Bør folk i risikogruppen for hjerte/kar-sykdommer ta kolesterolsenkende medisiner forebyggende, eller er bivirkningene så alvorlige at det er bedre å trene for å unngå hjerteproblemer?

Det spørsmålet veldig omdiskutert blant leger og forskere – og mediene har også kastet seg over emnet.

I løpet av de siste 15 år har antallet artikler om den kolesterolsenkende legemiddeltypen statiner tidoblet. Men det har ikke vært særlig oppklarende. Det viser en ny ph.d.-avhandling.

– Diskusjonen om statiner er en medisinsk slagmark, noe som blir avspeilet i media. Den ene dagen får vi høre at de er livsnødvendige, og den neste at bivirkningene er livsfarlige, sier Kasper Bering Liisberg fra Københavns Universitet.

Les også:

Et av fire hjertedødsfall forhindres av kolesterolsenkende piller

Å forebygge eller ikke å forebygge?

De fleste pasientene bør ta statiner resten av livet hvis de har vært rammet av blodpropp eller enkelte hjerteoperasjoner. Det er det enighet om blant leger og forskere.

Diskusjonen går på om det også bør brukes forebyggende.

Mange forskere mener kosthold og mosjon er mye bedre, særlig siden legemidlene har bivirkninger som muskelsmerter, utslett, søvnløshet og hodepine.

Diskusjonen avspeiles i aviser og blader, framgår det av Kasper Bering Liisbergs ph.d.-avhandling.

– Noen medier siterer forskere som sier at vi bør tilsette statiner i drikkevannet, og andre siterer forskere som vil unngå det for enhver pris. Det er forvirrende for pasientene, sier medieforskeren, som er postdoktor ved NoRS ved Københavns Universitet.

Media vinkler på striden

På sett og vis er det bra at mediene viser at det finnes flere synspunkter, mener Liisberg.

– Men noen tabloide medier bygger opp en konflikt der også ikke-medisinske argumenter tas med. Det blir en slåsskamp, sier han.

Han ønsker seg en mer nøktern dekning.

– Nyheter om helse generelt har blitt underholdning, og det bør det ikke være, påpeker han.

Det er også en mangel på konsekvens, mener han. Den ene uken får vi høre om fordelene, den neste om alle bivirkningene, alt i det samme mediet, forteller han.

Tre tendenser

Den nye avhandlingen avdekker tre ulike typer historier om statiner:

• Konflikten for og mot.
• Statiner er forebyggende og nødvendig livsforlengende medisiner.
• Statiner framkaller bivirkninger og er unødvendige å ta.

For å finne dette resultatet analyserte Liisberg 632 artikler om sunn livsstil og statiner fra ulike danske medier.

Innholdet er inkonsistent og selvmotsigende, og det gjelder helseområdet generelt, er konklusjonen.

Skaper forvirring og utrygghet

Kasper Bering Liisberg har også undersøkt lesernes reaksjoner.

– Vi blir forvirret av mediedekningen. Mange føler seg også utrygge, forteller han.

Han sendte spørreskjemaer til 3050 dansker, og 730 av disse brukte statiner.

Mellom 20 og 25 prosent oppga at de dekningen av statiner gjorde dem forvirret. 12 prosent føler seg utrygge (18 prosent av statinbrukerne). De føler seg utrygge fordi de ikke vet om de kan stole på det media forteller om medisiner, viste fokusgruppeintervjuer.

De virkelige tallene kan imidlertid være høyere, mener Liisberg:

– Det kan være mørketall her, for det krever selverkjennelse å si at man blir utrygg, sier han.

Medier påvirker atferden vår

– Når media beskriver statiner negativt, kjøper folk mindre av dem. Vi vet ikke om det er en årsakssammenheng, men flere studier fra utlandet viser den samme tendensen, sier Liisberg.

Spørreskjemaundersøkelsen viser at opp mot 75 prosent følger medias råd. Han har også vært med på å gjennomføre en studie om sammenhengen mellom statinbruk og mediedekning fra 2017. Det viste også at media påvirker medisinbruk:

– Studien viste et markant fall i antall innløste resepter etter at B.T. hadde skrevet at statinbruk kan føre til impotens, forteller han.

Studien fra 2017 konkluderte med at det var stor sannsynlighet for at det var en årsakssammenheng.

Les også:

– For mange blir behandlet med medisiner og operasjoner de ikke trenger

Et problem som stikker dypere

Det grunnleggende problemet er at nyansene forsvinner når media skal formidle forskning, mener Charlotte Wien, som er seksjonsleder ved Syddansk Universitetsbibliotek.

Det er ikke så rart at tabloidmedia vinkler på konflikten. Konflikt selger, og journalistene har bare et begrenset antall nyhetskriterier, forteller SDU-professoren.

– Som journalist lærer man ikke mange andre modeller for gode historier, sier Wien.

– I det daglige er det ikke plass til nyanser – og det er et problem som stikker dypt, fortsetter hun.

Kan føre leserne bak lyset

Kasper Bering Liisberg ser også medias dekning av statinfeltet som et symptom på et større problem.

Men det er ikke bare journalister som kan ha interesse i å fordreie et helsebudskap.

– Mange lesere blir ført bak lyset av medier, men også av forskere. Mange av dem har sin egen agenda og vil ofte forsøke å skape positiv oppmerksom omkring et spesifikt legemiddel, mener Liisberg.

Forskere kan for eksempel si til journalisten at det er 50 prosent lavere risiko for et hjerteattakk når man tar en bestemt type piller. Men de absolutte tallene er 0.0001 hvis man ikke tar pillen og 0.00015 hvis man tar den, så forskjellen kan i praksis være forsvinnende liten.

– Det får ikke alltid journalistene med seg. Eller så blir det brukt aktivt for å formidle virkningen, sier medieforskeren.

En etisk gråsone

Charlotte Wien påpeker at forskere sjelden driver direkte villedning.

– Jeg opplever ikke at det er en generell tendens. Det er mulig å havne i en etisk gråsone når man tilpasser budskapet til media, med det gjelder et mindretall, sier hun.

Hun opplever derimot at mange forskere unngår mediekontakt fordi de er redde for at resultatene blir fordreid.

– Jeg er enig i at det ikke er en generell tendens, men det kan likevel forekomme, sier Kasper Bering Liisberg.

Universiteter overdriver resultater

Flere vitenskapelige artikler peker på at både pressemeldinger og artiklene kan blåse opp resultater. Både forskere og kommunikasjonsfolk framhever de resultatene som vil få oppmerksomhet i pressen.

En nederlandsk studie fra 2017 tyder på at to av ti pressemeldinger om helse er overdrevne. I England er tallet fire av ti.

En studie fra 2012 konkluderer med at pressemeldinger og nyheter om kontrollerte forsøk ofte kan spores tilbake til forskernes sammendrag.

I Danmark kunne man nylig lese at professor Arne Astrup fra Københavns Universitet utropte en studie var et gjennombrudd for overvektige. Pressemeldingen nevner imidlertid ikke at studien hadde stor usikkerhet og at Astrup hadde økonomisk interesse i å fremme forskningen.

Videnskab.dk dekket Astrup-saken i en rekke artikler (1, 2, 3), og flere av forskerne vi snakket med, fortalte at overdrivelser av pressemeldinger er et økende problem.

Referanse:

K.B. Liisberg: «Løgn og statin: Sundhed og kolesterolsænkende mediciner set i et mediebruger- og patientperspektiv», Københavns Universitet (2018)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.