Som om det ikke var nok av risikomomenter knyttet til brystimplantater: Eksploderende pupper, implantater som lekker, steinharde og verkende pupper, betente pupper, følelsesløse brystvorter og stygge arr - listen fortsetter.

Man skal lide for skjønnheten, heter det visst. Om det er sunt er et annet spørsmål. Tidligere har enkelte studier indikert en økt forekomst av sinnslidelser blant kvinner som ønsker seg kosmetisk kirurgi.

Større utbredelse av sinnslidelser

Den nye svenske studien peker i samme retning. Kvinner som har gjennomgått kosmetisk kirurgi for å forstørre puppene har nemlig en større sjanse for a begå selvmord enn kvinner i den generelle befolkningen, konkluderer den med.

Forskerne sier at den økte risikoen helst reflekterer en større utbredelse av sinnslidelser blant kvinner som forstørrer brystene, heller enn at det er noen direkte årsakssammenheng mellom brystimplantater og selvmord.

Svenske og nederlandske forskere identifiserte 3 521 svenske kvinner i alderen 15-69 år som hadde fått operert inn brystimplantater mellom 1965 og 1993. Gruppen inkluderte ikke kvinner som hadde gjennomført kosmetiske operasjoner etter operasjoner for å fjerne brystkreft.

Større dødelighet

Deretter sammenlignet forskerne det observerte antallet dødsfall i gruppen med forventet antall dødsfall i befolkningen generelt. De kontrollerte dødsfall på grunn av selvmord, utilsiktet skade, hjerte- og karsykdommer, kreft og andre årsaker over et tidsrom på 11 år.

Dersom dødsfall i gruppen kvinner med opererte bryster sammenfalt med den offisielle svenske statistikken over dødsfall i befolkningen ellers, ville ca 59 dødsfall ha inntruffet i gruppen i den aktuelle perioden.

Det viste seg imidlertid at 85 av disse kvinnene døde. Gruppen hadde altså en større dødelighet enn resten av befolkningen.

Selvmord og lungekreft

15 kvinner tok sitt eget liv, sammenlignet med 5,2 forventede dødsfall på grunn av selvmord.

Det økte antallet dødsfall skyldtes også kreft; for det meste lungekreft forårsaket av røyking. En dansk studie publisert i januar viser at kvinner med brystimplantater røyker dobbelt så ofte som gjennomsnittet av kvinner i den generelle befolkningen.

Kvinner med brystimplantater er også mye tynnere enn gjennomsnittet, men den danske undersøkelsen klarte ikke å finne noen sammenheng mellom implantater og en tidligere sykdomshistorie, inkludert kreft og depresjoner.

Godt dokumentert forbindelse?

Forskerne i den svenske undersøkelsen sier imidlertid at forbindelsen mellom mentale sinnslidelser og ønsket om kosmetisk kirurgi allerede er godt dokumentert.

- Det er en viss dekning for denne påstanden i de første studiene som kom på 1970-tallet. Studiene viste særlig økt psykopatologi på gruppenivå hos menn som gjennomgikk kosmetisk kirurgi, sier professor Geir Høstmark Nielsen ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

- Nyere studier utover 1990-tallet har hatt større problemer med å påvise en sammenheng mellom psykopatologi og det å pynte på kroppen sin. Man kan tolke dette slik at kosmetisk kirurgi har blitt mye mer vanlig, og denne typen beslutninger har spist seg mye mer inn i normalbefolkningen, fortsetter Høstmark Nielsen.

- Litt overraskende

Han mener imidlertid at det er interessant med en fersk undersøkelse som gir andre resultater.

- Det er interessant at forskerne finner de samme sammenhengene som tidig forskning på dette feltet, og det er litt overraskende i forhold til forskningsfeltet ellers, sier professoren.

Studiens forfattere anbefaler at kirurger som evaluerer kandidater for brystforstørrelse er oppmerksomme på tegn som kan tyde på psykiske problemer. Studien publiseres i tidsskriftet British Medical Journal 8. mars.

Referanser:

Koot, Peeters, Granath, Grobbee og Nyren: Total and cause specific morality among Swedish women with cosmetic breast implants: prospective study; British Medical Journal nummer 326, side 527-528.

Hasan JS: Psychological issues in cosmetic surgery: a functional overview; Annals of Plastic Surgery; januar 2003; 44(i):89-96.