Overdiagnostisering går utover både pasienter og samfunn, advarer forskere på konferanse i København. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
Overdiagnostisering går utover både pasienter og samfunn, advarer forskere på konferanse i København. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)

Internasjonal lege-gruppe: For mange blir behandlet med medisiner og operasjoner de ikke trenger

Overdiagnostisering er et stort problem i vestlige land og friske folk blir syke av det, lyder kritikken på en stor internasjonal konferanse i København.

Published

Altfor mange mennesker blir behandlet med medisiner og operasjoner som de ikke trenger.

Problemet er spesielt stort i vestlige land.

Det er problemstillingen 450 forskere fra 30 ulike land nylig diskuterte under konferansen Preventing Overdiagnosis 2018.

– Unødvendige behandlingene koster penger, og det er til plage for pasientene, forteller John Brodersen, som professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet. Han har forsket på overdiagnostisering i 15 år og er en av drivkreftene bak konferansen.

– Det gå utover samfunnet og folkehelsa. Det er dyrt, og medisiner og operasjoner har bivirkninger, påpeker han.

Danske leger: Det foregår også i Danmark

Flere vitenskapelige artikler lagt fram på konferansen viser ifølge Brodersen tegn på massiv overdiagnostisering.

Men problemet er stort også i Danmark, forsikrer han.

Når har man økt blodtrykk?

I fjor satte det amerikanske helsedirektoratet retningslinjene for når man har økt blodtrykk. Grensen ble satt ned til 130/80 mm hg.
Det innebærer at nesten halvparten (46 prosent) av den voksne befolkningen i USA nå har høyt blodtrykk.
I Danmark er grensen 140/90 mmhg.
Ifølge John Brodersen er ikke endringen begrunnet av evidens, men av at industrien vil selge mer medisiner.
Han forteller at det ikke sitter noen fra legemiddelindustrien ved bordet når kardiologene bestemmer grensen, men mange av dem har mottatt forskningsmidler fra industrien.
Ifølge Brodersen finnes det ikke vitenskapelig belegg for å gi medisiner til personer med blodtrykk mellom 140/90 og 160/100.

– Det kan være verre i andre land, men det foregår fortsatt massevis av overdiagnostisering, blant annet innen skjoldbruskkjertelkreft, brystkreft og prostatakreft, sier han.

Ifølge en studie fra 2016 er nesten halvparten av alle tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft hos danske kvinner overdiagnostiseringer. Studien ser på stigningen av registrerte tilfeller fra 1988 til 2007.

– Det er veldig alvorlig, fordi behandlingen har omfattende bivirkninger, sier Brodersen.

– Jeg vet ikke hvor mange pasienter det gjelder. Studien av skjoldbruskkjertelkreft finner 500 000 tilfeller i 12 ulike land, og det er bare én sykdom. Så kan man jo begynne å spekulere i hva tallet kan være for alle sykdommer, sier han.

Legeforeningen i Danmark er enig i at det er et problem.

– Det er uten tvil et problem. Men hvor stort det er, er vanskelig å si. Det er noe man bør interessere seg for i helsevesenet, sier formann Andreas Rudkjøbing.

– Det foregår blant annet en diskusjon om medisiner for blodtrykk og kolesterol. Her er det utfordringen å finne den rette balansen her, sier han.

Ifølge WHOs studie av skjoldbruskkjertelkreft er 43 prosent av tilfellene hos kvinner overdiagnostiseringer i nordiske land. (Illustrasjon: Vacarella et al.)
Ifølge WHOs studie av skjoldbruskkjertelkreft er 43 prosent av tilfellene hos kvinner overdiagnostiseringer i nordiske land. (Illustrasjon: Vacarella et al.)

Hjertelege: Det forventes av oss at vi behandler

Niels Holmark Andersen, som er klinisk førsteamanuensis i kardiologi og overlege ved Aalborg Universitetshospital, er også enig i at overdiagnostisering er et problem.

– Det er altfor mange som får blodfortynnende medisiner, sier han.

Andersen mener overdiagnostiseringen skyldes måten helsesystemet er innrettet på.

– Vi leger må alltid behandle. Det er det som forventes av oss. Hvis vi ikke behandler, blir det vanskelig hvis pasienten kommer tilbake med et alvorlig problem, mener han.

Sundhedsstyrelsen: Ikke et problem i Danmark

Den danske Sundhedsstyrelsen gir et annet bilde av situasjonen.

– Vi opplever ikke at overdiagnostisering er et problem. Legene følger retningslinjene vi utarbeider på bakgrunn av etablert kunnskap, sier Henrik Stig Jørgensen, som er enhetssjef for evidens, utdannelse og beredskap i Sundhedsstyrelsen.

– Jeg kan selvfølgelig ikke love at det ikke kan skje feil, men vi regner med at legene gjør det som gir mening for samfunnet og pasienten, sier han.

Han forteller imidlertid det er lønnsomt for legene å behandle mange pasienter på kort tid.

– Hvis man har flere pasienter, får man et større honorar, sier han.

John Brodersen mener det øker mengden overdiagnostiseringer.

– Hvis du vil tjene godt, bør du bare behandle så mange som mulig så raskt som mulig. Hvis du skal være en god lege, bør du bruke mer tid og ha færre pasienter, sier Brodersen.

