Diskriminering i medisinhyllene

I forskning på sykdommer og legemidler undersøkes oftest menn, selv om det er godt kjent at kjønn kan ha mye å si for hvordan lidelser og medikamenter virker.

Published
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

I medisinhyllene på apoteket er det langt fra likestilling. Ikke i kunnskapsbasen over hva vi vet om sykdommer heller. Eller i legens vurderinger på legekontoret, for den saks skyld.

I mye av forskningen på lidelser og medisiner er det nemlig flest menn som blir undersøkt, selv i dyreforsøk. Dette er et betydelig problem, mener flere forskere, som nå utrykker sin bekymring over situasjonen i tidsskriftet Nature.

Alison M. Kim, Candace M. Tingen og Teresa K. Woodruff fra Feinberg School of Medicine ved Northwestern University, Chicago, skriver:

- Likestilling mellom kjønnene i biomedisinsk forskning er avgjørende, og det samme er kjønnsspesifikke analyser av resultatene. Hvorfor? Fordi det er betydelige forskjeller i måten menn og kvinner erfarer mange sykdommer.

Med dagens situasjon betyr dette at kvinner i mange tilfeller ikke vil få optimal behandling, mener de amerikanske forskerne.

Bedre i norsk forskning

Babill Stray-Pedersen, professor I i kvinnesykdommer og fødselshjelp ved Universitetet i Oslo, bekrefter at den skjeve forskningen er et problem.

- Det stemmer. Fra gammelt av har man vært redd for at de kvinnelige pasientene kunne være gravide, og ellers trodd at resultatene ville bli de samme uansett hvilket kjønn som ble studert. Men det er absolutt ikke det samme!

Stray-Pedersen forteller at problemstillingen har vært mye diskutert i Norge, og at det nå er innført tiltak for å endre situasjonen. Hun har selv vært med på denne prosessen.

- For rundt 15 år siden var tilstanden i norsk forskning omtrent som i USA. Men i dag er bildet endret ganske mye. Norge er at av landene som har kommet lengst. Det er blitt opprettet flere sentre for kvinnehelse, og det kommer stadig mer forskning på kvinner.

Og endringen handler slett ikke bare om undersøkelser av spesifikke kvinnesykdommer, sier professoren.

- Man prøver å få til dette i de vanlige sykdommene, som hjerte- og karsykdommer, og i forskning på medikamenter. Det samme gjelder grunnforskning, for eksempel på hjernen og cellene våre.

- Både innen klinisk forskning og grunnforskning skiller man nå mellom kvinner og menn, og forskerne må oppgi kjønn i studiene. Når man søker om norske forskningsmidler må man vise at det er tatt hensyn til kjønn. Det finnes også lignende regler i EU.

Ikke bare kvinnesykdommer

Til tross for dette er mye av verdens medisinske forskning langt fra likestilt, ifølge Kim, Tingen og Woodruff.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

17 år etter at den amerikanske kongressen bestemte at kvinner og minoriteter skulle være bedre representert i medisinske forsøk, er damene fortsatt i mindretall.

Riktignok er flere kvinner blitt med i kliniske studier, men tallene gir et skjevt bilde, skriver forskerne i Nature.

Mange har vært med på store studier av kvinnesykdommer som brystkreft eller livmorhalskreft, eller undersøkelser av overgangsalder, mens damene fremdeles ikke er skikkelig representert i forskning på vanlige sykdommer som rammer begge kjønn.

For mange typer lidelser er det hevet over enhver tvil at det finnes kjønnsforskjeller, både i forekomsten i befolkningen, symptomer, alvorlighetsgrad og alder for sykdomsstart.

Dette gjelder for eksempel MS og andre immunsykdommer, ulike psykiske lidelser, astma, flere typer kreft, og ikke minst hjerte- og karsykdommer.

Sistnevnte er en av de største dødsårsakene for både kvinner og menn, men symptomene varierer mye mellom kjønnene.

Dårligere tilbud

- Kvinner i tidlig fase av koronar hjertesykdom (angina og hjerteinfarkt) har ofte symptomer som uvanlig tretthet, ubehag i magen og ryggen og smerter i kjeven eller nakken. Alle disse er ansett som atypiske fordi diagnosestandarden hovedsakelig ble fastsatt på bakgrunn av forskning på menn, skriver forskerne.

Dermed risikerer altså kvinnelige pasienter at det tar lengre tid før legen skjønner hva som er galt med dem. Det kan få alvorlige eller til og med fatale følger.

De samme problemene oppstår i forskningen på medisiner. Det er betydelige forskjeller mellom mannekropper og kvinnekropper, både på grunn av hormonforskjeller og måten genene uttrykkes – altså hvordan de virker i praksis.

Det er godt kjent at legemidler kan oppføre seg ganske forskjellig hos de to kjønnene. Likevel blir det sjelden tatt hensyn til dette når legemiddelfirmaene anbefaler doser, skriver forskerne i Nature.

- Dette kan være noe av grunnen til at det er 1,5 ganger mer sannsynlig at kvinner utvikler en negativ reaksjon på reseptbelagte medikamenter enn menn, foreslår de.

Også flere hanndyr

Mannlige forskningsobjekter er ikke bare i flertall når det gjelder forskning på mennesker. I en annen artikkel i samme nummer av Nature, påpeker Irving Zucker og Annaliese K. Beery at selv dyreforsøk som oftest foregår med hanner i hovedrollene.

(Foto: Rama/ Wikimedia Commons)
(Foto: Rama/ Wikimedia Commons)

Tradisjonelt har hunndyra blitt ansett som mer ustabile, siden de har hormonsykluser i forbindelse med reproduksjonen. Allerede i 1996 kom det fram at en uforholdsmessig høy andel av forsøksdyra var hanner. Og problemet er tydeligvis ikke løst enda.

En helt ny undersøkelse av Zucker og Beery viser at hanner brukes mest i hele åtte av ti biologiske disipliner, særlig innen nevrologi, fysiologi og forskning på legemidler.

Noen av forholdene er alarmerende, mener forskerne, som begge jobber ved University of California.

Depresjon og angst er for eksempel mer enn dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. Likevel ser det ut til at hunndyr er blitt brukt i mindre enn halvparten av dyrestudiene på disse sykdommene.

Selv i forskning på visse sykdommer i skjoldbruskkjertelen – som er sju til ti ganger vanligere hos kvinner – er hunner bare brukt i halvparten av studiene.

Krever tiltak

Nå må det gjøres noe drastisk. Og her nytter det ikke bare med oppfordringer til frivillige tiltak, mener alle de fem amerikanske forskerne.

Redaktørene av forskningsjournalene bør kreve at forskerne skriver om kjønnsfordelinga på prøveklutene sine. Instanser som deler ut forskningsmidler bør også insistere på at begge kjønn skal være skikkelig representert.

Dessuten er det viktig at kunnskapen fra forskningen kommer ut til legene som faktisk skal behandle pasientene.

- God, godt offentliggjort forskning på kjønnsforskjeller vil være en fordel for alle, både menn og kvinner, avslutter Kim, Tingen og Woodruff.

Referanse:

Alison M. Kim, Candace M. Tingen & Teresa K. Woodruff, Sex bias in trials and treatment must end, Nature, vol 465, 10. juni 2010, s. 688-689.

Irving Zucker & Annaliese K. Beery, Males still dominate animal studies, Nature, vol 465, 10. juni 2010, s. 690.