En individualisert diabetesbehandling, hvor lege og pasient avtaler mål for behandlingen, har stor effekt på dødeligheten hos psykiatriske pasienter med type 2-diabetes. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Livet kan reddes hos hver tredje psykisk syke med diabetes
Når pasient og lege sammen setter realistiske mål for behandlingen, kan dødeligheten hos psykiatriske pasienter med diabetes reduseres kraftig.
Kontroll av diabetessykdom
For å ha en god kontroll, hvor blodsukker, blodtrykk og kolesterol holdes så lavt som mulig, skal pasienten helst både trene minimum 30 minutter om dagen, spise mye grønnsaker og fiber, og ta eventuelle medisiner.
Akseptabel kontroll kan for eksempel velges av pasienter som er eldre eller vanskelige å behandle, eventuelt på grunn av relativt lav motivasjon. Det reduserer fortsatt risikoen for å få senfølger av sykdommen, for eksempel problemer med synet, nyrene og blodomløpet.
Ved dårlig kontroll innskrenker bestrebelsene seg til å dempe pasientens symptomer. Dette behandlingsmålet vil normalt bare bli valgt i en kortere periode da pasienten for eksempel ikke har overskudd til mer.
Dødelighet hos psykiatriske pasienter
For pasienter med type 2-diabetes er risikoen for å dø tidlig fire ganger høyere hvis de har en psykisk sykdom i tillegg.
Personer med alvorlig psykisk sykdom i gjennomsnitt 15 til 20 år tidligere enn friske.
Diabetes hos psykiatriske pasienter
Om lag 15 prosent av pasienter med alvorlig psykisk sykdom, som er tilknyttet psykiatrien eller har blitt innlagt i psykiatrien, har type 2-diabetes. Det tilsvarende tallet i resten av befolkningen er om lag 7 prosent.
Mange typer av medisiner mot psykisk sykdom fører til betydelig vektøkning.
Særlig antipsykotiske medisiner, som primært gis til pasienter med schizofreni, fører til overvekt.
Diabetesomsorg i allmennpraksis
Forskningsprojektet Diabetesomsorg i Allmenn Praksis ble startet helt tilbake i 1988 av professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet, Niels de Fine Olivarius.
500 allmennpraktiserende leger ble tilfeldig fordelt (randomisert) til enten å følge et spesielt årlig kurs og i seks år tilby en individualisert og strukturert behandling til diabetespasientene sine – eller gi standardbehandling. Ytterligere 250 praktiserende leger har bidratt til oppfølgingen av pasientene.
Etter 19 år fulgte forskerne opp for å se resultatet på både helse og dødelighet hos pasientene.
Hos alle pasienter sett under ett hadde ikke intervensjonen noen statistisk signifikant effekt på dødeligheten.
Hos pasienter som var innlagt på en psykiatrisk avdeling eller hadde blitt fulgt på et psykiatrisk poliklinikk, fant forskerne en reduksjon i dødeligheten på 33 prosent.
En svakhet ved den nye studien er at det ikke opprinnelig var designet for å studere psykiatriske pasienter. Forskerne har tatt høyde for denne utfordringen i studien, og det er ikke noe som tyder på at de psykiatriske pasientene i intervensjons- og kontrollgruppen skiller seg fra hverandre.
Forskerne har hatt begrenset kunnskap om hvordan de skal redde psykiatriske pasienter med type 2-diabetes. Nå har en gruppe danske forskere kommet nærmere et svar.
En ny studie viser at det har stor effekt når legen og pasienten planlegger behandlingen sammen.
Dødeligheten faller med hele 33 prosent sammenlignet med standardbehandlingen, hvor man går til kontroll noen ganger i året og får målt blodsukker, vekt, blodtrykk og kolesterol.
Ved en individualisert innsats snakker lege og pasient om hva som er best og hva pasienten selv mener er realistisk. Deretter setter de opp noen mål som de snakker videre om ved neste samtale.
