I de siste årene er det kommet flere studier som viser at fedmekirurgi har stor innvirkning på vekta. Ofte går pasientene ned 30, 40 eller 50 kilo og ender på en BMI som er over 10 poeng lavere enn utgangspunktet.

Men andre ekstreme slankekurer kan også gi slike resultater. Det vet alle som har fulgt med på underholdningsprogrammet «The biggest loser». Problemet er bare at de aller fleste får kiloene tilbake igjen. Noen ganger med renter.

Forskere som fulgte deltagerne i 2009-versjonen av det amerikanske programmet, fant ut at 13 av de 14 deltagerne var blitt omtrent like tunge igjen etter seks år.

Derfor har det naturlig nok vært stor spenning knyttet til langtidseffekten av fedmekirurgi. Enkelte studier har tydet på at virkningen har vart over tid.

Og nylig ble resultatene av en stor 12-års oppfølgingsstudie publisert i New England Journal of Medicine.

Den viser nettopp at mye av effekten av operasjonen faktisk holdt seg.

Fortsatt 36 kilo lettere

Studien inkluderte tre grupper med til sammen 1156 deltagere med alvorlig fedme.

Den ene gruppa tok en slankeoperasjon av typen Roux-en-Y gastrisk bypass. Deltagerne i den andre gruppa ønsket også å ta en slik operasjon, men gjorde det ikke, som oftest fordi de ikke fikk dekt inngrepet på forsikringen. Den tredje gruppa var aldri interessert i å ta fedmekirurgi.

To år etter hadde de fedmeopererte i gjennomsnitt gått ned 45 kilo. Deltagerne hadde gått ned gjennomsnittlig 35 prosent av vekta.

Etter seks år var vekta krøpet litt oppover, men de opererte var fortsatt over 36 kilo lettere enn de var i utgangspunktet.

Og mellom seks og 12 år skjedde det lite. Deltagerne var fremdeles 35 kilo lettere enn de hadde vært før operasjonen.

Personene i gruppa som ønsket, men ikke fikk fedmekirurgi, veide i gjennomsnitt tre kilo mindre etter 12 år, mens de som aldri ønsket operasjon var to kilo tyngre.

Den store effekten av fedmekirurgi så også ut til å gjelde mer enn bare vekta. Tre av fire som i utgangspunktet hadde hatt diabetes 2, ble kvitt denne sykdommen etter operasjonen. Og 12 år etter hadde halvparten av de tidligere diabetikerne fortsatt ikke fått problemet tilbake.

I de andre gruppene var det mange flere som hadde diabetes.  

De opererte hadde også generelt lavere blodtrykk og mindre farlig fett i blodet.

Ingen enkel løsning

Resultatene fra den nye studien stemmer god overens med tidligere undersøkelser som har fulgt fedmeopererte over lengre tid. Den svenske SOS-studien viste lignende effekter på vekt og diabetes etter 10 år, ifølge en vitenskapelig artikkel som ble publisert i Journal of Internal Medicine i 2013.

Norske data viser også en slik virkning, ifølge en artikkel i Dagens Medisin i 2016.

En norsk studie fra 2016 viste også at livskvaliteten til slankeopererte var vesentlig bedre, også ti år etter operasjonen, skriver Høgskulen i Sogn og Fjordane. 

Likevel skal man passe seg for å framstille fedmekirurgi som en lett løsning for mennesker med alvorlig fedme.

Forskning viser at nesten alle de opererte får bivirkninger, som magesmerter, tretthet og gallestein. Enkelte får alvorlige komplikasjoner etter ingrepet og må opereres igjen.

Noen få vil også gå opp igjen i vekt. Og de som er veldig store i utgangspunktet, vil fortsatt ha fedme selv om de har slanket seg mye.

Koblet til selvmord

Et annet problem er at fedmekirurgi har vist seg å henge sammen med økt risiko for selvmord.

En studie fra 2015 viste at antallet selvmordsforsøk økte etter slankeoperasjon, ifølge en artikkel i Dagens Medisin.

Og den samme sammenhengen dukker opp i den nye studien. I gruppa av opererte var det fem selvmord. I gruppa som ønsket men ikke fikk kirurgi, var det også to selvmord, men begge var blant pasienter som senere gjennomgikk en fedmeoperasjon.

Vi vet ennå ikke om økningen i risiko er knyttet til selve operasjonen eller til det å gå mye ned i vekt, skriver forskerne.

Og det er ikke det eneste ubesvarte spørsmålet rundt slankeoperasjoner.

De siste åras forskning har antydet at den store effekten av fedmekirurgi ikke bare handler om en mindre magesekk. På en eller annen måte endrer operasjonen ofte forbrenningen og reguleringen av prosessene i kroppen. Kanskje henger det sammen med store endringer i tarmfloraen.

Dermed er altså langt fra siste spørsmål om fedmekirurgi besvart, selv om vi nå vet litt mer om hvilken langtidsvirkning den har.

Referanse:

T. D. Adams m. fl., Weight and Metabolic Outcomes 12 Years after Gastric Bypass, New England Journal of Medicine, september 2017. Sammendrag.