Leger vet allerede at folk kan ta antabus i årevis uten problemer, og nettopp derfor er de nye oppdagelsene veldig interessante. (Foto: Hanna Kuprevich / Shutterstock / NTB scanpix)
Kan antabus bekjempe kreft?
Dansk studie viser at det velkjente stoffet antabus, som i 60 år har blitt brukt til behandling av alkoholavhengighet, antagelig også kan brukes til behandling av kreft.
I tiår har man kunnet få antabus på resept som alkoholavvenning, men nå skal legene kanskje snart skrive ut antabus mot kreft.
Antabus øker statistisk sett overlevelsen hos kreftpasienter, og forskerne kan dessuten vise den presise molekylære mekanismen bak effekten.
Patentet for antabus er imidlertid for lengst utløpt, så forskerne håper offentlige midler kan bringe antabus det siste skrittet mot godkjenning.
Om antabus
Antabus ser ut til å ha en spesiell evne til å gjenoppfinne seg selv.
De fleste kjenner det som middel til alkoholavvenning, men opprinnelig var antabus (disulfiram), utviklet som et effektivt middel mot innvollsormer.
Det endret seg en dag i 1948, da de to danske forskerne Erik Jacobsen og Jens Hald testet stoffet på seg selv like før lunsjpilsen i kantinen på medisinfabrikken Medicinalco A/S.
Det skulle de aldri ha gjort, for de ble straks rammet av forferdelige tømmermenn og kvalme.
Men de la snart to og to sammen, og så var antabus god på vei som middel til alkoholavvenning.
Forskere har brukt data fra tusenvis av alkoholikere til å komme på sporet av en ganske overraskende ny behandling mot kreft: antabus.
Forskerne viser at kreftpasienter som tar antabus, har lavere dødelighet, og de har avslørt de molekylære mekanismene der antabus dreper kreftceller.
– Dette er et stoff som allerede er kjent og trygt og billig. Så vi håper at resultatene våre vil bli fulgt opp av nye kliniske studier, fordi det kan redde liv, sier Jiri Bartek, som har ledet forskningen på tvers av laboratorier fra Tsjekkia til USA. Bartek er professor ved Center for Kræftforskning i danske Kreftens Bekæmpelse.
Det er altså behov for flere studier før forskerne kan anbefale at kreftpasienter tar antabus.
– Det er en virkelig spennende og imponerende studie, sier Christian Adam Olsen, som er professor ved Center for Biopharmaceuticals ved Københavns Universitet.
– Det er jo naturligvis spesielt interessant fordi det er snakk om å bruke et velkjent legemiddel i nye sammenhenger. En av de store fordelene ved slik «gjenbruk» er at man allerede kjenner bivirkningene.
Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Kurerte seg selv og falt ut av vinduet
Det har allerede lenge vært indikasjoner på at antabus kan drepe kreftsvulster.
– Det er en virkelig interessant rapport om en amerikansk pasient med brystkreft, forteller Jiri Bartek.
Rapporten forteller om en kvinne på 36 år som ble operert for brystkreft i 1956, men kreften hadde spredt seg, så hun fikk stråle- og hormonbehandling.
Det hjalp litt, men underveis begynte kvinnen å drikke tett, og i 1961 var hun så dårlig at legene stanset behandlingen. Legene ga de henne noen få uker å leve.
Hun begynte på antabus, og mot alle odds ble hun bedre – og hun levde i ti år før hun døde etter et fall fra et vindu på fjerde etasje.
Legene fant høy promille i blodet, men de oppdaget også noe annet.
– Alle de store svulstene var borte – hun hadde kurert seg selv med antabus, sier Bartek.
Pengene bestemmer
Fotoserie av svulster som har grodd under huden på forsøksmus og er operert ut etter 32 dager. Ovenfra sees ubehandlet, behandlet med kobber, behandlet med antabus (DSF) og behandlet med antabus og kobber sammen. Veksten er tydelig redusert med antabus og særlig med antabus pluss kobber. (Foto: Bartek et al/Nature)
Forskjellige laboratorier har gjennom årene studert antabus på cellekulturer og forsøksdyr – det er til og med en tsjekkisk studie på brystkreftpasienter helt tilbake fra 1993 som viste positive resultater.
Annonse
Men ingen gikk videre med det.
– Det er en tragisk side ved den måten verden fungerer – når stoffet er billig fordi patentet har gått ut, er det ingen som vil sponse de kliniske forsøkene. Det er ikke penger i den farmasøytiske industrien, forklarer Bartek.
Likevel har forskernes arbeid skapt interessante hypoteser som til syvende og sist fikk Bartek og kolleger interessert. Det skulle imidlertid vise seg å bli en større utfordring.
– Det har tatt åtte år, sier Bartek med et sukk.
