Hvert minutt teller når et hjerneslag rammer. Men i dag får bare fire av ti akuttbehandling, viser hjerneslagregisteret. I distriktene, langt fra sykehus, er risikoen størst for ikke å få hjelp tidsnok.

Maren Ranhoff Hov ble for alvor interessert i hjerneslag under medisinstudiene, da hun jobbet som ambulansearbeider i Nord-Troms på fritiden. Hun hadde noen av sine mest livredde øyeblikk der.

– Det var utrolig lærerikt, men frustrerende. Jeg følte meg hjelpeløs. Det eneste vi kunne bidra med for alvorlig syke pasienter, var å trå så hardt på gassen som vi bare våget, sier hun til forskning.no.

Mange steder var det flere timers transporttid inn til sykehuset i Tromsø.

Tiden er avgjørende

I dag er ikke norsk ambulansepersonell skolert i å stille diagnose eller utføre akuttbehandling av hjerneslag. De kan derfor bare få pasienten så fort som mulig til sykehus for diagnose.

– I noen tilfeller sto ingen klare for å ta imot pasienten på sykehuset, forteller Ranhoff Hov.

Det var ekstra fortvilende når de hadde kjørt så fort som overhode forsvarlig, med eget liv som innsats. Kommunikasjonen mellom ambulansepersonell og sykehus bør bli bedre, mener hun.

Ranhoff Hov ville bidra til å gjøre ambulansetjenesten bedre rustet til å stille diagnoser. Da Stiftelsen norsk luftambulanse utlyste en stipendiatstilling om forskning på hjerneslag for fem år siden, slo hun til.

• Les også: Mye overtid øker risikoen for hjerneslag

Skolering av ambulansepersonell har stått stille

– Jeg ville forske på hvilke tiltak som er mulig å sette inn i primærhelsetjenesten. Mye har skjedd de siste årene av bedre diagnostisering og behandling på sykehusene, men utrolig lite på legevakt og blant ambulansepersonell som møter pasienten først, sier Hov.

Nå viser Maren Ranhoff Hovs forskning at utrykningspersonell kan stille diagnosen hjerneslag like godt som sykehusleger, om de får riktig utstyr. Nå forsvarer hun doktorgraden sin på dette temaet. Nylig fikk hun også en pris av LHL Hjerneslags ærespris for forskningen sin.

–  Det er tid som er valutaen her. Den tiden vi vinner på tidligere diagnose, vil redusere skadene, sier Hov.

Opplæring av CT til ambulanseleger

Forskningen gikk i flere steg. Den første studien var en teoretisk test av om det var mulig å lære bort bruk av CT-skanning av pasienters hode til luftambulanseleger. Ville de tolke bildene godt nok?

De fikk et to-dagers kurs i å tolke CT-bilder og stille en diagnose. Spørsmålet var om bildene viste slag eller ikke. 

Så sammenlignet Ranhoff Hov resultatene med fasiten fra radionevrologene på sykehusene.

– Resultatet var at anestesilegene klarte å tolke og stille riktig diagnose tilnærmet like godt. Det var dermed trygt å gå videre med utprøving på pasienter, sier Ranhoff Hov.

Dette var grensesprengende for min del, forteller hun.  

• Les også: Flere yngre kvinner får hjerneslag

Utprøving på pasienter i ambulanser

Neste skritt var å teste ut bruken av CT på ekte pasienter, av noen som ikke jobber på sykehus.

Hov var med en spesialbygget ambulanse i Østfold på utrykninger, for å teste ut om det ville fungere å stille slagdiagnose i ambulanse. CT-en, som er en 350 kg tung røntgenmaskin, sto fastmontert i gulvet på ambulansen. 

– Dette var pasienter som ringte 113. Pasienten ble trillet inn i bilen og fikk CT-scanning av hodet. Det var luftambulanseleger som gjorde skanningen og som tolket bildene, sammen med en objektiv klinisk undersøkelse, forklarer Hov.

Svarene, det vil si slag eller ikke slag, ble så sammenlignet med diagnosen nevrologen og radiologen på sykehus hadde gjort.

– De samme bildene ble sendt inn til sykehuset og tolket samtidig, uten at de fikk vite hverandres vurdering, forklarer Hov.

Det viste seg at treffsikkerheten på hjerneslag var like høy. 

– Det er like trygt og sikkert å stille diagnosen i bilen som inne på sykehus, sier stipendiaten.

Krevende å forske på akuttmedisin

Hun legger ikke skjul på at det var veldig krevende å forske i en akuttfase, utenfor sykehus.

– En av utfordringene var samtykke. Pasientene var i en svært sårbar situasjon, og var ikke samtykkekompetente, understreker hun.

De fikk derfor lov av REK til å innhente samtykke i ettertid.

Studien omfattet 321 utrykninger, og av disse var det 68 pasienter som fikk en CT-undersøkelse.

De måtte ekskludere 17 pasienter på grunn av rutinemessig kluss i innhentingen av samtykke i ettertid.  

Utstyr bare på sykehus

I 113-samtaler er det bare om lag 60 prosent av slagtilfellene som avdekkes.

Og ifølge hjerneslagregisteret får bare 18 prosent av dem som har hjerneslag som skyldes blodpropp blodproppløsende behandling. De fleste hjerneslag skyldes blodpropp, mens 15 prosent skyldes hjerneblødning. 

Bare 40 prosent av pasientene kommer til sykehus tidsnok for vurdering til behandling, viser statistikk.

– Du har fire timer på deg, etter det får du ikke akuttbehandling mot hjerneslag, forklarer Hov. Hun mener derfor det må gjøres endringer for å få stilt diagnosen nærmere der pasienten er.

CT-undersøkelse er avgjørende for å sette diagnosen sikkert, slik at man kan starte blodproppløsende behandling før transport og bestemme hvor på sykehuset pasienten skal. 

I Norge har vi foreløpig CT-er bare på sykehusene, og mange steder er det langt til nærmeste sykehus. Ambulanser og luftambulanser har ikke dette utstyret.

Bør få like bra beredskap som ved ulykker

Hov viser til at vi har en god kriseberedskap når det gjelder ulykker, som står i grell kontrast til akuttberedskap ved hjerneslag. 

– Vi har gode rutiner for å sende ut personell til pasienten ved ulykker, og ut fra type og omfang av skadene sender vi pasienter til riktig sykehus fort, fordi tiden er helt avgjørende, forteller hun.

– Men denne beredskapen og rutinen mangler for slagpasienter, og derfor må vi få til et kompetanseløft på slagdiagnostikk, understreker Hov.

• Les også: Slik blir hjernen mer robust av lesing og trening

Må få flere CT-er på legesentere

Det er særlig i distriktene folk er sårbare for ikke å få hjelp tidsnok. Jo tidligere de får hjelp, desto mer reduseres langvarige skader som lammelser.

– For å fange opp flere med hjerneslag, og gi dem hjelp fort, holder det ikke at vi har bare to CT-maskiner i hele Finnmark, sier hun som et eksempel.

Også i mange vestlandskommuner samt grissgrendte strøk i Østerdalen og i Gudbrandsdalen, er det mange timer med ambulansebil til nærmeste sykehus.

Og selv om studien foregikk med en CT i en ambulanse, mener ikke forskeren at det er veien å gå å utstyre alle ambulansebiler med CT.  

Det mest hensiktsmessige er å ha CT på legevakter rundt om i distriktene, mener Hov.

Opplæring av ambulansepersonell

Helikoptere bør også utstyres med CT i områder med store avstander, mener Ranhoff Hov.

– Hjerneslag er en tidskritisk tilstand som krever at vi har systemer som er standardiserte og at vi sender ut personell, mener hun.

Dette krever et kompetanseløft av helsepersonell i ambulanser, luftambulansen og legevakten.

– Denne opplæringen må gå ut på standardiserte prosedyrer, understreker hun.

Har møtt motstand

Får vi til et standardisert og strømlinjeformet system av opplæring i førstelinjetjenesten, blir vi heller ikke så er avhengig av nevrologer som vi er i dag, mener Hov.

– Vi har jo ikke engang nok nevrologer til å fylle sykehusenes behov, påpeker hun.

Men hun har møtt enormt mye profesjonsmotstand mot dette synet, fra dem som stiller diagnosen på sykehusene nå.

– Det fine er at i løpet av de fem årene har vi gått fra enorm skepsis, til at det er en selvfølge at det hører hjemme i ambulansetjenesten, sier hun.

Endringer på gang

Og det er konkrete endringer i gang.

I Ål har man  flyttet en CT fra sykehuset i Ringerike til sykestua på Ål.

Og i Oslo er det undervisning av ambulansepersonell på gang.

– Vi har fått på plass et pakkeforløp for hjerneslag, som en blålysdiagnose. Slik var det ikke for ti år siden, forteller hun.

Men fortsatt gjenstår det penger til opplæring og innkjøp av CT-er.

– Slag er en akuttmedisinsk tilstand, og ressursbruken må tilpasses det, påpeker forskeren, som disputerer 27. mars.

Hun er nå i ferd med å utvikle en app som kan hjelpe å diagnostisere hjerneslag lokalt ved hjelp av kommunikasjon med nevrologer på sykehus. 

Referanser:

M. Hov mf: Stroke severity quantification by critical care physicians in a mobile stroke unit. Sammendrag. European Journal of Emergency Medicine, 12. desember 2017. Doi: 10.1097/MEJ.0000000000000529

M. Hov mf: Interpretation of Brain CT Scans in the Field by Critical Care Physicians in a Mobile Stroke Unit. Journal of Neuroimaging, 27. juli 2017.

M. Hov mf: Pre-hospital CT diagnosis of subarachnoid hemorrhage. Sammendrag. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 28. februar 2017.

M.Hov mf: Assessment of acute stroke cerebral CT examinations by anesthesiologists. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 59 (2015) 1179–1186.