Frilansjournalister opplever mye frihet – og mye usikkerhet. De har høy utdanning og dårlig lønn.
Frilansjournalister opplever mye frihet – og mye usikkerhet. De har høy utdanning og dårlig lønn.

Frilansjournalister har lav lønn og sliter med å få jobber

I løpet av få år ble mediebransjen snudd på hodet. Gode tider ble erstattet av brutale kostnadskutt. Flere journalister måtte bli frilansere.

– Google og Facebook har i løpet av ganske få år rasert inntektsgrunnlaget for norske avishus gjennom å spise opp mesteparten av annonsemarkedet, sa Fafo-forsker Anne Britt Djuve da hun sammen med andre samfunnsforskere på et webinar presenterte siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Temaet for dette nummeret er arbeidslivets randsoner.

En av gruppene som befinner seg der er frilansjournalistene. Nedbemanningene i mediebransjen har gjort det vanskeligere for journalister å få fast jobb. Flere er blitt frilansere, både for medier og for kommunikasjonsbransjen.

Det er de to forskerne Anders Graver Knudsen fra OsloMet og Birgit Røe Mathisen fra Nord universitet som sammen har sett på arbeidsvilkårene for frilansjournalister, etter den dramatiske endringen i mediebransjen.

De har funnet ut at dagens frilansjournalister ofte er høyt utdannet.

Tjener under 250 000 kroner

Samtidig er gjennomsnittsinntekten lav. Over halvparten av dem som deltok i en spørreundersøkelse Knudsen og Mathisen har fått utført, oppga å tjene mindre enn 250 000 kroner i året på frilansvirksomheten sin.

Mange frilansjournalister mangler det økonomiske sikkerhetsnettet folk flest gjerne vil ha. De opplever også at det er blitt tøffere å få jobber.

I årenes løp har journalistenes fagforeninger kjempet fram flere goder for medlemmene. Dette er goder frilansere ikke nyter godt av.

Ganske mange trives

Forskerne har gjort spørreundersøkelsen sin blant medlemmer i tre fagforeninger i mediebransjen. De finner at frilansjournalistene ofte er godt voksne, i tillegg til altså å være høyt utdannet.

Dette er folk som ofte må finne seg i usikre jobber og mye helgearbeid.

Paradokset er at ganske mange sier de trives med dette livet. Mange liker friheten.

Mye fordi frilansernes arbeid ofte er basert på deres egne ideer, finner forskerne. Mange frilansjournalister jobber nemlig innenfor sine egne spesialfelt. Og det er ofte frilanserne selv som foreslår hva de skal gjøre for oppdragsgiverne sine.

Frilansjournalister føler seg mer profesjonelle enn sine fast ansatte journalistkolleger, som ofte må være generalister. Fast ansatte journalister må i større grad skrive om alt mulig.

Frilansjournalisten tvinges til stadig å bevise sin dyktighet i møtet med oppdragsgiverne. De må hele tiden jobben for å framstå som troverdige. Det bidrar antakelig til at frilansjournalister føler seg mer profesjonelle enn de fast ansatte journalistene.

Halvparten vurderer annen jobb

Forskerne ser at de som aktivt har valgt frilanstilværelsen selv, trives noe bedre enn de som er blitt frilansere fordi de er blitt tvunget til det etter kostnadskutt i mediebransjen.

De frivillige frilansere får også lettere oppdrag og lengter mindre etter fast ansettelse.

Likevel svarer rundt halvparten av frilansjournalistene som deltok i denne spørreundersøkelsen, at de vurderer å finne jobb et annet sted enn i mediebransjen.

Blir journalistyrket mindre profesjonelt?

Utviklingen med at stadig flere journalister jobber som frilansere, har kommet enda mye lenger i en del andre land. I Tyskland og Østerrike er 60 prosent av alle journalister nå frilansere.

Mediene «kjøper inn» journalistikken i stedet for å lage den selv, fordi det blir billigere.

Forskerne spør seg om endringene i mediebransjen fører til at de journalistene som nå oftere gjør jobben, blir deprofesjonalisert?

Mange frilansjournalister må kombinere arbeidet som frilanser med jobber innen informasjon, kommunikasjon og innholdsmarkedsføring (content marketing). Slik kan mye av grensedragningen mellom journalistikk og beslektede bransjer bli brutt ned.

Forskerne ser også at det kan foregå en utvikling der journalister i mindre grad enn før blir en ensartet yrkesgruppe, med felles idealer. Hele profesjonen kan være i ferd med å bli mer diffus.

Referanse:

Anders Graver Knudsen og Birgit Røe Mathisen: «Sårbarhet og avmakt? Arbeidsvilkår for norske mediefrilansere i en endringsutsatt bransje», Søkelys på arbeidslivet 03/2020.

Powered by Labrador CMS