Hvert år må eldre, syke, gravide og mange barn vaksineres på nytt mot influensa. Nå kommer kanskje en vaksine som kan holde lenge – kanskje hele livet.

De første menneskene får nå influensavaksine som kan virke hele livet

Etter lovende forsøk på mus er menneskeforsøk satt i gang.

19.10 2017 05:00

Mange mennesker må vaksineres mot influensa igjen hvert eneste år. Influensa er vanskelig å lage langvarige vaksiner mot, siden viruset hele tiden muterer. Men nå kan en universell og langtidsholdbar influensavaksine være på vei.

Forskere har funnet en metode der de kan tvinge immunforsvaret til å rette seg mot en del av viruset som ikke endrer seg. Det kan kanskje resultere i en langtidsholdbar influensavaksine. Kanskje til og med livsvarig. Og den holder nå på å bli testet på mennesker.

– Vi mener at den vil beskytte både mot årlige utbrudd og nye pandemier, og vi burde kunne utrydde influensa B, sier Peter Palese, professor ved Icahn School of Medicine at Mount Sinai i New York.

Han var en av hovedtalene på en stor influensakonferanse som nylig ble avholdt i Riga. Her la han frem resultatene av et forskningsprosjekt som sikter mot en universell vaksine mot influensa.

Og det er det optimisme omkring prosjektet:

– Om dette blir den hellige gral, vet jeg ikke. Men jeg synes Peter Palese har gjort et fantastisk arbeid, og det er noe vi bør støtte. Og selv om det ikke er den universelle vaksinen, så kan det fortsatt være en veldig kraftig vaksine, sier den nederlandske virologen Ab Osterhaus, som er formann for influensakonferansen i Riga og direktør for Research Center for Emerging Infections and Zoonoses ved Universitetet for veterinærmedisin i Hannover.

«Mus er ikke menn»

Vaksinen er så langt bare testet på mus og ildere. Der har den vist gode resultater. Men «mus er ikke menn», sier Peter Palese, og det er derfor ikke sikkert at den vil virke på mennesker.

Tester av vaksinen har imidlertid nå gått inn i Fase 1, som er de første menneskeforsøkene. Det er ifølge Peter Palese et veldig viktig skritt.

Ifølge Thea K. Fischer, overlege ved Statens Seruminstitut i Danmark, er forskningen lovende. Men det er fortsatt langt igjen.

– Vi kan gjette på fem år, sier hun og understreker at det er hvis alt går helt knirkefritt.

Influensa muterer


Influensavirus består blant annet av noen små molekyler som kalles hemagglutinin, som sitter utenpå selve viruset som små blomster. Det er den øverste delen immunforsvaret angriper. (Illustrasjon: Liya Graphics / Shutterstock / NTB scanpix)

Problemet med influensa er at virusene hele tiden muterer og forandrer seg, slik at immunforsvaret må komme med nye antistoffer. Meslingviruset er det samme hele tiden, mens mutasjonene skaper stadig nye influensaer.

Med dagens metoder må det utvikles en ny vaksine nesten hvert eneste år.

Influensaviruset består blant annet av noen såkalte hemagglutininmolekyler som sitter på overflaten av selve viruset. Disse molekylene ligner på små blomster, med en stilk og et hode. Det er disse molekylene immunforsvaret angriper. Og det er spesielt hodet på molekylene som angripes.

Men det er nettopp hodet som endrer seg mest. Når det skjer, kan ikke immunforsvaret lenger gjenkjenne influensaviruset, og immuniteten forsvinner.

Som et stealth-bombefly

Nå har forskere klart å rette immunforsvaret mot «stilken», som ikke endrer seg. Dermed kan immunforsvaret gjenkjenne viruset selv om det har endret seg.

Peter Paleses team av forskere har skapt et hode på hemagglutininmolekylet som er usynlig for immunsystemet. Normalt vil immunsystemet angripe hodet. Men siden det ikke kan se hodet, vil det i stedet gå mot stilken.

– Det er som et stealth-bombefly. Immunsystemet vårt kan ikke se den, forteller Palese.


