Uforklarlige lammelser, kramper, spasmer og besvimelser kombinert med lystløgneri og overfølsomhet.

Hysteri-epidemien inntar Norge og Europa rundt 1880. Det vrimler av hysterikere, både på anstaltene og i den litterære verden. På det meste har en tidel av pasientene på Gaustad diagnosen “hysteria” eller “insania hysterica”.

Også intellektuelle og forfattere er fascinert av den gåtefulle sykdommen. Bjørnstjerne Bjørnson og August Strindberg er blant de mange som strømmer til sykehuset La Salpêtriére i Paris, der legen og det moderne hysteriets “far” Jean-Martin Charcot arrangerer spektakulære forestillinger med hysteriske pasienter i hovedrollen.

Ibsen skriver om hysterikeren Hedda Gabler. Også Nora Helmer i Et Dukkehjem og Ellida Wangel i Fruen fra Havet har trekk og symptomer som samtiden oppfattet som hysteriske. Diagnosens gullalder skal vare helt til 1915, med en særlig intens periode de siste to tiårene før århundreskiftet.

Kulturdiagnose

- Hysteri var en typisk kulturdiagnose, det vil si en sykdom som dukker opp og blir en hyppig anvendt og populær diagnose i et bestemt tidsrom, for så å forsvinne igjen. Kulturdiagnoser er tids- og stedbestemt og avspeiler gjerne den spesifikke kulturen de oppstår i.

Det sier Hilde Bondevik, som nylig disputerte med doktoravhandlingen Medisinens orden og hysteriets uorden. Hysteri i Norge 1870-1915.

Som avhandlingens tittel antyder, var hysteriet på mange måter en uoppklart gåte for samtidens medisinere.

- Sykdommen innebar sterke kroppslige symptomer, for eksempel lammelser, uten noen påvist organisk årsak.

- Spredningen av hysteri sammenfalt med at medisinen ble stadig mer vitenskapelig og profesjonell. Men sykdommen lot seg ikke ordne i medisinens kategorier og ble derfor en stor utfordring. Hadde den nevrologiske årsaker? Eller gynekologiske, knyttet til menstruasjon og reproduksjon?

- Eller var hysteriet som Freud hevdet, først og fremst en psykologisk reaksjon? Svarene endret seg gjennom diagnosens karriere, og legene diskuterte friskt gjennom hele perioden, forteller Bondevik.

Mer komplekst bilde

Bondevik har studert hysteriet i medisinsk faglitteratur, sykejournaler fra Gaustad og skjønnlitterære framstillinger. Til sammen danner kildene et svært komplekst bilde, hevder Bondevik.

- I ettertida er det de store og kjente fortellingene om hysteriet som har fått dominere. Freuds seksuelt frustrerte, kvinnelige pasienter fra borgerskapet, ikke minst hans mest berømte pasient, Dora, er blant dem som sterkest har preget oppfatningen om hysterikerne.

For Bondevik har det å utvide bildet vært en viktig ambisjon. Ikke minst i forhold til hvem hysterikerne var.

- Diagnosen favnet mye bredere enn man kan få inntrykk av. Hysteri var utbredt også i arbeiderklassen, og det var slett ikke bare kvinner som ble syke. Også menn og barn kunne være hysteriske, forteller Bondevik.

En fjerdedel menn

På det meste utgjorde menn faktisk så mye som en fjerdedel av hysterikerne på Gaustad, Norges største psykiatriske institusjon.

En av dem var den 19 år gamle “Kjørekarlen”, som ble innlagt i august 1900. Som hos de kvinnelige pasientene, knyttes “Kjørekarlen”s hysteri til underlivet: Legene tror han har fått sykdommen av “Masturbation og Drik” og i sykejournalen fortelles det at han har masturbert daglig i tre år.

- Hvorfor har mennenes hysteri fått så liten plass når historien om hysteriet skal skrives?

- Hysteri ble også i samtida gjerne oppfattet som en kvinnesykdom, selv om mange leger var tidlig ute med å erklære det for en myte at hysteriet bare rammet kvinner. Samtidig ble det utvilsom registret flere kvinner enn menn med diagnosen. Ettertidas analyser har dessuten vært dominert av en feministisk forklaringsmodell, der hysteriet blant annet forstås som en reaksjon på patriarkatets eksklusjon av det feminine, forklarer Bondevik.

- Forstyrrer mennenes hysteri denne analysen?

- Et mer komplekst bilde skaper i hvert fall behov for flere forklaringsmodeller. Kanskje har man overfokusert på betydningen av kjønn og av det kvinnelige for hysteriet.

“Kjørekarlen” er typisk for de mannlige hysterikerne, både i kraft av sitt arbeiderklasseyrke og i det at han er ung og ugift.

- Det han og mange andre mannlige hysterikere deler med kvinnene, er en marginalisert posisjon. Hysteriet kan forstås som en kroppsliggjort, ikke-språklig protest mot denne marginaliseringen, hevder Bondevik.

