Et vanlig antibiotikum som blir solgt under navnet clarithromycin, er mistenkt for å være farlig for folk med åreforkalking.
Både en dansk og en amerikansk studie har funnet en sammenheng mellom clarithromycin og overdødelighet blant pasienter med åreforkalking.
Men det er fortsatt ikke nok evidens for å advare mot det, mener Lægemiddelstyrelsen og europeiske EMA.
– Vi har sett på alle de studiene som er gjort om dette, og vi mener at det ikke er evidens for at stoffet har den uheldige langtidsvirkningen som forskerne mener å finne, sier Doris Stenver, som er overlege i Lægemiddelstyrelsen og det danske medlemmet av EMAs bivirkningskomité.
Christian Gluud er en av forskerne bak det danske CLARICOR-forsøket, som flere ganger har funnet en overdødelighet blant pasienter som har fått clarithromycin. Han stiller seg uforstående overfor myndighetenes vurdering. Lægemiddelstyrelsen burde ta faresignalene alvorlig, mener han.
– Lægemiddelstyrelsen og EMA har lenge vært altfor avslappet i denne saken. Myndighetene burde i det minste iverksette forsøk som undersøker bivirkningene, sier Gluud, som er leder av Center for Klinisk Interventionsforskning ved Rigshospitalet.
Han angrer ikke at han har uttalt seg til videnskab.dk om saken.
– Jeg synes det er på tide at pasientene blir informert. Når Lægemiddelstyrelsen ikke vil informere om at det kan være en risiko forbundet med å ta clarithromycin, må vi legge fram funnene våre. Så får det være opp til legen og pasienten å vurdere om de vil bruke clarithromycin, sier Gluud.
Studiene er ikke gode nok
Lægemiddelstyrelsen mener det ikke finnes noen biologisk forklaring for at clarithromycin skulle kunne øke dødeligheten.
Selv om danske forskere har publisert en studie som indikerer at clarithromycin kan være forbundet med oksidativt stress, en tilstand som er forbundet med en dårlig helse, er det ikke nok.
Hovedårsaken til at den danske Lægemiddelstyrelsen ikke vil advare mot clarithromycin til pasienter med åreforkalking, er at EMAs bivirkningskomité ikke mener at kvaliteten på det danske og den amerikanske studien er god nok.
– Både den danske Claricor-studien og den amerikanske FDA-studien har noen metodemessige begrensninger. Det er interessante studier, men de er bare hypotesegenererende. De gir ikke bevis for noe, sier Doris Stenver.
Flere grunner til ikke å advare
Ifølge Lægemiddelstyrelsen er det flere grunner til at studiene ikke kan brukes som grunnlag for å legge til en advarsel på innleggssedlene:
1) Forskerne har ikke justert for multiplisitet
I den danske studien analyserer forskerne data for å finne dødsfall blant pasienter som enten har fått clarithromycin eller placebo.
I den forbindelse leter de etter flere forskjellige sammenhenger. Men jo flere ting man leter etter i dataene, desto større risiko er det for at det man finner, er tilfeldig, sier Anne Louise Svendsen, som er statistiker i Lægemiddelstyrelsen.
– Når man tester for flere ting, vil det på ett eller annet tidspunkt være noe som stikker seg ut. Derfor er studien bare egnet til å generere hypoteser. Det er ikke konfirmativ, sier Svendsen.
På bakgrunn av den danske studien har man altså bare en hypotese om at clarithromycin kan medføre plutselig død, mener myndighetene. Hypotesen må undersøkes nærmere før man kan utlede en årsakssammenheng.
2) Det har ikke vært en komité tilknyttet
Når man utfører kliniske studier, skal kvalitet og resultat kontrolleres av en komité som består av upartiske forskere.
CLARICOR hadde en slik komité i den første studien, som var en 2,6 års oppfølging på pasienter som enten hadde fått clarithromycin eller placebo. Men i senere studier, der forskerne fulgte opp i pasientene etter 6 og 10 år, var det ikke det.
– En slik komité er en form for kvalitetssikring. For å øke kvaliteten på studien og de resultatene man presenterer, må man ha upartiske eksperter koblet til, sier Doris Stenver.
3) Amerikansk studie er heller ikke god nok
Heller ikke den amerikanske studien, som er gjennomført av forskerne fra det amerikanske legemiddelverket, FDA, lever opp til EMAs standard.
– Clarithromycin er et viktig legemiddel som redder folks liv ved å bekjempe infeksjoner. Derfor er det viktig at man ikke legger til opplysninger i innleggsseddelen hvis det ikke er nok evidens for dem. Det må være solid evidens for de opplysningene vi gir før vi bringer et legemiddel i miskreditt, sier Doris Stenver.
– Men det er jo en mistanke om at clarithromycin kan øke dødeligheten. Hvorfor kan dere ikke bare anbefale at legene bruker et annet antibiotikaprodukt enn clarithromycin til pasienter med åreforkalking?
– Man kan ikke alltid bare bruke et annet produkt. I noen tilfeller kan man bare bruke clarithromycin. Dessuten er det ikke noe som rokker ved det faktum at det fortsatt er flere fordeler enn ulemper ved å bruke produktet, sier Stenver.
– Andre midler er like gode
Hans Jørn Kolmos, som er professor i klinisk mikrobiologi ved Syddansk Universitet, var med på å lage CLARICOR-studien, som i flere omganger har funnet en overdødelighet blant pasienter med åreforkalking som har tatt clarithromycin i 14 dager.
Han avviser at det er fare forbundet med å advare mot clarithromycin. De aller fleste infeksjonene kan man like godt bekjempe med en annen type antibiotika, sier han.
– Vi har en masse andre antibiotika av typen makrolider, som man i de aller fleste tilfellene kan bruke i stedet for clarithromycin. De har samme gode virkning, sier Kolmos.
– Jeg kan selvfølgelig ikke avvise at det kan være enkelte situasjoner der man må bruke clarithromycin, men vi sier jo heller ikke at man skal forby stoffet. Vi oppfordrer bare om at man er påpasselig.
– Myndighetenes svar er en bortforklaring
Hans Jørn Kolmos understreker at han og kollegene ikke er ute etter å få clarithromycin tatt helt ut av bruk. Men de mener at myndighetene bør opplyse om at det kan finnes en risiko ved bruken.
– Jeg er helt enig i at man ikke skal bringe et legemiddel unødig i miskreditt, men vi har altså to grundige studier som viser at det kan være overdødelighet forbundet med stoffet. Da mener jeg at man bør være påpasselig.
Han avviser myndighetenes kritikk av CLARICOR-studien, som var et randomisert forsøk med over 4000 deltakere.
– Det er ikke mye man kan kritisere CLARICOR for, og FDAs studie er også gjennomført helt etter boken. Legemiddelstyrets kritikkpunkter er ikke en valid vitenskapelig vurdering. Jeg synes ikke de har gitt en faglig velbegrunnet forklaring. Det svaret de har gitt deg, bærer mest av alt preg av å være en bortforklaring, sier Kolmos.
Christian Gluud, Hans Jørn Kolmos og kolleger, blant annet fra Sverige, arbeider fortsatt for å finne en forklaring på hvordan clarithromycin kan øke dødeligheten blant pasienter med åreforkalking.
De håper at de med tiden kan overbevise legemiddelmyndighetene om at det er risiko forbundet med bruken av legemiddelet.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
