Det er ikke første gang forskere undersøker effekten av antidepressiva på barn i mors mage.

Selv om flere studier tyder på at det går bra, finnes det motstridende resultater.

Derfor er en ny studie av amerikanske mødre og barn betryggende for alle kvinner som har brukt − eller bruker – slike medisiner under graviditeten.

Forskerne konkluderer nemlig med at antidepressiva under graviditeten ikke henger sammen med autisme hos barnet.

– Interessant studie

For å finne ut dette sammenlignet forskerne mødrene til barn med og uten autisme og andre beslektede diagnoser.

Disse tilstandene kalles gjerne utviklingsforstyrrelser, som er en samlebetegnelse for tilstander som autisme, ADHD, Tourettes syndrom og cerebral parese.

Forskerne gjorde flere tester på barna, og de tok hensyn til både mors og legens vurderinger.

– Dette er positivt, siden de fleste studier baserer seg kun på diagnoser eller mors rapportering om barnets utvikling, skriver Angela Lupattelli ved Universitetet i Oslo i en e-post til forskning.no.

Hun forsker også på bruken av antidepressiva og synes den nye studien er interessant.

3000 barn med diagnose

Over 3000 barn med ulike diagnoser var med i studien.

Nesten halvparten hadde autisme, som nå gjerne kalles autismespekterforstyrrelser.

Resten hadde forsinkelser i utviklingen eller andre utviklingsforstyrrelser.

Nesten 1700 friske barn var med i studien som sammenligning.

Forskerne ringte til alle mødrene og spurte dem om forskjellige ting. Blant annet om de hadde psykiske lidelser og om de brukte medisiner under graviditeten.

Lignende funn for ADHD

Funnene fra den amerikanske studien stemmer godt overens med Angela Lupattellis egen forskning.

Sammen med kollegaer har hun nemlig undersøkt lignende spørsmål. Kan bruken av antidepressiva føre til ADHD hos barnet? Og er det forskjell på når i svangerskapet mor tok medisinene?

Resultatene var litt tvetydige, men i hovedtrekk oppløftende.

Bruk av antidepressiva hadde ingen tydelig sammenheng med ADHD hos barnet.

Mangler informasjon om doser

Lupattelli trekker samtidig frem en svakhet ved den nye studien.

De amerikanske forskerne mangler en del informasjon om hvor syke mødrene faktisk var under graviditeten.

Det gjør at de ikke kan ta hensyn til hvor store doser antidepressiva mødrene tok i forskjellige perioder av svangerskapet.

– Det er uklart om høyere doser eller lengre perioder med antidepressivbehandling kunne påvirke barnets utvikling på en annen måte enn lavere doser eller kortere perioder, påpeker UiO-forskeren.

Studien omfattet også bare om én type antidepressiva, som kalles SSRI.

− Viktig at kvinnene har det bra

Men for de som er gravide og psykisk syke, er funnene oppløftende.

Lupattelli forteller at det nå finnes mye forskning som peker i samme retning. Nemlig at det er trygt å ta disse medisinene mens du er gravid.

Alle kvinner som har alvorlig angst eller depresjon under svangerskapet bør få god informasjon om hva forskning har vist om disse medikamentene.

Slik kan de ta et informert valg.

Hun tipser også om nettsiden Trygg mammamedisin, hvor alle gravide kan henvende seg med spørsmål om medisinbruk under svangerskapet.

Det er uansett flere hensyn å ta når man vurderer medisinbruk under graviditet.

– Det er viktig at kvinnene har det bra under graviditet og etter fødsel, slik at de kan godt ivareta barnet og ikke minst få tilknytning til barnet, påpeker hun.

Oftere autisme når mor var psykisk syk

Men den nye studien handler ikke bare om medisinbruk.

De amerikanske forskerne fant nemlig også en annen sammenheng mellom mødrene og autisme hos barnet.

Nemlig at mødre med psykiske lidelser under svangerskapet oftere får barn med autisme eller andre forstyrrelser i utviklingen.

Forklaringen kan være todelt.

Gener og miljøet i mors mage

For det første står noen av de samme genene bak forskjellige sykdommer.

Genene som gjør mor sårbar for psykiske lidelser, kan altså være de samme som disponerer barnet for autisme.

Denne arven har ingenting med selve graviditeten å gjøre. Istedenfor handler den om hvilke gener mor gir videre til barnet.

Den andre delen av forklaringen handler om hva barnet i magen blir eksponert for.

Angst, depresjon og andre psykiske lidelser under graviditeten kan muligens påvirke utviklingen til det ufødte barnet.

Akkurat hvordan dette skjer, må det mer forskning til for å få svar på.

Referanser:

J. L. Ames med flere: Maternal Psychiatric Conditions, Treatment With Selective Serotonin Reuptake Inhibitors, and Neurodevelopmental Disorders, Biological Psychiatry 2021, https://doi.org/10.1016/j.biopsych.2021.04.002

A. Lupattelli med flere: Attention-deficit/hyperactivity disorder in children following prenatal exposure to antidepressants: results from the Norwegian mother, father and child cohort study, BJOG 2021, https://doi.org/10.1111/1471-0528.16743