Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
NTNU-forsker Catherine Taylor Nordgård vil åpne et vindu i kroppens beskyttende slim, for å behandle sykdommer vi foreløpig ikke har medisiner mot. (Foto: Ida Korneliussen)
Vi sier at det finnes en pille for det meste, men det er mange sykdommer som ikke har noen medisinsk kur.
- Når sykdommen skyldes at det er noe som mangler i kroppen, kan det hjelpe hvis vi får fraktet det som mangler inn i kroppen.
Det sier Catherine Taylor Nordgård, som forsker på biologiske legemidler ved NTNU, Institutt for bioteknologi.
Til forskjell fra andre medikamenter er biologiske medisiner basert på kroppens egne molekyler. Vi har ikke mange slike medisiner i dag, men et eksempel er insulin.
- Utfordringen ligger i å få medisinene til rett sted i kroppen på en trygg måte, sier hun.
For i kroppen møter medisinene en slimete beskyttelsemur.
Nyttig slim
Kroppen vår produserer rundt én liter slim hver dag.
Æsj, tenker du kanskje, men du kan takke slimet for at du sitter her.
- Vi kunne hverken pustet, spist eller reprodusert uten slim, sier Nordgård.
I kroppen vår har slim spesielt tre viktige funksjoner:
Transportsystem, som når vi hoster bakterier ut fra lungene.
Beskyttelse, for eksempel mot syrer og enzymer inne i magesekken slik at ikke magesekken fortærer seg selv.
Smøremiddel, for eksempel når vi har sex.
Men slimet er ikke helt oppdatert på hvor langt bioteknologien har kommet.
I dag kan man for eksempel produsere proteiner og DNA som teknisk sett kunne sendes inn kropper som trenger det.
- Slimet beskytter cellene mot store, fremmede partikler. Og dermed slipper ikke de biologiske medisinene frem dit de skal, forteller Nordgård.
Men hun har resultater som viser at slim-muren kan åpnes.
Slimløsning med norske alger
Annonse
- Vi har utviklet en teknologi som vi kaller G-block, forteller Nordgård.
Det er et kortreist produkt, laget av alger fra norsk tare.
Og det skal altså virke slimløsende, eller åpne opp kroppsslimet.
Dette har Nordgård og forskerkollegaene allerede testet ut mot lungesykdommen cystisk fibrose, en sykdom hvor pasientene får pustevansker nettopp på grunn av tykt slim som bygger seg opp i lungene.
- G-block hadde gode resultater for slimløsning, forteller Nordgård.
Og nå skal de altså se videre på om G-block kan brukes til å få lurt biologiske medisiner inn i kroppen.
- Hvis det fungerer slik vi tror det skal, vil det åpne et vindu i slimet, forteller hun.
Og åpner man et vindu, åpner man også opp for nye utfordringer.
Nordgård sier at det blir viktig å få slimvinduet til å vare lenge nok til at medisinene slipper igjennom.
Men det må ikke stå åpent så lenge at andre, potensielt skadelige objekter, får fri vei inn.
Annonse
Europeisk samarbeid
Nordgård og forskergruppen hennes er nå med i et europeisk forskningssamarbeid mellom flere universiteter og farmasøytiske selskaper.
Samarbeidet kalles COMPACT, eller Collaboration on Optimisation of Macromolecular Pharmaceutical Access to Cellular Targets.
Målet er å angripe sykdommer med biologiske medisiner, og NTNU og Nordgård skal altså videreutvikle G-block og slimvinduet.
- Selvsagt er slim ikke den eneste barriere som må takles.
- De biologiske medisinene er lett nedbrytbar og dermed svært sårbare i kroppen. Vi må utvikle god innpakning som sørger for at medisinene kommer frem til virkestedet i kroppen uskadet.
Og det blir egne utfordringer med medisiner som skal inn i hjernen.
- Medisiner som kan hjelpe i hjernen må igjennom en ekstra barriere, for kroppen beskytter hjernen ekstra godt, sier forskeren.