Illustrasjonen viser hemagglutininmolekylet på influensavirus. Forskerne forsøker å tvinge immunforsvaret til å danne antistoffer mot stilken i stedet for hodet. I flere omganger utsettes kroppen for influensavirus med ulike hemagglutininhoder som er gradvis mer usynlige for immunsystemet. Dermed danner kroppen antistoffer mot stilken, som ikke endrer seg og derfor kan gjenkjennes. (Illustrasjon fra den vitenskapelige artikkelen)

Vil vaksinen bli god nok?

Forhåpningene til den nye vaksinasjonsmetoden er høye hos forskerne som har utviklet den, og investeringer fra blant annet det store det farmasøytiske selskapet GSK tyder på at de er inne på noe.

Peter Palese har imidlertid sine bekymringer:

– Det som gir meg søvnløse netter, er om vi kan indusere en høy nok konsentrasjon, slik at viruset ikke motstår antistoffene rettet mot stilken. Det er det ene. For det andre om vi kan gjøre den tilstrekkelig langtidsholdbar. 

Lignende forskning er i gang andre steder

Peter Palese og forskergruppen hans er ikke de eneste som er inne på dette sporet.

Videnskab.dk har tidligere omtalt et forskningsprosjekt med dansk deltakelse som har brukt en lignende metode.

Det er også andre fremgangsmåter i forskernes mikroskop. Blant annet ser danske forskere på DNA-vaksiner, som er rettet mot virusets genom. Les mer om det i denne artikkelen fra videnskab.dk.

Referanse:

F. Krammer og P. Palese: «Advances in the development of influenza virus vaccines», Nature Reviews Drug Discovery (2015), doi: 10.1038/nrd452 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Visste du?

Ildere brukes ofte til tester av smitte og vaksinasjon av luftbårne sykdommer, som for eksempel influensa, fordi disse dyrene har luftveissystemer som minner om det mennesker har.

Influensavaksinasjon

Hvert år vaksineres utsatte grupper for influensa. Det gjelder blant annet eldre, gravide og personer med andre alvorlige sykdommer. Også barn bør i noen tilfeller vaksineres.

Influensa er som regel ikke farlig for friske unge mennesker, men kan være fatal for disse gruppene. Derfor bør de vaksineres.

Kilde: Statens Seruminstitut

Farlige influensautbrudd

Influensa er for det meste ikke veldig farlig for store deler av befolkningen. Men noen ganger bryter en spesielt dødelig versjon av influensa ut.

Den verste pandemien (når sykdommen rammer store deler av verden) var i 1918. Den blir kalt spanskesyken, selv om den oppsto i USA. Den tok livet av over 50 millioner mennesker, omkring 1 prosent av verdens befolkning på det tidspunktet.

Den siste pandemien var i 2009, da den såkalte svineinfluensaen brøt ut i Mexico og USA og raskt spredte seg til andre deler av verden.

Forskerne er spesielt oppmerksomme på fugleinfluensaen, som har en dødelighet på omkring 90 prosent. Foreløpig kan den bare smitte fra fugler til mennesker, men hvis den utvikler seg til å kunne smitte mellom mennesker, kan det raskt bryte ut en veldig farlig pandemi.

Slik virker vaksiner

Når kroppen angripes av en skadelig bakterie eller et skadelig virus, tar immunsystemet opp kampen. Det forsvarer kroppen ved å danne antistoffer mot de skadelige organismene. Når infeksjonen er bekjempet, blir antistoffene lagret, slik at de kan «huske» fienden. De er derfor klare til å bekjempe viruset igjen. Dermed blir kroppen immun overfor et virus.

Noen virus er for kraftige til at kroppen kan rekke å danne nok antistoffer.

Med vaksiner hjelper man kroppen til å danne de nødvendige antistoffene. Når legene sender en svak eller inaktiv versjon av viruset inn i kroppen, lærer immunforsvaret fienden å kjenne og er klart til å danne antistoffer når den ekte sykdommen rammer.

Les mer om vaksiner her.

Kilde: Sundhedsstyrelsen

Annonse

Annonse