Et gen for narrepiller

Noen mennesker blir friskere bare av å tro at de får medisiner. Nå har forskerne for første gang klart å koble den forunderlige placeboeffekten til et spesielt gen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Når forskerne skal prøve ut effekten av nye legemidler, må de alltid teste hvor godt medisinen virker i forhold til narremedisin – placebo. Det er nemlig godt kjent at bare troa på medisinene faktisk kan virke like godt som midlene selv.

Men hva i all verden kan være årsaken til denne underlige effekten? Og hvorfor virker den bare på noen mennesker?

Svenske forskere har nå undersøkt en type placebovirkning som gjør at helt vanlige sukkerpiller kan lindre sosial angstlidelse. Det hele ser ut til å ha sammenheng med et spesielt gen.

Ble bedre av sukker

Det er psykologen Thomas Furmark fra Universitetet i Uppsala som står bak oppdagelsen, som kom fram i forbindelse med en undersøkelse av et legemiddel mot sosial angstlidelse.

Furmark og kollegaene undersøkte hvordan et angstdempende middel virket på 108 personer med angstlidelsen. 25 av deltagerne fikk narremedisin i form av sukkerpiller.

Av disse 25, rapporterte 10 deltagere at de hadde mindre angst etter den åtte uker lange studien. En skanning av hjernene deres viste også at de hadde lavere aktivitet i hjernesenteret amygdala, som er involvert i angstreaksjonen.

Nettopp en slik reduksjon i aktivitet ser man også hos pasienter som har fått medisiner eller terapi mot angst.

- Altså virker placebobehandlinga gjennom de samme mekanismene i hjernen, sier Furmark i ei pressemelding.

Men hva styrer denne mekanismen?

Spesielle varianter

Da forskerne undersøkte deltagerne som hadde fått narremedisin, viste det seg at bare folk med en helt spesiell variant av et visst gen hadde mindre angst, i tillegg til den karakteristiske reduksjonen i aktiviteten i amygdala.

Dermed ser det altså ut til den spesielle genvarianten er med på å bestemme hvem som får effekt av narrepillene.

Dette kan få stor betydning for forskningen på nye legemidler, tror Furmark. Kanskje man kan kikke litt i genene til folk som skal være med på medisinske forsøk, og luke ut mennesker med evne til å oppleve placebovirkninger?

Men først og fremst vil forskerne gjøre flere studier av både genene og mekanismene bak den forunderlige placeboeffekten. De vil finne ut om sammenhengene gjelder for andre sykdommer, og om også andre gener kan han en finger med i spillet.

Referanse:

Tomas Furmark et al, A Link between Serotonin-Related Gene Polymorphisms, Amygdala Activity, and Placebo-Induced Relief from Social Anxiety, Journal of Neuroscience, 2008, 28, s. 13066-13074.

Lenke:

Science: The Placebo Effect: Not All in Your Head
 

Powered by Labrador CMS