Doktoravhandlingen min tar for seg bruk av bloddannende stamceller i kreftbehandling.

Bloddannende stamceller har evne til å lage alle typer modne blodceller. Man kan bruke både pasientens egne stamceller, eller stamceller fra en giver med samme vevstype.
 
Det dreier seg om to ulike behandlingsprinsipper. Bruk av stamceller fra et annet individ er en risikofylt prosedyre, men er samtidig den mest effektive behandlingen vi har for akutt blodkreft.

Bruk av egne stamceller er betydelig mindre farlig for pasienten, og foretrekkes som behandling hos mange pasienter med benmargskreft og lymfekreft.

Høsting av nok celler

Vi har sammenlignet to metoder for å høste nok stamceller til at pasienten kan gjennomgå høydosebehandling.

Vi viser at såkalt large-volume leukaferese gir et høyere antall bloddannende stamceller tilgjengelig i behandlingen enn tradisjonell normal-volum leukaferese. Ved large-volume leukaferese høstes pasientens blodvolum minst 4 ganger, i løpet av en prosedyre som tar cirka 5 timer.

Flertallet av pasientene får nok bloddannende stamceller tilgjengelig til behandlingen i løpet av en dags høsting med large-volume leukaferese.

Vi har også dokumentert at large-volume leukaferese er en trygg prosedyre for pasientene. Large-volume leukaferese har nå blitt standard prosedyre ved Haukeland Universitetssykehus og flere andre sykehus og bidrar til at flere pasienter kan gjennomgå stamcellebehandling.

Hvor mye konserveringsmiddel

For å kunne brukes i behandling av benmargskreft, må bloddannende stamceller lagres med et konserveringsmiddel, vanligvis DMSO.

Tradisjonelt har 10 prosent DMSO vært brukt. DMSO hindrer at cellemembranen hos stamcellene skades ved nedfrysing. Når stamcellene skal gis til pasientene må også DMSO gis, fordi man ikke klarer å få vekk DMSO uten å skade stamcellene.

Jo mer DMSO som er brukt under innfrysingsprosessen, jo mer DMSO må tilføres pasienten og jo mer bivirkninger får pasienten.

Vi har arbeidet med å finne en optimal DMSO konsentrasjon. Vi har testet stamcellers lagringsevne ved forskjellige konsentrasjoner av DMSO, og finner gode resultater med bruk av 5 prosent DMSO.

Vi har også undersøkt lavere konsentrasjoner av DMSO enn 5 prosent, men ved lavere DMSO-konsentrasjoner overlever stamcellene i mindre grad.

 Fem prosent DMSO virker altså å være optimalt med tanke på å gi minst mulig bivirkninger for pasientene samtidig som stamcellene holdes levende og aktive under kreftbehandlingen. 5 prosent DMSO har nå blitt standard lagringsmedium for bloddannende stamceller ved Haukeland.

Fem års lagring

Videre har vi kartlagt lagringsevne for bloddannende stamceller og viser at disse cellene trygt kan lagres i 5 år.

Dette har bidratt til at pasienter med benmargskreft nå høster nok stamceller for to ganger høydosebehandling. Halvparten av stamcellene blir da lagret i Blodbanken på Haukeland, og kan benyttes hvis pasienten får tilbakefall av kreftsykdommen.

Den siste del av avhandlingen handler om endringer i pasientens immunforsvar ved stamcellebehandling og bruk av kraftig cellegift. Vi kartlegger her funksjon av kroppens eget immunforsvar under kreftbehandling.

En stor ulempe med kreftbehandling er at pasientens eget immunforsvar svekkes, slik at pasientene et utsatt for infeksjoner.

Målet er å kunne gjøre pasientens eget immunforsvar mer aktivt i bekjempelsen av kreftsykdom og i behandlingen av infeksjoner.

Disse immunologiske studiene har til nå ikke gitt konkrete forbedringer i pasientbehandlingen. Likevel regnes potensialet for å kunne stimulere pasientens eget immunforsvar under kreftbehandling som stort, og dette arbeidet vil fortsette.

Lege og forsker

Jeg er født i 1973 og avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1998. Jeg jobber som lege og forsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, med bistilling som lege ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

Jeg har mulighet til å drive pasientnær forskning i denne stillingen. Gruppen vår er stolte og fornøyde for at vi har klart å lage konkrete forbedringer i pasientbehandlingen, selv om det ikke er snakk om de virkelig store gjennombruddene.

Stillingen jeg har nå gir meg også mulighet til å kunne jobbe som ”vanlig” pasientbehandlende lege deler av tiden. Dette synes jeg er inspirerende, og samtidig nyttig for å holde et fornuftig fokus for forskningaktiviteten vår.

Kilde:

Knut Liseth (2009): Preparation and clinical use of peripheral blood stem cell grafts. Studies of stem cell harvesting, graft cryopreservation and immunological aspects of stem cell transplantation. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.