Piller uten virkestoffer kan gjøre at man føler seg bedre på grunn av placeboeffekten.
(Foto: Slladkaya / Shutterstock / NTB)
Musestudie gir hint om hva som står bak placebo-effekten
Forskere har sett hva som skjer i hjernen til mus.
Placeboeffekten er noe forskere må ta hensyn til når nye medisiner eller behandlinger skal testes.
Hvis du forventer å føle deg bedre etter å ha tatt en pille, gjør du gjerne det. Det er selv om pillen ikke inneholder noen ting som har effekt i kroppen.
Forskere må derfor sjekke om en ny medisin virker bedre enn det som kan tilskrives placebo-effekten.
Effekten er ikke bare innbilning. Det skjer antagelig ting kroppen som kan redusere smerter og symptomer.
I en ny studie har forskere prøvd å finne ut hva som foregår i hjernen når placeboeffekten slår inn for smerte.
Fant hjerneområder som var involvert
I den nye studien har forskerne brukt mus som hadde lært å forvente smertelindring. Dette skulle etterligne placeboeffekt hos mennesker.
Forskere så på hvilke deler av hjernen som var aktive når musene forventet å føle seg bedre.
Studien tyder på et det er et nettverk for kontroll av smerte i hjernen som kobler sammen cingulate cortex gjennom en del av hjernestammen og til lillehjernen, ifølge en pressemelding om studien.
Aktiviteten i lillehjernen og hjernestammen var uventet, da dette er hjerneområder som knyttes til blant annet bevegelse og koordinasjon, og ikke smerte, forklares det i en nyhetsartikkel hos Nature.
Varmt gulv
I eksperimentet ble mus først vennet til å være i en boks med to rom. Temperaturen på gulvet var 30 grader i begge rom.
Deretter ble temperaturen på gulvet økt til 48 grader i det ene rommet. Det ble vondt å gå på. Musene lærte at det å gå inn i det andre rommet ga smertelindring.
I en test var det varmt på begge gulvflatene. Da musene gikk inn på gulvet de forventet var kaldere, så de ut til å oppleve noe lignende som placeboeffekten.
Det tok lengre tid før de viste tegn på smerte, som å slikke potene, hoppe eller stå på to bein.
Skapte placeboeffekt
Forskerne fulgte med på hvilke grupper av hjerneceller som var spesielt aktive under placebo-eksperimentet.
Det var aktivitet i cingulate cortex, et hjerneområde som tidligere er knyttet til behandling av smerte.
Et annet hjerneområde som skilte seg ut, var pontine nucleus. Det finnes i hjernestammen og kobler hjernebarken med lillehjernen, ifølge nyhetsartikkelen i Nature.
Området har ikke tidligere vært knyttet til smerte.
I et nytt forsøk aktiverte forskerne dette nevrale nettverket hos en annen gruppe mus, skriver New Scientist. Disse var ikke trent på gulvene fra før.
Da disse musene stod på et varmt gulv, ventet de i gjennomsnitt tre ganger så lenge med å vise tegn på smerte. Det var sammenlignet med mus som ikke hadde fått aktivert disse koblingene. Musene fikk altså smertelindring.
Videre var det slik at mus som fikk slått av aktiviteten i dette hjernenettverket, fikk lavere smerteterskel.
Ser muligheter for nye behandlinger
Forskerne fant også ut at 65 prosent av hjernecellene de sjekket i pontine nucleus hadde opioid-reseptorer.
Disse kan reagere på kroppens egne smertestillende stoffer og på legemidler.
– Det er en ekstraordinær overflod av opioidreseptorer her, som støtter en rolle i smertemodulering, sier Grégory Scherrer forsker ved University of North Carolina, i pressemeldingen.
Han ledet studien.
Scherrer sier at studien åpner for mulighet til å forsøke å aktivere denne smertekontroll-banen via medisiner eller hjernestimulering.
– Hvis vi har medisiner som aktiverer placeboeffekt, vil det være en fantastisk strategi for smertebehandling, sier også Luana Colloca ved University of Maryland, som ikke var med på studien til New Scientist.
Scherrer påpeker imidlertid at placeboeffekten hos mennesker er mer kompleks enn hos mus. Han tror likevel de nye oppdagelsene også kan gjelde for oss mennesker.
Referanse:
Chong Chen, m. fl.: «Neural circuit basis of placebo pain relief», Nature, 24. juli.
