De kreative elementene som trengs for å skape humor, er slående like de som karakteriserer psykose, ifølge psykologi-professor Gordon Claridge. Skal du formidle lyset, så må du også ha kjent på det stummende mørket, istemmer komiker Rigmor Galtung.

Skal du være kreativ, må du også være litt gal. Klisjéen er ikke ny, men heller ikke særlig seriøs. Men nå har forskerne likevel begynt å ta den på alvor. Mange psykologer og psykiatere har forsket på kreative yrker og psykisk helse.

De som får publikum til å le av egen og andres galskap, derimot, dem har det ikke vært forsket mye på. Inntil nå. Forskere fra universitetet i Oxford og det britiske helseforetaket Berkshire Healthcare NHS Foundation Trust har funnet ut at en personlighetsstruktur et stykke unna det gjennomsnittlige, kan være hemmeligheten bak evnen til å få andre mennesker til å le.

Humor omfatter «plutselige, overraskende skifter i prosesseringen av informasjon», konstateres det i artikkelen.

– De kreative elementene som trengs for å produsere humor, er slående like de som karakteriserer den kognitive stilen til mennesker med psykose – både schizofreni og bipolar lidelse, sier professor Gordon Claridge ved Oxford-universitetets avdeling for eksperimentell psykologi.

Komikere og skuespillere

Forskerne gikk til klubber, byråer og foreninger, og fikk med seg 523 komikere som var villige til å svare på spørsmål om seg selv. De fleste kommer fra Storbritannia, USA og Australia. Komikerne som har svart, er en blanding av amatører og profesjonelle, av ferske og erfarne.

For å kunne sammenligne med andre som er vant til å opptre, stilte forskerne de samme spørsmålene til en gruppe skuespillere, og også til en generell kontrollgruppe av mennesker som ikke arbeider i kreative yrker.

Alle gruppene svarte på et skjema som er laget for å måle psykotiske trekk i ellers friske personer. O-LIFE (Oxford-Liverpool Inventory of Feelings and Experiences) måler fire forskjellige typer psykotiske trekk:

• Uvanlige opplevelser (tro på telepati og paranormale hendelser).
• Kognitiv disorganisasjon (vansker med å fokusere tankene og det å bli lett distrahert).
• Introvertiv anhedoni (redusert evne til å føle glede og lyst, inkludert unngåelse av intimitet).
• Impulsiv non-konformitet (tendenser mot impulsiv, antisosial oppførsel).

Forskerne fant ut at komikere scorer klart høyere enn den generelle kontrollgruppen på alle de fire typene av psykotiske personlighetstrekk. Skuespillerne scorer høyere enn kontrollgruppen på tre trekk, men har ikke noe høyt nivå av introverte personlighetstrekk.

– Mest slående er komikernes høye score på både introvert anhedoni og ekstrovert impulsivitet, skriver de i artikkelen.

Tenker utenfor boksen

Claridge har ikke noen problemer med å se logikken i at komikerne ikke er helt like gjennomsnittspublikummeren:

– Selv om schizofrenisk psykose i seg selv kan være ødeleggende for den humoristiske sansen, kan den i en mildere form øke menneskers evne til å assosiere rare eller uvanlige ting eller til å tenke «utenfor boksen». På samme måte kan manisk tenking, som er vanlig hos mennesker med bipolar lidelse, hjelpe folk med å kombinere idéer for å forme nye, originale og humoristiske sammenhenger, sier han.

– Studien vår viser at komikere, som kreative mennesker, plasserer seg høyt på de samme personlighetstrekkene som dem vi jevnlig observerer i andre kreative enkeltmennesker. Trekkene det er snakk om, omtales som psykotiske fordi de utgjør sunne varianter av trekk som humørsvingninger, sosial introversjon og tendens til sideveis tenking, ifølge Claridge.

– Avgjørende

Overfor forskning.no understreker han at ikke alle komikere har nøyaktig den personlighetsprofilen som beskrives i artikkelen.

– Men vi føler oss ganske trygge på at bestemte egenskaper, slik som å tenke utenfor boksen, er temmelig avgjørende for å være en standup-komiker, sier han.

Men er det mulig å få andre mennesker til å le uten å ha noen psykotiske trekk i personligheten? Førsteforfatteren av rapporten, Victoria Ando, tør ikke å svare.

