Til sammen 77 personer ble drept av 22. juli- terroristen Anders Behring Breivik i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli for ti år siden. De fleste av dem var unge AUFere, som kunne hatt viktige politiske verv i Norge i dag.

– Etter 22. juli har det blitt viktigere for meg enn noen gang at politikken skal gi resultater. Symbolpolitikk eller antirasistiske tiltak som ikke virker, har jeg ingen tålmodighet med, sier Kamzy Gunaratnam.

Hun overlevde terroren på Utøya. I årene etter har hun mange ganger blitt utsatt for trusler og hets- i så stor grad at hun frykter at hun har blitt for tykkhudet.

– Da en person som hadde sittet mange år i Nobelkomiteen, sa at jeg ikke kunne lede 17. mai-komiteen i Oslo fordi jeg ikke var etnisk norsk, lo jeg bare av det. Det var folk rundt meg som reagerte, sier Gunaratnam.

Tore Bjørgo, professor og leder for Senter for ekstremismeforskning - C-REX på Universitetet i Oslo, holder i to undersøkelser som tar for seg hets og trusler rettet mot politikere – både rikspolitikere og lokalpolitikere.

Flere trusler

– Hetsen og truslene har vært økende de siste årene. At de som står bak, kan 'gjemme seg' bak en skjerm er nok utslagsgivende. Det er særlig gjennom sosiale medier vi ser at hetsen utfolder seg, påpeker Bjørgo.

Forskningen hans viser at over halvparten av stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer rapporterer at de blir utsatt for alvorlige trusler i dag. I 2013 var det 35 prosent.

Også halvparten av lokalpolitikere opplever ulike former for hets, men ikke i like stor grad som rikspolitikerne.

– Politikerne forteller at hetsen får konsekvenser både for privatlivet og for deres politiske virke. Mange vurderer å trekke seg fra politikken, eller de blir mer forsiktige med å engasjere seg i kontroversielle saker av frykt for trakassering, sier Bjørgo.

Føler seg alene

Selv om lokalpolitikerne er mindre utsatt enn rikspolitikerne, kan det få større konsekvenser.

Bjørgo forteller at rikspolitikere gjerne har et støtteapparat rundt seg, og deres sikkerhet blir ivaretatt av PST, mens det er mange lokalpolitikere som føler seg veldig alene. De fleste er ikke profesjonelle politikere, og trusselen kommer fra lokalsamfunnet og er derfor vanskelig å distansere seg fra.

Oppfølgingen fra lokalt politi og kommuner overfor trusselutsatte lokalpolitikere varierer sterkt rundt om i landet.

Politikere fra alle partier er utsatt.

Politikere i Fremskrittspartiet rapporterer, ifølge Bjørgo, om mest hets, mens arbeiderpartipolitikerne også er av dem som er mest utsatt.

I materialet ser de ikke at kvinner hetses oftere enn menn, men Bjørgo tror hetsen som kvinner utsettes for, ofte rammer hardere, blant annet fordi den er mer seksualisert.

Under beltestedet

– Veldig mye av hetsen jeg får, har utgangspunkt i noe jeg har uttalt meg om. Da får jeg gjerne vite at jeg er «dum» og i tillegg kommer kommentarer på kropp, utseende og hudfarge. Det er den vanlige miksen, sier Gunaratnam. Hun forteller at kommentarene er veldig «under beltestedet».

– Det er klart at når du får beskjed om at du burde vært voldtatt, og at noen bør ta den jobben, så gjør det noe med deg.

Hun sier at kombinasjonen kvinne, politiker og utseende som vitner om minoritetsbakgrunn, trigger de som står bak netthets og direkte hets dobbelt opp.

– Det er ikke uten grunn at for eksempel Hadia (Tajik) og Lan (Marie Berg) er så utsatte som de er, sier Gunaratnam.

Selv har hun bare - så vidt hun vet- blitt utsatt for hets og truet med drap en gang.

– I stedet for å anmelde møtte jeg han som truet i et forliksmøte. Det var rart å se hva det gjorde med ham å møte meg ansikt til ansikt. Tonen ble plutselig en annen. Det merker jeg også om jeg svarer saklig på hets i sosiale medier, forteller hun.

En viss effekt at politiet tar kontakt

Tore Bjørgo understreker at det ikke finnes noen vidunderoppskrift for å stanse politikerhets.

– Det som er viktig er at partier, kommuner og ikke minst politiet må ha rutiner for hvordan de håndterer dette. De som er rammet, må vite hvor de skal henvende seg. Og de må ha et apparat som vet når det er nødvendig å politianmelde og når det er bedre å finne andre løsninger, sier han.

Noe av problemet er at det er så mye hets og trusler.

– Å straffeforfølge er svært ressurskrevende – og politiet prioriterer bare de aller groveste sakene, hvor man er sikre på å få en fellende dom. Volumet er stort, og mange av sakene ligger i grenselandet mellom lovlige og ulovlige ytringer.

– En ting som har vist seg ganske effektivt er at politiet oppsøker dem som står bak trusselen - enten direkte eller per telefon – og tar en alvorsprat, sier Bjørgo.

Det fører oftest til at de demper seg.

Han understreker at det er et problem at hetserne er blitt så mye flinkere enn før til å manøvrere akkurat innenfor loven. Gunaratnam bekrefter dette.

– Jeg merker at mange vet akkurat hvor grensen går – og utnytter at de befinner seg i en gråsone, sier hun.

Hun bekymrer seg mest for at mange unge, særlig jenter, kvier seg for å engasjere seg politisk av frykt for å bli utsatt for hets.

Vil ikke ha «skitt på insta»

– Sist jeg hadde en workshop om ytringsfrihet for en gruppe unge jenter i Groruddalen, hadde de masse gode ideer. Jeg oppfordret dem til å lansere ideene i lokalavisa, men da trakk de seg fordi de ikke ville ha 'skitt på insta'. Når unge opplever det sånn i dag, har vi et demokratisk problem, sier Gunaratnam.

Selv er hun opptatt av å kjempe for politikernes rett til å stå for meningene sine, på tvers av det partipolitiske landskapet. Er det noe hun har med seg etter 22. juli-terroren for ti år siden, er det dette.

Bjørgo mener det er viktig å støtte politikerne.

– Vi må ikke glemme at 22.juli-terroristen stod for det mest ekstreme angrepet vi har sett i Norge, både på et politisk parti og på demokratiet. Å støtte opp om politikere slik at de ikke blir skremt, er ekstremt viktig. I tillegg til å gjøre alt i vår makt for å avverge at noe liknende skal skje igjen, sier Tore Bjørgo.

I denne episoden av podkasten Universitetsplassen snakker Kamzy Gunaratnam og Tore Bjørgo om 22. juli – 10 år etter – og hvordan politikerhets har økt og virket inn de siste årene. Programleder er Gro Lien Garbo.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER