I alt 28 leger med spesialisering i gynekologi har deltatt i den nye studien, der kikkhullsoperasjoner er gjort på simulator. 

Anne Veddeng og kolleger har undersøkt hvordan legene takler kirurgi etter trekvart døgn på vakt.

Veddeng er selv overlege og spesialist i gynekologi og fødselshjelp ved Kvinneklinikken. Hun legger ikke skjul på at det er vanlig at norske gynekologer er på jobb i nærmere 20 timer i strekk.

Legenes lange vakter har blitt kritisert, og forskning viser at legene blir slitne og ukonsentrerte av nattarbeidet. 

• Les også: Tømmermenn av nattarbeid

- Vi mente det var behov for å se om dagens vaktordning for gynekologer har konsekvenser for kvaliteten på øyeblikkelig hjelp-kirurgi. Tidligere resultater på feltet er motstridende, og gjelder for lengre vakter enn de har nå, påpeker Veddeng til forskning.no.

- Resultatene våre viser at det ikke er holdepunkter for at vaktordningen for gynekologene utgjør en trussel mot pasientsikkerheten ved norske sykehus, fortsetter hun.

Studien er så langt ikke publisert i noe tidsskrift.

- Blir trøttere

I studien utførte legene et alvorlig hasteinngrep på simulator i et eget øvingsrom ved Kvinneklinikken.

Operasjonen ble utført mellom 7 og 9 om morgenen, rett etter at legene hadde gått av en 17,5 timers vakt.

Gynekologene som hadde vært på den lange vakten, utførte inngrepet like bra som etter en natts vanlig søvn.

- Vi skal imidlertid være veldig bevisste på at vi blir trøttere etter å ha jobbet såpass lenge, mener Veddeng.

Realistisk simulator? 

Kirurgene ble bedt om å gjøre det samme inngrepet tre ganger rett etter hverandre: Fjerning av eggleder som følge av et blødende svangerskap utenfor livmor. Dette er et av de mest alvorlige hasteinngrepene innen gynekologisk kirurgi.

På spørsmål om hvor realistisk en simulator er sammenlignet med et inngrep, svarer overlegen at de brukte en av de mest virkelighetsnære simulatorene som er laget hittil i gynekologisk kirurgi.

- Det har blitt allment akseptert å måle kirurgiske ferdigheter med kikkhullsimulatorer på dette feltet, sier Veddeng.

• Les også: Vaktlista avgjør behandling

- Bør berolige

Veddeng mener funnene bør være beroligende for de som er bekymret for pasientsikkerheten.

- Vi utførte studien nettopp fordi vi er opptatt av pasientsikkerhet, og fordi tilstedevaktene til gynekologer har vært lite undersøkt.

Innad i fagmiljøene er det ikke noen stor uenighet rundt dagens ordning med 17,5 timers vakter, ifølge forskeren.

- Men på lederplass i mediene er det blitt hevdet at disse vaktene utgjør en trussel mot pasientenes sikkerhet. Våre resultater støtter ikke disse påstandene, sier Veddeng.

Også legenes reaksjonstid og evne til planlegging ble undersøkt i studien.

- Reaksjonsevnen var lett redusert etter avsluttet vakt. Andre kognitive egenskaper var uendret, sier Veddeng. 

Tidligere studier har vist at det er større fare for feilvurderinger ved mindre alvorlige situasjoner og mer rutinepreget arbeid når man er litt trøtt.

- Det ser ut til å være andre mekanismer som slår inn når det gjelder akutte situasjoner, legger hun til. 

Pasientombud: - Ikke greit med 17 timer

Pasientombud Rune J. Skjærlaaen i Hordaland er blant kritikerne til sykehuslegenes lange vakter.

Han mener funnene til Veddeng og kolleger er dårlig egnet til å fastsette arbeidstidsbestemmelser, og at slike 17,5 timers lange vakter bidrar til å true pasientsikkerheten.

- Leger er også folk, de blir trøtte og slitne og belastningen kan bli veldig stor. Jeg synes ikke det er greit å være på jobb i 17,5 timer.

- Vaktene bør være kortere, det er i alles interesse å ha våkne og opplagte leger på jobb, sier Skjærlaaen til forskning.no. 

Kortere vakter? 

Mange arbeidstakere har langt kortere vakter enn gynekologer med tilstedevakt på sykehus. 

- Men 17,5 timers vakt er innenfor reguleringene i Arbeidsmiljøloven: 19 timer sammenhengende arbeid og 60 timers arbeidsuke. I EU har arbeidstiden siden 2009 vært begrenset til 13 sammenhengende timer og maksimalt 48 timers arbeidsuke, opplyser Veddeng. 

I blant annet England er det stor debatt om lengden på vaktene. 

• Les også: Doblet kreftrisiko ved langvarig skiftarbeid

- Redusert lengde betyr færre leger på dagtid når viktige utredninger av pasienter, inngrep og opplæring skjer. For å dekke opp for kortere nattevakter, må flere hjem og sove. 

- Kortere vakter vil innebære færre spesialister på dagtid, noe debatten i media ikke tar hensyn til, sier Veddeng.

- Som regel tid til hvile

I Norge har det vært et økende krav til at spesialister skal være tilstede på sykehusene hele døgnet.

-Det vil være negativt dersom vaktene blir så korte at overføring av viktig informasjon går tapt. Kontinuitet er viktig, og det taler for en viss lengde på vaktene, sier hun. 

Veddeng sier også at man som oftest har perioder med hvile i løpet av de 17, 5 timene på vakt.

Studien viser at gynekologene i snitt sover tre timer per tilstedevakt, som de har omtrent hver tiende dag og hver tredje helg. De jobber i vaktlag på tre.

- Det er viktig å begrense nattarbeid til akutte og alvorlige hendelser for å unngå å gjøre eventuelle feilvurderinger ved mer rutinepregede arbeid om natten, sier Veddeng.