Vaksinen ble som ventet godkjent da EMA holdt et ekstramøte mandag.
(Illustrasjonsfoto: Elaine Thompson / AP / NTB)
Grønt lys for bruk av Pfizers koronavaksine i EU og Norge
EUs legemiddeltilsyn (EMA) har gitt en betinget anbefaling av koronavaksinen fra Pfizer og Biontech. Den må formelt godkjennes av EU-kommisjonen først.
Vaksineringen er ventet å begynne innen få dager i EU og Norge.
Før de første sprøytestikkene kan settes, må vaksinene også formelt godkjennes av EU-kommisjonen. Det vil trolig skje allerede lille julaften, rett før julefreden senker seg over Europa. Deretter kan distribusjonen til medlemslandene – og Norge – begynne 26. desember.
Norge starter søndag
I Norge starter vaksineringen mest sannsynlig 27. desember. De første som får vaksinen, er sykehjemsbeboere, og den aller første dosen skal settes i Oslo-området. Når beboere på sykehjemmene landet rundt er vaksinert, er det de aller eldste – 85 år og eldre – som står for tur.
Etter planen får Norge rundt 50 000 doser i romjulen. Deretter skal vi motta rundt 40 000 doser i uken i januar. Hver pasient trenger to doser av vaksinen.
Ikke helt på likt
EU-kommisjonen har vært opptatt av at vaksineringen skal begynne på likt i hele unionen, men trolig vil det være noen dager som skiller de ulike landene. Danskene har gjort det klart at de vil starte så fort de begynner å ta imot dosene.
EU-kommisjonen ønsker at hele unionen skal begynne vaksineringen mellom 27. og 29. desember, men i enkelte land kan det drøye noe lenger. Tekniske hensyn gjør at Nederland først regner med å komme i gang 8. januar.
Vaksinen fra Pfizer/Biontech er den første som blir godkjent i EU og Norge. Også Modernas vaksine er ventet å være klar for distribusjon og bruk i EU innen kort tid. Det ligger an til at EMA gir sin godkjenning i et møte 6. januar, én uke tidligere enn planlagt.
Utviklet på rekordtid
I Storbritannia, USA og Canada har Pfizer og Biontechs vaksine allerede fått nødgodkjenning. I disse landene er vaksineringen allerede i gang, og hundretusenvis har alt fått vaksinen.
Den nye vaksinen er utviklet på rekordtid. Vanligvis pleier det å ta opp mot ti år å utvikle en slik vaksine. I stedet har de greid det på rundt ti måneder. Allerede i januar startet de arbeidet med å utvikle en vaksine mot det som på det daværende tidspunktet kun var antydninger til en pandemi.
Ingen alvorlige bivirkninger
Vaksinen er en såkalt mRNA-vaksine og går offisielt under betegnelsen BNT162b2. Den gir 94 prosents beskyttelse mot covid-19.
De to dosene skal tas med tre ukers mellomrom, og vaksinen får full effekt en uke etter at den andre dosen er tatt.
Det er vanlig at vaksiner har bivirkninger, men de fleste er milde og forbigående. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene, ifølge FHI.
Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger i forbindelse med Pfizer/Biontech-vaksinen, men det er registrert noen få allergiske reaksjoner i USA og Storbritannia. Det er likevel liten grunn til bekymring, mener Statens legemiddelverk.
Moderna-vaksinen hakk i hæl
USAs mat- og legemiddeltilsyn FDA ga før helgen nødgodkjenning av Moderna-vaksinen, og allerede mandag rulles 6 millioner doser ut fra lageret. Denne vaksinen gir, i likhet med Pfizer-vaksinen, 94 prosent beskyttelse mot covid-19.
Moderna-vaksinen er den andre koronavaksinen som godkjennes for bruk i et vestlig land, og en europeisk godkjenning er altså ventet rett over nyttår.
I helgen ble det kjent at Norge har sikret seg 1,9 millioner doser av Moderna-vaksinen, ifølge VG. Gjennom EU-systemet kan Norge også senere få tilgang til vaksiner fra Oxford/AstraZeneca, Curevac, Sanofi/GSK og Johnson & Johnson når disse er godkjent.
