Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Visuell analog skala
Visuell analog skala (VAS) er et redskap forskere bruker til å måle smerteintensitet.
Formålet er å få en person til å angi smertenivået sitt ved å vurdere det på en skala fra 1 til 100. Flere målinger over tid kan vise om det har skjedd endringer i personens opplevelse av smerte.
Den danske oppdagelsen kan i fremtiden redusere bruken av smertestillende medisiner og bør bli en del av den offisielle behandlingen, mener forskeren selv.
Beroligende og avslappende
De fleste har opplevd at musikk har virket avslappende. Men musikk kan mye mer enn det.
Faktisk kan yndlingsmusikken vår fjerne smerter like effektivt som smertestillende medisiner.
Det forteller Eduardo Garza fra Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab, Aarhus Universitet. Han er nettopp ferdig med sin ph.d. om musikkens smertelindrende egenskaper.
– Vi har funnet at musikk reduserer smerte. Jo mer beroligende og avslappende man opplever musikken, desto mer effektiv er den, sier Garza.
– I fremtiden kan det bety at musikk inngår i behandlingen av pasienter. Vi kan redusere bruken av smertestillende medisiner til kreft- og giktpasienter, og gi dem en resept på musikk i stedet.
Forsøkspersoner ble utsatt for smerte
Garza har gjennomført en rekke forsøk hvor han utsatte testpersoner for harmløs smerte.
– Vi satte personene i et lukket rom, en av gangen. Det skulle de lytte til forskjellige lyder, musikk og gjøre regnestykker i hodet, forteller Garza.
Mens personene lyttet, ble de utsatt for smerte. En maskin var knyttet til huden på armene deres og utsatte den for varme.
– Det var en harmløs smerte, som ikke var varig. Det var omtrent som å gå inn under det varme vannet i dusjen, og det til å begynne med føles brennende, forteller Garza.
Musikk og hoderegning var effektivt
Forsøkspersonene ble bedt om å markere hvor mye smerte de følte på en skala fra 1 til 100 – den såkalte VAS-skalaen.
Det viste seg at når de hørte på musikken – i dette tilfellet Mozart – følte de mindre smerte enn når de ikke hørte på noe.
Det samme var tilfelle når forsøkspersonene lyttet til lyder som de forbandt med noe positivt. I dette tilfellet lyder fra naturen.
– Det var også effektivt å la personene drive hoderegning. Faktisk var det enda mer effektivt enn musikken, men samtidig virket det stressende på personene å skulle konsentrere seg.
– Derfor kan vi ikke bruke det i behandling. Kreftpasienter bør ikke bli mer stresset enn de allerede er, forteller Garza.
Annonse
Distraksjon døyver smerten
Forsøket viste at musikk er effektivt til å døyve smerte, fordi det distraherer hjernen. Det samme gjelder hoderegning.
Samtidig viste forsøkspersonenes reaksjoner på lydene at det er svært personlig hvilken musikk eller hvilke lyder som virker smertelindrende.
– Det er ikke så viktig hva slags musikk man bruker. Det viktige er at pasienten oppfatter den som avslappende.
– Og jo bedre vi kjenner et stykke musikk, desto mer avslappende er det. Derfor må behandling med musikk være individualisert, sier Garza.
Forskning skal utvikle musikk
Garza forteller at det nå er forskningens oppgave å undersøke når og hvordan musikk er særlig effektiv til å lindre smerter.
Den kunnskapen kan kanskje brukes til å lage musikk som passer særlig godt. Musikk som er laget spesielt til å hjelpe en bredere krets av mennesker.
– Vi kan se at musikk påvirker de samme områdene i hjernen som annen smertestillende medisin.
– Derfor bør det være en behandling for alle. I fremtiden skal ikke musikk oppfattes som alternativ medisin, men som en del av den offisielle behandlingen, sier Garza.
Ingen risiko for bivirkninger
Studier har vist at musikk kan virke like smertestillende som medisinen Ibuprofen, som mange pasienter tar i pilleform.
Annonse
Ibuprofen kan ved bruk over lang tid føre til magesår. Så Garzas forskning kan sannsynligvis hjelpe pasienter med kroniske smerter fra ubehagelige bivirkninger ved medisiner.
Forskerne vet fortsatt ikke hvor mye musikk en lege må skrive på resepten for at det skal være effektivt.