at det det er kompresjonene som er viktige, og at innblåsingene kan droppes. 

• Les mer her: Britene vil droppe munn-til-munn 

I artikkelen står det blant annet at det er mye færre som starter med hjerte-lungeredning på fremmede i England enn i Norge, og at denne kampanjen derfor er rettet mot folk som kvier seg for å starte HLR.

- Hvis man av en eller annen grunn er usikker på munn-til-munn metoden, er det mye bedre å bare gjøre brystkompresjoner enn å ikke gjøre noenting, sier Sunde.

Selv om kompresjonene er viktigst, er det også viktig å lære munn-til-munn.

- Når årsaken er oksygenmangel, som ved drukning eller ved hjertestans hos barn, er innblåsinger absolutt viktig fordi oksygeninnholdet i blodet allerede er kritisk lavt.

- Derfor sier vi at det er viktig å lære munn-til-munn metoden, ellers vil vi ofte ikke kunne redde bevisstløse med oksygenmangel, sier Sunde. 

Ingen hjertestart uten flimmer

Hjertestarter heter defibrillator på fagspråket. 

Ordet defibrillator kommer av ordet fibrillere, som betyr at hjertet står og flimrer på grunn av elektrisk kaos, og dermed ikke greier å pumpe blod.

Det man gjør med en hjertestarter, eller defibrillator, er å bryte fibrilleringen, altså flimringen, for å få tilbake en normal hjerterytme.

I tillegg til å holde hjernen med oksygen har kompresjonene en viktig funksjon for et flimrende hjerte som venter på en hjertestarter.

- I de tilfellene hvor hjertet har en flimrende rytme sørger brystkompresjonene for at hjertet beholder denne rytmen så hjertestarteren har noe å jobbe med når medisinsk personell kommer, forteller Sunde.

Takk grisen for det

- I Oslo, Stavanger og Tromsø har vi doblet overlevelsen ved hjertestans de siste ti-femten årene, det er mye på grunn nyere forskning, og enklere retningslinjer, sier Sunde.

Mye av dette kan vi takke grisen for.

Forskningen på HLR inkluderer nemlig dyreforsøk, ofte med gris.

- Anatomien hos gris er ganske lik mennesker, så vi lærer mye av de, sier Sunde.

Han presiserer at de etiske retningslinjene for dyreforsøk ligger til grunn, som i all forskning her i landet hvor dyr er involvert.

Myter om HLR

Det finnes endel myter om hva vi skal og ikke skal gjøre i en nødsituasjon. Sundes svar gir en følelse av at det enkle også er det beste når det gjelder hjerte-lungeredning

 Er det bare medisinsk personale som kan bruke hjertestartere?

- Alle kan bruke en hjertestarter. Når du åpner den eller slår den på begynner den å prate. Du får enkle instruksjoner, og det er bare å følge disse, svare Sunde.

 “Legg personen på rygg” heter det når man skal utføre HLR, men man hører også at man ikke skal flytte på skadede? 

- I en hjertestanssetting er jo pasienten død, og da kan man ikke gjøre så mye galt. I verste fall forblir pasienten død, svarer Sunde.

 Er det forskjell på voksne og barn i HLR-rådene?

- Det var et råd tidligere om ulik HLR på barn og voksne, men det  gjelder ikke nå lenger. Nå gjelder rådet om tredve kompresjoner og to innblåsinger på alle.

 Må du være veldig sterk for å få til ordentlige hjertekompresjoner?

- Vi sier at man skal presse brystet fem-seks centimeter ned i en takt på 100-120 ganger per minutt. Bee Gees-hiten “Stayin’ alive” gir riktig takt.

Sunde medgir at kompresjoner over lengre tid er hardt arbeid.

- Men man klarer det utroligste når man må.

For mer informasjon om hjerte-lungeredning kan du besøke nettsidene til Norsk Resuscitasjonsråd (NRR).