Mer livredning på bygda

Mer enn dobbelt så mange svensker overlever etter å kollapset med hjertestans sammenlignet med 20 år siden - og sjansen for å bli reddet av forbipasserende er mye større på landsbygda enn i byene.

Publisert
 (Foto: Colourbox.com)
(Foto: Colourbox.com)

Hvert år rammes rundt 5000 svensker av hjertestans utenfor sykehusene.

I halvparten av tilfellene ankommer ambulansen raskt nok til å foreta hjertekompresjon og munn-til-munn. Men selv da overlever bare ti prosent av pasientene.

Selv om oddsene synes dårlige, er de likevel dobbelt så gode som et par tiår siden, viser en undersøkelse av Anneli Strömsöe ved Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet.

Studien viser også at det er på bygda det er størst sjanse for å få hjelp av forbipasserende før ambulansen kommer.

Nasjonalt program for hjertelungeredning

- Idag overlever litt over ti prosent, sammenlignet med bare fem prosent på  begynnelsen av 1990-tallet, sier Strömsöe.

- Det kommer trolig av den nasjonale utdanningssatsingen i hjertelungeredning, som har vært rettet mot både lekfolk og helsepersonell.

Det nasjonale programmet for hjertelungeredning ble lansert på midten av åttitallet. Siden den gang har nesten to millioner av Sveriges ni millioner innbyggere fått trening i hjertekompresjon og munn-til-munn.

I sin doktoravhandling undersøkte Strömsöe data fra det nasjonale treningsregisteret for hjertelungeredning samt Swedish Cardiac Arrest Register (SCAR), som samler data om tilfeller av hjertestans ute av sykehus.

Hun avdekket at livreddende behandling før ambulanse-ankomst økte fra 31 til 55 prosent mellom 1992 og 2007.

Hjertelungeredning på landsbygda

Anneli Strömsöe har nettopp disputert ved Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet. (Foto: Göteborgs universitet)
Anneli Strömsöe har nettopp disputert ved Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet. (Foto: Göteborgs universitet)

Undersøkelsen viser også at det er mye mer vanlig på landsbygda at forbipasserende trår til med hjertelungeredning når noen kollapser, sammenlignet med byregioner.

- Det er et overraskende resultat, sier Anneli Strömsöe.

- Vi vet ikke hva dette kommer av, men kanskje er det slik at mennesker på landsbygda vet at nærmeste ambulanse kan være ti mil unna, og da må man hjelpe hverandre.

Norrbotten i Nord-Sverige scorer høyest, med hjertelungeredning startet i 80 prosent av tilfellene før ambulansen ankom. I de tettest befolkete områdene, som Stockholm og Skåne, var tilsvarende tall 65 prosent.

Men i studien understrekes det at det ikke var funnet noen forbindelse mellom overlevelse fra hjertestans og folketetthet.

- Imponerende utvikling

- Det har vært en imponerende utvikling i Sverige de siste 30 år for å være beredt til å ta hånd om og behandle en pasient som rammes av hjertestans ute av sykehus, konstaterer Strömsöe i sin rapport.

Hun peker på hvordan de forskjellige leddene i responskjeden er blitt forbedret, noe som kan forklare doblingen i overlevelsesrate.

- Det finnes indikasjoner på at overlevelsen etter hjertestans kan forbedres ytterligere om behandlingen startes i tide, konkluderer hun.

Oversatt fra Sciencenordic.com

Referanse:

Anneli Strömsöe, Cardiopulmonary resuscitation in Sweden – yesterday, today and tomorrow, doktoravhandling ved Göteborgs universitet,  mai 2013