– Jeg synes det er flott forskning. Det er veldig interessant at resultatene er så tydelige. Det er en klar indikator på at dette er veien å gå for å hjelpe psykiatriske pasienter med diabetes, sier Anne Lindhardt.
Hun er forsker ved institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet. Lindhardt er også leder for det danske Psykiatrifondet.
Behov for mer omsorg
I den nye studien har forskerne fulgt 1381 pasienter med type 2-diabetes gjennom 19 år. I alt 179 av pasientene hadde eller fikk i løpet av denne perioden også en alvorlig psykisk sykdom.
Alle gikk til diabeteskontroll hos legene sine, og ved loddtrekning ble de fordelt på to grupper. Den ene halvparten av legene ga standardbehandling, mens den andre halvparten tilbød en spesiell, individualisert innsats.
Niels de Fine Olivarius, professor i allmennmedisin ved institutt for folkehelse ved Københavns Universitet, utførte forskningsprosjektet og holdt kurs for legene.
– Det er helt avgjørende at pasienten og legen sammen setter mål for behandlingen. Jeg sa til legene at det ikke alltid dreier seg om å oppnå den beste kontrollen av sykdommen. Det viktigste er å bevare en god og tillitsfull kontakt med pasienten, sier han.
Derfor fikk legene et skjema som de fylte ut sammen med pasienten. Her kunne man velge tre typer av kontroll av sykdommen: god, akseptabel eller dårlig.
De kunne velge dårlig kontroll i perioder da pasienten av forskjellige grunner ikke hadde overskudd til å følge anbefalingene om kosthold, trening og medisiner. For eksempel på grunn av psykisk sykdom.
Ifølge Anne Lindhardt kan suksessen skyldes at nettopp disse pasientene har særlig nytte av å bli fulgt opp litt tettere.
– Det personlige forholdet betyr veldig mye. Det at noen interesserer seg for dem og hjelper til, kan utgjøre en enorm forskjell. Mennesker med psykisk sykdom er like opptatt av helsen som alle andre, men det kan virke umulig å komme i gang, og da har den ekstra støtten en stor verdi, sier hun.
Rom til å sette egne mål
Ifølge Julie Rask Larsen, som er lege og doktorgradstudent ved Psykiatrisk Center København og institutt for folkehelse ved Københavns Universitet, kan det også ha en stor betydning at pasientene følger et strukturert forløp.
– Disse pasientene har det ofte så dårlig psykisk at det kan være vanskelig å ha et fokus på det fysiske. Et strukturert forløp, hvor det samtidig er rom for at de kan sette egne mål, gjør sannsynligvis en forskjell, sier Larsen, som er en av forskerne bak de nye resultatene.
Alle forskerne vi har snakket med, er begeistret for den nye forskningen, men de er også enige om at kreves mer forskning for å si noe endelig om dette.
– En endelig konklusjon krever en randomisert studie for psykiatriske pasienter med diabetes, sier Lindhardt.
Hun mener likevel det er mye som tyder på at psykiatriske pasienter generelt har behov for mer støtte fra helsevesenet hvis de skal forbedre helsen sin.
– Mange med psykisk sykdom har også symptomer som gjør at de har problemer med å planlegge, og at ting virker mer uoverkommelige. En god diabetesbehandling krever overblikk, disiplin og systematikk, det kan være at det er litt av det man får hjelp til med den individualiserte innsatsen, understreker hun.
Referanse:
J. R. Larsen m.fl: The excess mortality of patients with diabetes and concurrent psychiatric illness is markedly reduced by structured personal diabetes care. General Hospital Psychiatry, januar 2016. DOI: 10.1016/j.genhosppsych.2015.10.001. Sammendrag.
A. R. Ribe m.fl: Long-term mortality of persons with severe mental illness and diabetes: a population-based cohort study in Denmark. Psychological Medicine, oktober 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1017/S0033291714000634. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
