Kirurger og leger i et amerikansk forskerteam står bak en ny studie, som er publisert i januarutgaven av JAMAs Archives of Surgery.

Verken blindtarmens funksjon i kroppen, eller årsaken til at det blir betennelse i den, er avklart hundre prosent.

Nå har forskerne sett nærmere på diagnostiseringer av blindtarmbetennelse, influensa, rotavirus og andre tarminfeksjoner i et datasett over en 36-års periode.

Forskerne så sesongvariasjoner og klynger av tilfeller for influensavirus og blindtarmbetennelse som sammenfalt i tid, noe de mener støtter teorien om at betennelse i vedhenget kan ha en forbindelse til virus.

Men; det er ingen veldig sterk sammenheng som legges på bordet, noe forskerne selv også vedgår.

Det er snakk om en assosiasjon, og i forskernes statistiske data mangler dessuten blindtarmbetennelser klassiske vinterbølger som ses hos influensa.

Kritisk til virussporet

- Verken influensavirus eller rotavirus er sannsynlige direkte årsaker, skriver forskerne.

De framhever samtidig at det er likheter i ratene for influensa og blindtarmbetennelse, og at de kan ha noen felles mekanismer/trekk som gjør at de opptrer samtidig slik forskerne viser.

Virussporet møter kritikk fra Rebecca C. Britt, som selv er kirurg ved Eastern Virginia Medical School. Britt påpeker at studien ikke gir noen håndfast dokumentasjon på at virus kan være en årsak til blindtarmbetennelse.

- De slår fast at det ikke er noen forbindelse mellom tarminfeksjoner og rotavirus. De har sett en parallell, en topp, i tilfeller av blindtarmbetennelse og sesonginfluensa til samme tid, påpeker Britt, i et innlegg som er publisert i tilknytning til studien, en såkalt ”Invited Critique”.

- Sannsynligvis flere faktorer

Britt skriver videre at influensa kanskje kunne tenkes å spille en rolle, ved at kroppens immunsystem blir mer utsatt når det samtidig slåss mot et influensavirus.

Men; - Det finnes ingen klar dokumentasjon på at influensavirus er en årsak til betennelsen.

- Vi kjenner egentlig ikke årsakene til blindtarmbetennelse. Sannsynligvis er det flere faktorer som spiller inn, fortsetter hun.

En mulig forklaring som ofte trekkes fram, er at den trange passasjen i blindtarmen tilstoppes, kanskje ved et fremmedlegeme - eller rester fra avføring.

På vei ut?

Det vesentligste bidraget i studien er den delen der forskerne går mot den etablerte tanken om akuttkirurgi nærmest som en nødvendighet, mener Rebecca C. Britt.

- Gjennomgangen av våre data bryter med en vanlig oppfatning på feltet, siden vi antyder at akutt blindtarmbetennelse ikke nødvendigvis fører til sprukken tarm hvis den ikke fjernes raskt.

- Akkurat når det tradisjonelle arret etter slike operasjoner er i ferd med å bli historie, takket være kikkhullskirurgi, kan også oppfatningen om at pasienter med blindtarmbetennelse må opereres med en gang, være på vei ut.

Det mener kirurg og forfatter på studien, Edward H. Livingston ved UT Southwestern Medical Center, ifølge en pressemelding.

De fleste fjernes ved operasjon

I Norge blir flertallet av blindtarmbetennelser behandlet ved fjerning, men det finnes andre mulige alternativer.

Hvis for eksempel pasientens tilstand ikke forverres over en ukes tid, vil man vurdere å gi antibiotika og avvente om betennelsen går tilbake - noe den da gjerne gjør, ifølge Ullevål universitetssykehus sin infoside om blindtarmbetennelse.

Livingston understreker at pasientene fortsatt må raskt til undersøkelse. Det den nye rapporten stiller spørsmål ved, er nødvendigheten av akuttkirurgi - altså at man i større grad ser an behovet for operasjon.

Funnene antyder videre at tilfeller med sprukket tarm har andre mer sammensatte årsaksfaktorer enn at det tar tid å komme seg på operasjonsbordet.

I USA får rundt 280 000 personer fjernet blindtarmen årlig, og denne operasjonen er den formen for akutte inngrep som forekommer hyppigst ved sykehusene, ifølge et presseskriv. I Norge er det over 4 500 årlige tilfeller.

Sprekk kan være kritisk

Blindtarmbetennelse ble første gang identifisert i 1886. Siden den gang har leger antatt at rask fjerning av tarmstumpen er nødvendig for å hindre sprekk - noe som kan være kritisk.

Fordi fjerning løser problemet, og generelt sett innebærer lav risiko for pasienten, ble dette den medisinske praksis på området fra tidlig på 1900-tallet.

Den nye studien peker altså på at umiddelbar fjerning ikke nødvendigvis er påkrevd, og at man kan avvente, og se om kroppen klarer å bekjempe betennelsen - enten på egenhånd eller med hjelp fra antibiotika.

I 2007 kom en svensk studie som blant annet viste at 86 prosent i antibiotikagruppen ble bedre uten behandling i form av operasjon, ifølge Tidsskrift for Den norske legæforening. Flere norske kirurger var derimot skeptiske.

Tilfeller der sjøfolk har stått uten en eneste kirurg i horisonten, og fra barnesykehus uten akuttmottak, har antydet at en blindtarmbetennelse kan løses uten operasjon, supplerer Edward H. Livingston.

Referanse: 

Association of Viral Infection and Appendicitis. Adam C. Alder; Thomas B. Fomby; Wayne A. Woodward; Robert W. Haley; George Sarosi; Edward H. Livingston
Arch Surg. 2010;145(1):63-71.