– Studien vår gir egentlig ikke noe grunnlag for å svare på det spørsmålet, sier hun til forskning.no.

– Som et Google-søk

Forskerne siterer en deltager i undersøkelsen som sammenligner en komikers hjerne med et Google-søk:

– Komikere trener hjernen til å tenke i vide, assosiative mønstre. Det henger sammen med vitseskriving. I hjernen til en ikke-komiker henger ordet «sykkel» opp et bilde av en sykkel. For komikeren, derimot, er det som å kjøre et søk på internett. Alt beslektet popper opp, fra bilder av feite mennesker som sykler nakne og får gnagsår, til det faktum at Lance Armstrong har bare én testikkel, beskriver vedkommende.

En annen sier det slik:

– Jeg kan si om meg selv at jeg ikke tror jeg er på én spesifikk måte. Noen ganger er jeg ekstremt introvert eller sosialt ukomfortabel, og andre ganger er jeg en festens midtpunkt-type.

Protesterer

Mange komikere har stått åpent frem og snakket om psykiske problemer. Rapporten trekker blant annet frem Stephen Fry og Spike Milligan.

– Det er åpenbart at ikke alle komikere har det slik, men trenden ser ut til å være at disse personlighetstrekkene er vanligere. Det er denne tanken om den triste klovnen, sier Claridge til avisen The Independent.

Mens noen komikere mener at konklusjonene i studien er gode og riktige, protesterer andre. Steve Hofstetter, som er en av de mest populære underholderne på amerikanske college-arrangement, mener det er en like stor nyhet at komikere er opprørere som det er at mennesker som bruker livene sine til å gjøre undersøkelser, aldri har sex, skriver nettmagasinet Mother Jones. Men Hofstetter kommenterer seriøst, også:

– Hvis du ser på resultatene i studien, viser de at skuespillere ikke er langt unna komikere. Dette var åpenbart en studie som ble gjennomført ut fra hypotesen om at komikere har mentale problemer, skriver han.

Lys og mørke

I Norge er Rigmor Galtung en av komikerne som har snakket åpent om livet sitt med en bipolar lidelse. Nå kombinerer hun karrieren på scenen med 60 prosent stilling i et team der hun arbeider nettopp med mennesker med psykoser.

– Jeg er komiker, forfatter, vernepleier og skjør i nøtta. Det har jeg papirer på, pleier hun å si når hun underholder pasienter og fagfolk.

Hun har ikke noe problem med å se at virkeligheten er slik som de britiske forskerne beskriver:

– Jeg tror ikke at man må være psykotisk, men det er nok slik at hvis du skal gi det store lyset, så må du også ha kjent på det stummende mørket. Dette er ikke noe rart – skal du se livet på en litt annen måte med et litt annet skråblikk enn andre, da må du rett og slett være litt gæren og tenke litt annerledes enn andre. Jeg kaller det ikke sykdom, jeg kaller det kreativ åre, og jeg tror man trenger den, sier Rigmor Galtung til forskning.no.

Hun understreker at ikke alle har psykotiske trekk, men synes generelt funnene høres logiske ut.

– Ser du på andre kunstnere, også, gjennom hele historien, så viser det seg ofte at det er sånne mennesker som får oss videre, sier hun.

– Redde for behandling

Selv om flere komikere har snakket åpent om problemer og diagnoser, så tror hun det er store mørketall:

– Jeg tror det er veldig mange i min bransje som er underdiagnostisert. Jeg tror mange er redde for behandling rett og slett fordi de er redde for å miste kreativiteten sin. Mange holder seg unna behandlingsapparatet av redsel for ikke å kunne skape på samme måten som de gjør nå, sier hun.

– Dette er individuelt. Jeg er stort sett frisk, men når jeg blir syk, så er jeg så syk at jeg er nødt til å ha hjelp. Så er det andre som blir maniske og veldig kreative i det, og ikke vil ha hjelp, for de «er ikke syke». Det er lettere å hjelpe en med depresjon, og depresjonen er den andre siden av humoren, sier Rigmor Galtung.

Referanse:

Victoria Ando, Gordon Claridge og Ken Clark, Psychotic traits in comedians, The British Journal of Psychiatry, januar 2014, doi: 10.1192/bjp.bp.113.134569
Sammendrag