Spektakulære forskningsoverskrifter er ikke bare medienes skyld. Forskere overselger ofte studiene sine på egenhånd, lenge før journalister får kloa i dem.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Studien gikk kjempebra, altså! Kur for kreft rett rundt hjørnet!" (Foto: Istockphoto)
”Immunmolekyl stopper kreftspredning”
”Ny metode kan hindre Alzheimers”
”Vaksine hindrer HIV-spredning”
Slike overskrifter ser vi jevnlig i papiravisene og på nettet – blant annet på forskning.no – og de fleste av oss har begynt å ta dem med en klype salt.
Det viser seg for eksempel at metoden ennå bare er testet på ganske få individer, eller at fordelen med den nye typen behandling bare er marginal, sammenlignet med standardmetodene.
Mang en forsker har nok følt seg overkjørt av en overivrig journalist, og at resultatene er tatt ut av sin kontekst. Som regel er det medienes krav om sensasjon og tydelige budskap som får skylden for dekningen.
En ny studie viser nå at forskeren muligens må ta en større del av skylden selv.
Da franske forskere sjekket 70 vitenskapelige studier viste det seg nemlig at nesten halvparten av dem overdrev resultatene allerede i sammendraget av artikkelen – forskerens egen ingress.
4 av 10 sammendrag overdrev resultatene
Forskerne har undersøkt en spesiell type studie, nemlig randomiserte kontrollerte forsøk: Pasientene deles opp tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen får standardbehandlingen mens den andre behandles med en ny, eksperimentell metode.
Slike studier, som kalles RCTer på engelsk (randomized controlled trials) er gullstandarden innen medisinsk forskning.
Isabell Boutron og kolleger samlet opp 70 slike RTCer, pressemeldingene som fulgte med disse studiene på den svære pressemeldingssiden EurekAlert!, og 41 nyhetssaker som ble laget i kjølvannet av pressemeldingene og studien.
De sjekket hvor mye spinn – positiv vridning av resultatene – som var å finne i de tre forskjellige typene tekst, og også hvordan resultatene av den alternative behandlingen, slik de ble presentert i selve studien, ble gjengitt i henholdsvis pressemeldingene og nyhetsartiklene.
Analysen viste at 40 prosent av studiesammendragene spant resultatene i en positiv retning.
47 prosent av pressemeldingene hadde en eller annen form for spinn, mens nyhetssakene oversolgte saken i 51 prosent av tilfellene.
Det var for øvrig lite som tydet på en egen journalistisk vurdering av overdrivelsene: Hurrajournalistikken var som regel basert på nøyaktig de samme overdrivelsene som fantes i pressemeldingene og sammendragene.
Annonse
I randomiserte forsøk vet verken pasienten eller forskeren hvilken behandling pasienten får. Men når resultatene kommer, klarer forskerne ikke alltid dy seg for å fremheve den eksperimentelle behandlingen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Manglende bevis blir tolket som jevngode metoder
En vanlig type spinn foregår når en RTC får resultater som ikke er statistisk signifikante. Det betyr egentlig at det ikke finnes noe bevis for at den ene behandlingen er noe bedre enn den andre.
Alt for ofte snus dette imidlertid på hodet: I sammendraget, i pressemeldingen og i nyhetsteksten ender ikke-signifikante resultater heller opp som bevis for at de to er jevngode – fordi man ikke fant noen forskjell.
Da pressemeldingsteksten ble sammenlignet med selve studieteksten, fant forskerne at 27 prosent av meldingene overdrev effekten av den alternative behandlingen.
For nyhetssakene var 24 prosent overdrevet positive på den alternative behandlingens vegne.
Legger ansvar på fagfeller og redaktører
Ifølge Boutron og kollegene er slik resultatspinning farlig. De mener det kan gi pasienter overdreven tro på at nye og eksperimentelle behandlingsmetoder er trygge og effektive.
For en alvorlig syk person, som selvsagt gjerne ønsker å teste alle mulige alternativer, kan det i verste fall føre til ekstra ubehag og falske forhåpninger, uten noen gevinst i levetid eller livskvalitet.
– Resultatene her viser at fagfeller og redaktører har en viktig rolle å fylle når forskningsresultater skal spres, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet PLoS Medicine.
– De bør være spesielt oppmerksomme med å se etter at konklusjonene viser de faktiske funnene fra studien, og ikke overtolker eller feiltolker resultatene.