En annen pasient, “Arbeidersken”, er 22 år gammel når hun legges inn til det som skal bli en flere år lang hysteribehandling på Gaustad. Hun har tidvis jobbet som prostituert og vokste opp på et barnehjem der hun ble grovt mishandlet. Sykejournalen beskriver en vanskelig pasient, som slett ikke lever opp til tidas kvinneidealer.

- Denne kvinnens hysteri gir seg ifølge legene utslag i et utagerende språk og en utagerende seksualitet. Hun bryter stadig reglene ved å ha kontakt med de mannlige pasientene og gjennom rømningsforsøk, forteller Bondevik.

- Arbeidersken har levd et hardt og traumatisk liv, slik mange av underklassens kvinner i Kristiania gjorde. Hysteriet kan forstås som svar på denne umulige situasjonen.

Syk protest

Fra skjønnlitteraturen henter Bondevik fram blant andre Ibsens Hedda Gabler som eksempel på en hysterisk opprører.

- Hedda er innestengt i en trang borgerlig tilværelse, med strenge normer for hva en kvinne kan tillate seg. Hysteriet kommer til uttrykk på typisk freudiansk vis i frigiditet og fornektelse av graviditet, sier Bondevik. “Det er egentlig hele mandens liv hun vil leve”, skriver Ibsen om Hedda. Kvinnelivet er ikke til å holde ut, det gjør henne hysterisk.

Der Heddas hysteri ender med selvmord, klarer en annen Ibsen-hysteriker, Nora, å bryte ut av kvinneligheten og også av hysteriet.

- Hysteri og feminisme kan sies å representere to ulike svar på datidas kvinneundertrykking, sier Bondevik. Sammenkoblingen mellom kvinners opprør og hysteri ble også gjort den gangen: “Denne såkaldte Kvindesaksbevægelse er i sin Grundkarakter hysterisk”, hevdet legen Ernst Ferdinand Lochmann i 1890.

- Kvinner som overskrider gjeldende normer for kvinnelighet har lett for å bli sykeliggjort. “Hysterisk” har også ofte blitt brukt som merkelapp på kvinner som har nektet å innordne seg, påpeker Bondevik.

Ikke romantisk

Men selv om Bondevik forstår hysteriet som en form for protest, advarer hun mot romantisering av hysterikerne som en slags tidlige feminister.

- Mange av dem var veldig syke mennesker, som neppe valgte sykdommen som en bevisst strategi. Samtidig kunne nok hysterikerne bruke sine symptomer, for eksempel hallusinasjoner eller kramper, til å markere motstand mot autoritetene. Når det i en journal står at pasienten kaster fulle kaffekopper etter overlegen har vi med en slik protest å gjøre, en protest som også viser at kvinnen blir en aktør i sin egen sykefortelling, sier Bondevik.

Kulturell konstruksjon

- Det er mange år siden “hysteri” forsvant som diagnose innen psykiatrien. Hvordan kan en sykdom gå fra å være epidemisk til ikke å eksistere på under et hundreår? Fantes hysteriet eller var det bare en kulturell konstruksjon?

- Jeg har ikke satt meg fore å svare på hva hysteriet egentlig var, rent medisinsk - det er omtalen av hysteriet jeg har søkt å analysere. Hva hysteri egentlig var og hva det kom av, hadde jo legene som nevnt heller ikke noe fullgodt svar på i samtida.

- Men jeg er ikke i tvil om at det for eksempel på La Salpêtriére og Gaustad var mange veldig dårlige mennesker, sterkt traumatiserte og med store lidelser. Før og etter hysteriets gullalder ville de kanskje fått en annen diagnose, men syke var mange helt klart. Samtidig er diagnoser språklige konstruksjoner og gjenstand for fortolkning.

- Hysteriet er spesielt fordi det er så uklare grenser mellom hysteri som diagnose, som atferdsbetegnelse og som metafor. Hvor går grensene mellom framvisning av symptomer og dramatisering? Charcots forestillinger i Paris er et godt eksempel på denne gråsonen, legger Bondevik til.

Hysteri i våre dager?

- Hysteriske symptomer, som uforklarlige lammelser og spasmer er ikke spesielt utbredt i våre dager. Hvor har symptomene tatt veien?

- Noen av symptomene vil nok i våre dager kunne knyttes til somatiske diagnoser, som multippel sklerose eller epilepsi, Jeg har også spekulert på om hysteri hadde sammenheng med borreliose, sykdommen man kan få fra flått. Andre knyttes til nyere psykiske diagnoser, for eksempel konversjonslidelser, personlighetsforstyrrelser og såkalte somatoforme lidelser.

- Men også i vår tid har vi mer eller mindre uforklarlige sykdommer og uklare diagnoser, som ofte forstås som kroppens svar på stress og ubehag. Noen av disse diagnosene, for eksempel fibromyalgi, er jo også tett knyttet til kjønn, avslutter Hilde Bondevik.