Det er mye som skal klaffe når hjernen utvikler seg i et foster. Hjerneceller - nevroner - blir født i en slags formeringssoner, og vandrer selv det siste stykket fram til stedet der de skal sitte.

Dersom disse cellene blir forstyrret midt i vandringa, kan de ende opp på feil sted. I verste fall kan dette føre til at hjernen til slutt ikke virker helt som den skal.

Tidligere undersøkelser av gnagere og aper har vist at miljøfaktorer som alkohol, narkotika og enkelte typer virus og stråling kan gi både hjerneceller på avveie og adferdsproblemer. Men hva med bølgene i ultralydundersøkelser?

Den første studien av effekten av slike bølger konkluderer med at ultralyd kan ha en forstyrrende virkning på hjernecellene hos musefoster. Påvirkningen var svært liten, og varierte en god del fra mus til mus, men effekten var likevel merkbar, skriverer forskerne.

Det store spørsmålet er så klart hvorvidt bølgene kan gi en lignende effekt på menneskefoster.

Store forskjeller

- Spekteret, tidene og intensiteten vi opererte med i studien ligger innenfor den kliniske normen for fosterundersøkelser, skriver forskerne fra Department of Neurobiology and Kavli Institute for Neuroscience ved Yale Medical School.

De lot ulike grupper av drektige mus få alt fra 5 til 420 minutter med ultralyd i flere omganger. Så undersøkte de hvordan det hadde gått med hjernene til musungene, ti dager etter fødselen.

Det er så klart store forskjeller i oppbygningen av hjernen til mus og menn, påpeker forsakerne. I tillegg utvikler musefostrene seg mye fortere, slik at en halvtime med ultralyd vil representere en mye større del av svangerskapet for ei mus enn for et menneske.

Likevel finnes det grunner til å tro at ultralyd også kan påvirke menneskefoster, mener forskerne.

Mange celler

Nevronene til mennesker og mus er for eksempel omtrent like store og absorberer antageligvis sammenlignbare mengder energi fra ultralyden.

Hos menneskene er det i tillegg mange flere celler på vandring, og hver av dem må ofte ta seg fram over mye lengre og mer kronglete strekninger enn musecellene. Dette gir i seg selv større sannsynligheten for at noen roter seg bort på veien.

Dessuten er sorteringa og plasseringa av nevroner enda mer nøyaktig i hjernen til primatene - aper og mennesker - enn hos mus. Dermed kan hjerneceller på avveie muligens være et større problem for mennesker.

Ingen sikre svar

Når alt kommer til alt er konklusjonen imidlertid at vi ikke vet, og at det ikke er så lett å finne ut, hvorvidt ultralyd også kan ha en liten effekt på menneskefoster. Men det er viktig å forske mer på feltet, mener forskerne.

- Det er essensielt å undersøke mulige effekter av ultralyd på hjerneutviklinga hos ikke-menneskelige primater, hvor varigheten av forsterutvikinga og lengden og kompleksiteten på vandringsrutene er mer like det vi ser hos mennesket, avslutter de.

Referanse:

E. S. B. C. Ang Jr., V. Gluncic, A. Duque, M. E. Schafer & P. Rakic, Prenatal exposure to ultrasound waves impacts neuronal migration in mice, Proceedings of the National Academy of the Sciences, Online Early Edition, 7. August 2006.