– Det var så mange teorier, og vi ante ikke hva som virket. Vi brukte faktisk flere år på å gå i feil retning. Men slik er vitenskap.
Og nå er resultatene her.
– Det er imponerende hvor grundig de går til verks for å finne stoffets virkningsmekanisme, sier Christian Adam Olsen.
Danske alkoholikere bekrefter sammenheng
Forskerne brukte først de omfattende danske helseregistrene.
Så på dødeligheten hos 3038 kreftpasienter som tidligere hadde fått antabus, 200 000 «vanlige» kreftpasienter og 1177 kreftpasienter som var i gang med antabusbehandling.
Alkohol er kreftfremkallende, så forskerne fant naturlig nok en høyere dødelighet blant alkoholikere.
Men det interessante var at når forskerne sammenlignet de to gruppene av alkoholikere, så de en klar reduksjon (30–40 prosent) i dødeligheten hos antabusgruppen.
Annonse
Og antabus så faktisk ut til å ha størst effekt på de mest aggressive kreftformene der kreften hadde spredt seg.
– Det er selvfølgelig viktig. Men én ting er statistikk. Hvis det skal godkjennes som legemiddel, må man vite mer detaljert hvordan det fungerer. Det har de gjort på ganske imponerende vis, sier Christian Adam Olsen.
Antabus-molekylet blir til kreftmedisin
Hvordan antabus dreper kreftcellene, undersøkte forskerne i en lang rekke muse- og cellestudier.
Gjennom dyrestudiene mente de at den aktive «kreftmedisinen» ikke er selve antabusmolekylet, men et nedbrytingsprodukt som kalles diethyldithiocarbamate (DTC).
Forskerne viste hvordan DTC reagerer med metaller – spesielt kobber – og danner et kompleks som hoper seg opp i kreftcellene hos både mus og kreftpasienter som fikk antabus.
De så omkring ti ganger så mye DTC i svulstceller som i normalt vev.
For å oppnå offisiell godkjenning som kreftmedisin bør forskerne avdekke den beste dosen for de ulike krefttypene. Det vil kreve at noen sponser nye, kliniske studier. (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvorfor det hoper seg opp, vet ikke forskerne, men det viste seg å være avgjørende fordi komplekset var giftig for kreftcellene.
Det er verdt å merke seg at forskerne fant effekten for alle de typene kreft som de testet (bryst-, lunge-, tykktarm-, prostata- og en type hjernekreft).
– Jeg tror det vil virke for nesten alle typer kreft. Det vil aldri virke på alt, men de fleste av dem vil merke en effekt, mener Jiri Bartek.
Kreft trenger mye vedlikehold
Annonse
Etter å ha identifisert selve «giftforbindelsen» kunne forskerne dissekere den videre molekylære mekanismen.
Det viste seg at kobberkomplekset virker ved å angripe og skade en sentral vedlikeholdsprosess i cellene.
Man kan kalle prosessen for cellenes «avfallssorteringssystem, som normalt sender nedslitte og ødelagte proteiner til opphugging i cellenes interne «gjenbruksstasjon». Du kan lese mer om prosessen i boksen under artikkelen.
Nye studier kan bane vei for antabus som kreftbehandling
Man vet allerede at pasienter kan ta antabus i årevis uten bivirkninger, og nettopp derfor er de nye oppdagelsene så interessante.
«Repurposing» er en ny tendens innen medisinsk forskning.
For å oppnå offisiell godkjenning av antabus som kreftmedisin er det nødvendig å avdekke den beste dosen for de krefttypene man vil behandle. Det vil kreve at noen sponser nye, kliniske studier.
Her ser vi de to danske forskerne som oppdaget antabus, Jens Hald (t.v.) og Erik Jacobsen. (Foto: quitalcohol.com)
– Vi prøver nå å organisere to kliniske studier i Danmark mot brystkreft og tykktarmskreft, og det er allerede en i gang i Norge og Sverige mot en type hjernekreft med en virkelig fryktelig prognose, forteller Bartek.
Han tror ikke at industrien vil betale for studiene, men håper på offentlige midler eller fondsmidler.
Den nye studien åpner imidlertid også en annen mulighet som kan være attraktiv for den farmasøytiske industrien.
– Det er en helt ny molekylær mekanisme som ingen har tenkt på før, så det vil industrien kunne målrette screening mot og da antagelig finne gode stoffer som de kan ta patent på, sier Bartek.
Så fra alkohol til kreft: Antabus kan godt være på vei mot å gi kreftpasienter en helt ny type behandling.
Annonse
Referanse:
Z. Skrott mfl: «Alcohol-abuse drug disulfiram targets cancer via p97 segregase adaptor NPL4, Nature (2017), doi:10.1038/nature25016 Sammendrag
