Målt i omsetning utgjorde medisinforbruket vårt 4,4 milliarder kroner i 1980. I fjor var omsetningen på 16,8 milliarder kroner, mot 16,4 milliarder kroner i 2006.

Noe av forklaringen på den økte medisinbruken er også at befolkningen blir stadig eldre, og at sykdom kommer med alderen.

- Den viktigste årsaken er at det utvikles nye legemidler, og at man er i stand til å behandle flere tilstander bedre og mer effektivt med medisiner nå enn før, sier administrerende direktør Pål Christian Roland i Legemiddelindustriforeningen til Aftenposten.

- Betenkelig

Professor i samfunnsmedisin Steinar Westin ved NTNU er uenig med Roland.

- De fleste mener jo at det er betenkelig at medisinbruken øker. Det er ikke noe viktig gjennombrudd når det gjelder nye legemidler de siste tiårene. Det er små forbedringer og varianter av allerede kjente legemidler som er kommet på markedet, hevder Westin.

Westin mener økningen skyldes at legemiddelindustrien markedsfører produktene sterkt. Han tror det er et overforbruk av medisin på mange områder.

Leddgikt og potens

Salgsstatistikken for fjoråret viser at det er leddgiktmedisin som topper i Norge. Bak leddgiktmedisinen Enbrel og Remicade, følger astmamiddelet Seretide, og Lipitor som senker kolesterol.

Totalt sett domineres listen over de 25 mest solgte legemidlene i Norge av medisiner mot hjerte- og karsykdommer, blant annet kolesterol og høyt blodtrykk, samt medisiner mot astma, psykiske lidelser, magesår og kreft.

Stadig flere trenger potenshjelp, viser tallene videre. Salget av Viagra økte med 6,3 prosent fra 2006 til i fjor. I fjor svidde vi av 50 millioner kroner for å sikre potensen.

Billigere medisin

I gjennomsnitt bruker vi nå 3.500 kroner per innbygger i året på medisin, mot 1.000 kroner i 1980.

Tallene viser videre at det reelle forbruket øker mer enn omsetningen. Forbruksøkningen utgjør 4,6 prosent fra 2006 til 2007, mens omsetningsveksten utgjør nesten 3 prosent i samme periode.

Korrigert for generell prisvekst er den reelle omsetningsveksten på litt over 1 prosent.

Billigere legemidler er forklaringen på forskjellen mellom omsetning og forbruk, tror myndighetene og Legemiddelindustriforeningen.

- Vi ser nå virkningene av tiltak som myndighetene har iverksatt for å holde legemiddelutgiftene nede, sier Roland.

Myndighetene har i mange år vært bekymret over at statens utgifter til medisiner via blåreseptordningen øker. En rekke tiltak ble derfor innført, og de har gitt resultater.

For eksempel har salg av kolesterolmedisinen Lipitor falt med 29 prosent i løpet av ett år, mens tilsvarende billigere medisiner har økt kraftig.

- Generelt ser det ut som om de politiske virkemidlene for å få ned prisene er virksomme. Det kommer de som har behov for medikamenter til gode, sier statssekretær Kari Henriksen i Helse- og omsorgsdepartementet.

(©NTB)