Dette er en 3D illustrasjon av en antibiotikaresistent bakterie inne i en biofilm. Dette er et miljø hvor bakteriene kan oppnå resistens mot antibiotika og kan kommunisere med hverandre med et minimum av sansemolekyler.
Dette er en 3D illustrasjon av en antibiotikaresistent bakterie inne i en biofilm. Dette er et miljø hvor bakteriene kan oppnå resistens mot antibiotika og kan kommunisere med hverandre med et minimum av sansemolekyler.

Vi brukte mindre antibiotika under pandemien

Det er gode nyheter i kampen mot antibiotikaresistens. Men siden februar 2022 er det registrert en betydelig økning igjen. – Nå er det om å gjøre at vi ikke vender ryggen til gode rutiner, sier overlege.

Et høyt forbruk av særlig bredspektret antibiotika, fører til at bakterier utvikler motstand eller resistens mot stadig flere preparater.

Det er urovekkende at det globale forbruket av antibiotika er på vei opp, skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Mellom 2012 og 2021 var det en markant nedgang i den totale antibiotikabruken i Norge, ifølge NORM-rapporten fra FHI som ble publisert denne uken.

Nedgangen har vært på hele 33 prosent, og bruken gikk mest ned i 2020, midt under koronapandemien.

Nå viser imidlertid ferske data fra legemiddelstatistikken til Farmalogg at bruken av antibiotika i Norge har steget igjen.

Vaksinering viktig tiltak

Mellom andre kvartal 2021 og andre kvartal 2022 steg den med 27 prosent.

– Bruken så langt i 2022 viser at kampen for redusert antibiotikabruk ikke er vunnet, sier Hanne Andresen i Apotekforeningen til Dagens Medisin.

Vaksinering mot virusinfeksjoner som korona og influensa er viktige virkemidler i denne kampen, fordi mange får følgesykdommer som i mange tilfeller må behandles med antibiotika.

– Høy vaksinedekning hos risikogruppene er et viktig tiltak, der også apotekene kan bidra, sier Andresen.

Nedgang under pandemien

Under covid-19-pandemien var det en betydelig nedgang i bruken av antibiotika mot luftveisinfeksjoner.

Årsaken til det kan være at smitteverntiltak reduserte forekomsten av slike infeksjoner, og at mange kan ha hatt høyere terskel for å oppsøke lege med symptomer.

Pandemien har også minnet oss om betydningen av enkle tiltak som håndvask.

– Nå er det om å gjøre at vi ikke vender ryggen til gode rutiner, sier overlege Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i en pressemelding.

Han leder arbeidet med rapportene fra Folkehelseinstituttet.

Fastlegene skriver ut mest antibiotika

Rapporten fra Folkehelseinstituttet har kartlagt antibiotikabruken i Norge.

Mesteparten av antibiotikabruken blir for eksempel foreskrevet av fastlegen til folk som bor hjemme. Rundt 85 prosent av totalt antall døgndoser av antibakterielle midler brukes i primærhelsetjenesten.

Det er også i primærhelsetjenesten nedgangen var størst, viser NIH-rapporten.

Den gir en oversikt over antibiotikabruk og resistensutvikling blant både mennesker, matproduserende dyr og kjæledyr. Den følger også trender over tid.

Kvinner bruker mest

Små barn, unge kvinner og eldre er dem som bruker antibiotika mest.

Kvinner bruker generelt mer antibiotika enn menn. En av fem kvinner kjøpte minst en antibiotikaresept i 2021 sammenlignet med 13 prosent av mennene.

Bruken av antibiotika de siste ti årene har sunket mer blant små barn enn hos den eldre befolkningen.

Sykehus har også redusert

Også i spesialisthelsetjenesten har antibiotikabruken gått ned mellom 2012 og 2021. Den gikk ned med 11 prosent sammenlignet med 2019, altså før pandemien.

På sykehus har bruken av bredspektret antibiotika gått ned siden 2012.

I 2021 sto norske sykehus for omtrent åtte prosent av den totale bruken av antibiotika til mennesker.

Dette er en nedgang på 11 prosent i daglige doser per innbygger siden 2019.

Denne nedgangen kan skyldes at mange operasjoner ble utsatt på grunn av covid-19-pandemien.

Resistens lite problem i norsk dyrehold

NORMVET-rapporten fra Veterinærinstituttet viser tall fra antibiotikabruk hos dyr.

Antibiotikaresistens er nemlig et godt eksempel på hvordan helse hos mennesker og dyr henger sammen.

Dette er særlig et problem utenfor de nordiske land.

– Norge har generelt friske dyr og bruker derfor lite antibiotika. Lavt forbruk reduserer faren for resistensutvikling i hele samfunnet, sa administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet da hun overrakte rapporten til Mattilsynet.

Økning på grunn av flere hunder

I 2021 ble det solgt 4,8 tonn antibakterielle veterinærpreparater til dyr, som er samme nivå som i 2020.

Av disse ble det solgt 4,5 tonn til matproduserende dyr, inkludert hest.

For de viktigste matproduserende artene, storfe, gris, sau, geit og fjørfe, var det en reduksjon i forbruket på 25 prosent målt i kilo medisin mellom 2013 og 2021.

375 kilo ble brukt av kjæledyr, hovedsakelig hund og katt. Her var det en liten økning fra 2019. Dette skyldes sannsynligvis at flere hunder ble registrert i 2021 sammenlignet med året før.

Svært lavt forbruk av antibiotika til oppdrettsfisk

Salget av antibakterielle midler til oppdrettsfisk var på 953 kilo i 2021.

Siden 1993 har forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk vært svært lavt. Bruken er om lag 98 prosent lavere enn toppåret 1987.

Dette var lavere enn det som var satt som mål for 2021, som var 1003 kilo. Det samme var tilfelle om man sammenligner med mengden fisk.

Referanser:

NORM og NORM-VET: Usage of Antimicrobial Agents and Occurence of Antimicrobial Resistance in Norway 2021. Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, 5. september 2022.

Fortsatt lite antibiotikaresistens i norsk dyrehold. Pressemelding Veterinærinstituttet, 5. september 2022.

Rettelse 8. september: Tall over antibiotikabruk i dyrehold er fra Veterinærinstituttet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS