Svaret er et kraftig hjerte.

Når giraffen bøyer seg ned må hjertet transportere blod 2,5 meter nedover.

Når den reiser seg opp, må det pumpe blod 2,5 meter oppover i den lange halsen.

En giraff kan løfte hodet fem meter, fra bakkenivå til oppreist stilling, i løpet av noen få sekunder.

Svimmel

Man skulle tro at en såpass dramatisk bevegelse ville gjøre at blodet fosset ut av hjernen.

Du har vel merket det selv noen ganger - at du kan bli svimmel av å reise deg for fort dersom du har bøyd deg ned, eller til og med bare når du har sittet i ro en stund.

Rapportene om giraffer som deiser i bakken lar imidlertid vente på seg.

Lang diskusjon

Allerede i 1955 prøvde forskere å tenke ut hvordan langhalsene holdt kontroll på blodstrømmen.

Enkelte så for seg et slags hevertsystem, hvor suget av blod som strømmer fra hjernen via halsvenene, trakk ekstra blod fra hjertet via halspulsåren.

Andre foreslo at hjertet klarte jobben alene, og at det pumpet ut blod med høyt nok trykk til å holde hjernen i gang. Diskusjonen har vedvart.

Laget modell

Zoologen Graham Mitchell ved University of Wyoming i USA bestemte seg for å bygge en modell av giraffens blodføring til hjernen, for å få en avklaring på spørsmålet.

Han laget en maskin som kopierte lengden, stivheten og trykket til blodstrømmen i en giraffhals.

Gummi- og plasttuber erstattet halsvenene og halspulsåren, og en elektrisk pumpe fungerte som hjerte.

Høyt blodtrykk

Når han testet hevertmodellen, ble ikke trykket i tubene det sammen som det man har observert hos levende giraffer.

Når de derimot lot “hjertet” klare jobben alene, passet trykket i blodårene fint med observasjoner av ekte langhalser.

Et kraftig hjerte kan altså forklare mangelen på svimmelhet hos giraffer. Faktisk kan et giraffhjerte veie opp til 12 kilo.

Dersom modellen stemmer, har en giraff nesten dobbelt så høyt blodtrykk som mennesker. Mitchell tror en lukkemuskel nederst i halspulsåren trekker seg sammen i det giraffen reiser seg, for å opprettholde trykket i hjernen.

Elastiske arterier og klaffer

Et nettverk av små, veldig elastiske arterier nederst ved hjernen gjør også at giraffen kan lagre blod ved hjernen, og hindrer at hjerne blir oversvømt av blod når giraffen bøyer seg ned for å drikke.

Giraffer har også mange flere klaffer i sine blodårer enn de fleste andre pattedyr. Klaffene hindrer blodet i å strømme til hjernen når det er på vei tilbake til hjertet.

Referanse:

Graham Mitchell, Shane K. Maloney, Duncan Mitchell og D. James Keegan; The origin of mean arterial and jugular venous blood pressures in giraffes; Journal of Experimental Biology; 209, 2515-2524, publisert online 15. juni 2006; doi: 10.1242/jeb.02277.

Lenke:

Science: Hearts and minds