50 friske og frivillige tromsøværinger ble undersøkt av forskere. De tok spyttprøver som inneholdt bakteriefloraen i munnen på deltakerne.

Målet var å finne ut om noen av bakteriene i munnen deres var resistente mot antimikrobielle midler som brukes mest på odontologi-feltet, altså innenfor tannhelsen.

Antimikrobielle midler er stoffer som brukes for å ta knekken på uønskede mikroorganismer.

Seks milliarder bakterier og 700 arter

Det er ikke uten grunn at forskerne ved UiT Norges arktiske universitet er interesserte i munnen.

Der finnes det seks milliarder bakterie-individer fordelt på om lag 700 arter. En verden av bakterier, kan man si. Den menneskelige befolkningen på jordkloden er om lag 7,7 milliarder.

Og i menneskekroppen er det bare tarmen som har en mer komplisert bakterieflora enn munnen, forteller Mohammed Al-Haroni i en e-post til forskning.no.

Han er gruppeleder for forskerteamet bak studien som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Oral Health i februar.

Med seg på laget har han blant annet hatt forskerlinjestudentene i odontologi, Johannes Wigand og Endre Winje.

Fant resistens

På tannlegekontoret utsettes disse seks milliarder bakteriene for stoffer som har som mål å ta knekken på dem.

De undersøkte klorhexidin som finnes i munnskyll som brukes etter operative inngrep i munnen, natriumhypokloritt som brukes ved rotfyllinger, samt andre dagligdagse stoffer som finnes i produkter som tannkrem og halspastiller.

Og forskerne fant resistensgener. Blant annet mot begge stoffene nevnt over.

Al-Haroni forklarer at også tidligere forskning har funnet resistensgener mot begge stoffene hos disse bakteriene.

– Men det har aldri før, så vi vidt vet, blitt beskrevet at akkurat disse genene bærer resistens mot de respektive midlene i munnen.

Trolig ikke kjempefarlig

Det betyr ikke at Al-Haroni og kollegene har utløst noen alarm på grunn av funnet.

– For de fleste av oss som er friske og raske, betyr funnet relativt lite, fordi disse genene i utgangspunktet ikke ser ut til å spre seg, forklarer Al-Haroni.

Likevel forklarer han at overforbruk av antimikrobielle midler kan føre til at de får fotfeste.

– Har man i tillegg en tannkjøttbetennelse rundt alle tennene i munnen, kan dette sammenlignes med å ha et åpent sår på en hel håndflate, forklarer han.

forskning.no omtalte problematikken rundt tannkjøttbetennelse og antibiotikabruk i 2021.

Vil kjempe videre mot antibiotikaresistens

– Jeg håper forskningen vår kan hjelpe oss videre i kampen mot antibiotikaresistens, sier Al-Haroni.

– Nå er vi klar over at disse resistensgenene finnes i munnen, slik at vi for det første kan bruke det vi vet til å unngå bruk av bakteriedrepende midler når vi ikke trenger det. Og vi kan forske videre på strategier for å nedkjempe resistensproblematikken, fortsetter han.

Han legger dessuten vekt på at det er viktig å forebygge.

– God munnhelse og regelmessig undersøkelse av munn og tenner er viktig!

– En av de største truslene for menneskers helse

Fernanda Petersen er professor ved Institutt for oral biologi på Universitetet i Oslo. Hun har ikke selv vært med på studien, men hun synes den er spennende og kommenterer funnene i en e-post til forskning.no.

– Antimikrobiell resistens er en av de største truslene for menneskers helse, konstaterer hun.

Det er imidlertid antibiotikaresistens som har fått mest fokus. Alle bakteriedrepende midler bør i prinsippet bli brukt med varsomhet, mener Petersen.

– Resistens mot desinfiserende midler er ansett som mindre viktig enn resistens mot antibiotika.

Så langt finnes det ikke bevis for at lavere mottakelighet for bakteriedrepende midler er et stort klinisk problem, forklarer hun.

– Likevel er det anerkjent at det er få studier på feltet. Flere studier på feltet er nødvendig.

Resistente gener finnes hos alle

Petersen forklarer at alle mennesker har mikrober i kroppen med resistente gener.

Resistensen som er oppdaget i studien, trenger ikke å komme spesifikt fra bruken av midlene som er undersøkt, sier hun.

Samtidig mener Petersen at UiT-studien bidrar med informasjon om hva som ligger bak resistens mot antiseptika og desinfeksjonsmidler.

Antiseptika er kjemiske stoffer som brukes for å drepe og redusere vekst av bakterier.

– Krever samarbeid

Hva skal man i det hele tatt gjøre med problemene rundt resistens?

– Antimikrobiell resistens er en global krise som krever at nasjoner jobber sammen for å forhindre katastrofale følger i løpet av de kommende årene.

– Generelt må man bevisstgjøre, bare bruke det når fordelene veier opp for risikoene, følge med på tiltak for å få frem data, og ha gode hygienerutiner – for å nevne noe, sier Petersen.

Hvilke løsninger ser mest lovende ut?

Petersen forklarer at de mest lovende løsningene som forskningen så langt har kommet fram til, innebærer forbedret hygiene, vaksiner og å redusere bruken av antibiotika hos mennesker og dyr.

– Minst like viktig er det å få en bedre forståelse av hvordan resistens utvikler seg og smitter mellom kroppsdeler, individer, i miljøet og globalt, mener hun.

Det kan forhåpentligvis bidra til å oppdage nye strategier for å bekjempe resistens, sier Petersen.

Referanse:

Johannes Wigand mfl.: Functional screening of a human saliva metagenomic DNA reveal novel resistance genes against sodium hypochlorite and chlorhexidine. BMC Oral Health, 2022. Doi.org/10.1186/s12903-021-02000-5