Dokumentasjon av Tamiflu er mangelfull og lite troverdig
Influensamidlet Tamiflu har sannsynligvis ikke den forebyggende og behandlende effekten som vi en gang trodde – og det er heller ikke full klarhet rundt bivirkningene, viser stor undersøkelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mesteparten av dokumentasjonen for Tamiflus påståtte effekter er fortsatt hemmelig. Dermed er det vanskelig å vurdere positive og negative effekter. (Foto: Colourbox)
Under svineinfluensaepidemien i 2009 anbefalte myndighetene bruk av influensamiddelet oseltamivir (Tamiflu) til gravide og visse pasienter med kroniske sykdommer.
Det var en av begrunnelsene for at for eksempel Danmark kjøpte over inn en million doser Tamiflu for et beløp på omkring 65 millioner kroner. På verdensbasis ble legemiddelet i 2009 solgt for omkring 20 milliarder kroner.
Når helsemyndighetene bruker så store summer på et legemiddel, må man gå ut fra at dokumentasjonen for de gunstige effektene, samt fraværet av skadevirkninger, er i orden. Men det var ikke tilfellet.
Det viser en forskergruppe under Det internasjonale Cochrane-samarbeidet etter å ha gjennomgått resultatene fra 15 studier av influensamedisinen Tamiflu samt 30 000 sider fra kliniske forsøksrapporter, som så langt bare hadde vært tilgjengelige for helsemyndigheter.
Analysen er publisert i Cochrane-biblioteket, som rommer samtlige publikasjoner av Cochrane-studier på verdensplan. Systematiske oversiktsartikler fra Cochrane-samarbeidet anses for å være blant de høyeste formene for evidens.
Tamiflu-artikler henviser til upubliserte data
Cochrane-forskerne har tidligere gjennomført en analyse basert på de publiserte forsøkene.
Det ble senere klart at det var mange andre studier som aldri var blitt publisert; forskerne antok at den farmasøytisk bedriften Roche, som selger Tamiflu, satt på disse opplysningene.
De oppdaget også at en stor del av de publiserte dataene var mangelfulle og inkonsistente. For eksempel var en del av pasientene utelatt av analysene.
Legemiddelets påståtte gunstige effekter viste seg å være tvilsomme – for eksempel var dataene så usammenhengende at de ikke kunne vise om legemidlet kunne forebygge komplikasjoner som lungebetennelse, slik produsenten påsto.
Effekter ikke skikkelig kartlagt
Forskerne konkluderte med at de ikke kunne bruke de publiserte studiene til særlig mye, så de trengte adgang til alle rådata fra samtlige studier.
Etter en del tautrekking ga Roche fra seg data fra til sammen dekket ti forsøk. Men ved å sammenligne disse papirene med innholdsfortegnelser i allerede publiserte studier, så Cochrane-forskerne at Roche skjulte massevis av data.
– Det vi har fått tilsendt, er typisk de første to kapitlene av rapporter som er fire til fem kapittel lange, skriver førsteforfatter Peter Doshi fra Johns Hopkins University i USA.
Ph.d.-student Andreas Lundh fra Det Nordiske Cochrane Center på Rigshospitalet har fulgt saken nøye. Han ser store problemer i at kollegene hans ikke har fått tilgang til rådata og dermed ikke kan sjekke om et legemiddel har den virkningen som produsenten påstår.
– Problemet er at alle forsøk er sponset av produsenten. Det er velkjent at industrisponset forskning har mer gunstige resultater enn uavhengig forskning.
Oppfordrer helsemyndigheter til å utføre forsøk
Annonse
Det er ikke utelukket at Tamiflu har en effekt, og ved alvorlige epidemier har man ikke noen alternativer, påpeker Lundh.
– Men når helsemyndighetene bruker så mye penger, ville det være rimelig at det offentlige gjennomførte uavhengige forsøk. Det koster også penger og tar tid, men utgiftene er betydelig mindre enn å kjøpe hjem store mengder av et legemiddel man ikke vet om virker, sier han.
– Det er også alvorlig at man ikke kjenner potensielle skadevirkningene. Cochrane-forskerne påpeker at skadevirkningene ikke er beskrevet skikkelig, og det er foruroligende.
