Rundt 15 prosent av alle barn rammes av atopisk eksem, anslår Astma- og allergiforbundet. Mange med atopisk eksem får god hjelp av fuktighetskremer og salver med kortison. Men hos noen lar ikke eksemet seg knekke.

I slike tilfeller kan det bli aktuelt med kortisontabletter eller annen behandling som virker i hele kroppen. Det kan ofte være effektivt. Men slik behandling kan også ha uheldige bivirkninger, spesielt hos barn.

Nå mener imidlertid amerikanske forskere at våtbandasjer i mange tilfeller kan brukes i stedet.

Våtbandasjer

Metoden er alt annet enn høyteknologisk:

Først bader du og smører huden med et tynt lag kortisonsalve og så med masse fuktighetskrem. Så dekker du området med en fuktig bandasje innerst og en tørr bandasje ytterst og lar det hele sitte på i noen timer, for eksempel over natta.

Metoden brukes både i Norge og i andre land. Mange har gode erfaringer, men det finnes lite forskning på hvor effektiv behandlinga faktisk er. Nylig publiserte imidlertid Noreen Heer Nicol fra University of Colorado og kollegaene hennes resultatene fra den hittil største studien av våtbandasjer.

De var svært positive.

Barn med vanskelig eksem

Forskerteamet hadde fått tak i 72 barn i alderen 6 måneder til 12 år, med vanskelig eksem. Disse ungene hadde vært igjennom flere typer behandling, inkludert kortisontabletter, uten at det hadde lyktes leger og foreldre å få bukt med problemene.

Så gikk forskerne i gang med fem til ti dagers kurs og behandling med våtbandasjer. (Se detaljer i faktaboksen.)

Plagene til de små pasientene ble målt etter SCORAD – et system for å vurdere hvor alvorlig eksemet er. De hardest rammede skårer over 50 i dette systemet, mens de med moderat eksem ligger mellom 25 og 49. Mild eksem gir mindre enn 24.

Dramatisk bedring

- Da disse barna ankom, skåret de gjennomsnittlig rett rundt 50, så de var alvorlige tilfeller. Da de dro, var gjennomsnittsskåren på mindre enn 15, sier Mark Boguniewicz fra National Jewish Health i en pressemelding. Han er en av forskerne bak undersøkelsen.

- En slik forbedring på så kort tid var svært, svært dramatisk.

Det så i tillegg ut til at behandlinga hadde langsiktig virkning. En måned etterpå var barna fortsatt mye bedre i huden.

- Ikke overraskende

Jan-Øivind Holm, overlege ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo Universitetssykehus, synes ikke resultatene er overraskende.

-Vi har god erfaring med metoden og vi vet at en gjenoppretting av fuktigheten i det ytterste hudlaget gjør at betennelsesprosessene dempes, skriver han i en epost til forskning.no.

Samtidig mener han at den nye forskningen er en god påminnelse.

- Vi må ikke glemme viktigheten av gode lokalbehandlinger, i en tid hvor behandling med tabletter og sprøyter stadig får større plass, også ved hudsykdommer.

Lokalbehandling betyr at man behandler bare huden, i stedet for å velge kortisontabletter eller andre alternativer som virker i hele kroppen. 

Både Holm og forskerne bak den amerikanske forskningen understreker at hudens evne til å fungere som en barriere spiller en viktig rolle i atopisk eksem.

Gjenoppretter hudbarrieren

Huden skal virke som en barriere som holder fuktigheten inne og støv og fremmede stoffer ute.

De siste åras forskning peker mot at huden til mennesker med eksem ikke klarer denne jobben så godt som den skal. I stedet lekker den. Fuktighet ut og uønskede stoffer inn. Dette gir betennelsen i huden som vi kjenner som eksem.

- En tørr hud har dårlig barriere, og blir en trigger for inflammasjon i vevet, skriver Holm.

Men våtbandasjene hjelper nettopp betent eksemhud med å gjenopprette barrieren.

Holm sier behandlingsformen brukes aktivt ved hans seksjon. Men han understreker at det er flere faktorer som påvirker hvilken type behandling man velger.

- Det er ikke bare et spørsmål om dokumentert effekt, men også ressursbruk og pasienters bekvemmelighet.  Når det gjelder behandling av hudsykdommer, der pasienter har omfattende utslett og kløe, så vil de individuelle preferanser veie tungt.

Boguniewicz fra National Jewish Health advarer også mot å sette i gang behandling med våtbandasjer på egen hånd.

Han mener helsepersonell må være med, både på å avgjøre om dette kan være en nyttig behandling og å gi opplæring i metoden.

Referanse:

N. H. Nicol, M. Boguniewicz, M. Strand & M. D. Klinnert, Wet Wrap Therapy in Children with Moderate to Severe Atopic Dermatitis in a Multidisciplinary Treatment Program, Journal of Allergy and Clinical Immunology: In Practice, vol. 2, nr. 4, s. 400-406