Forbruk av statiner, en kolesterolreduserende medisin, har steget jevnt i Danmark gjennom årene ifølge en stor studie fra 2015. (Illustration: Wallach Kildemoes et al.)
Forbruk av statiner, en kolesterolreduserende medisin, har steget jevnt i Danmark gjennom årene ifølge en stor studie fra 2015. (Illustration: Wallach Kildemoes et al.)

Men Henrik Stig Jørgensen mener legene gjør jobben sin.

– Styret for Patientsikkerhed holder øye med at legene har en god etikk, sier han.

Engelsk forsker fraråder brystkreftscreening

I Danmark er det tre nasjonale screeningprogrammer for kreftsykdommer.

Brystkreftscreening tilbys til alle kvinner i alderen 50–69 år.

Men det er ikke noen god idé ifølge Michael Baum, som er professor emeritus i kirurgisk onkologi og gjesteprofessor ved avdelingen for Medical Humanities ved University College London. Tvert imot:

– Kreft er et kaotisk system. Når vi finner brystkreft hos en pasient, vet vi ikke hvordan det vil utvikle seg, fortalte han under konferansen Preventing Overdiagnosis 2018.

Brystkreftscreening er et omdiskutert emne, for det kan være vanskelig å vurdere kreft i tidlige stadier. Sundhedsstyrelsen holder imidlertid fast i at det er flere fordeler enn ulemper ved screeningen. (Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB scanpix)
Brystkreftscreening er et omdiskutert emne, for det kan være vanskelig å vurdere kreft i tidlige stadier. Sundhedsstyrelsen holder imidlertid fast i at det er flere fordeler enn ulemper ved screeningen. (Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB scanpix)

Han mener vi har for lite kunnskap for å kunne si noe om kreft i så tidlige stadier.

– Du kan sammenligne det med værmelding. Bortsett fra at meteorologene er mye flinkere til å spå været enn leger er til å spå utviklingen av kreft, sa Baum.

– Men det er ingen tvil om at strålebehandling er farlig.

Ifølge Baum gjør det at brystkreftscreening ikke er noen god idé.

Sundhedsstyrelsen: Screening har flere fordeler enn ulemper

Henrik Stig Jørgensen, enhetssjef i Sundhedsstyrelsen, er enig i at screening utgjør et dilemma, men mener det har flere fordeler enn ulemper.

– Det er vanskeligere å bedømme kreft på et tidlig stadium, men vi mener screeningen hindrer dødsfall, sier han.

John Brodersen er ikke like kritisk som Michael Baum, men anerkjenner at overdiagnostisering er et stort problem når det gjelder brystkreft:

– For noen få pasienter vil det være en gevinst. Men vi skader flere enn vi hjelper, og det er feil å sykeliggjøre folk som er friske. Hvis man undersøker folk nøye nok, vil man alltid finne noe, men spørsmålet er om det krever behandling, sier han.

Norsk lege: Vi undersøker for tidlig

Årsaken til overdiagnostisering er blant annet at helsemyndighetene har et ønske om å drive forebygging, ifølge Gisle Roksund, som er tidligere formann for Norsk forening for allmennmedisin.

– Hvis vi undersøker en sunn befolkning fordi vi vil gi dem et tryggere og bedre liv, bør evidensen være veldig solid. Og det er den ikke. Det er mange sykdommer vi ikke kan oppdage tidlig uten at det vil føre til alvorlig overbehandling, sier han.

Som flere av forskerne på Preventing Overdiagnosis 2018 ser han to hovedårsaker til at overdiagnostisering er et voksende problem:

  • Overdetektering: å undersøke for mye.
  • Overdefinisjon: å definere sykdom for bredt.

– Vi måler og undersøker mer enn tidligere. Vi undersøker friske mennesker for å se om de kan ha en risiko for sykdom i framtiden, sier Gisle Roksund.

Dessuten mener han at en stor gruppe sykdommer har fått en bredere definisjon.

– Grensen for når man har økt blodtrykk, har bare blitt lavere i løpet av min tid som lege. Type 2-diabetes er nå utvidet til prediabetes. Det har oppstått en flytende overgang mellom det å være syk og det å ha en økt risiko for å bli syk i framtiden, sier Roksund.

Pasienter føler seg godt behandlet

Et av de store problemene ved å få bukt med overdiagnostisering er ifølge John Brodersen og Niels Holmark Andersen at pasientene ikke vet når de er overdiagnostisert.

– De fleste vil jo tro at de er heldige med at kreftsykdommen ble oppdaget tidlig, og at de har overlevd. De kan ikke vite at de kanskje ikke hadde behov for behandling, sier Brodersen.

Niels Holmark Andersen forteller også at mange friske personer går til legen selv om det ikke feiler dem noe.

– Det er mange som går til legen bare for å sjekke ett eller annet. Det finnes også pasienter mener at dyktige leger er det som gir mye behandling, sier han.

Det gjør også at problemet får mindre oppmerksomhet, forteller Andersen.

– Hvem vil du helst ha som lege? En som behandler deg, eller en som sier at han helst holder tilbake med behandling?

Professor: Myndighetene bør gripe inn

De danske helsemyndighetene må ta problemet på alvor, mener John Brodersen.

– Sundhedsstyrelsen og Styret for Patientsikkerhed må sette fokus på problemet. De kan hindre at private klinikker reklamerer for helsesjekker til friske mennesker, og de bør anbefale at man ikke foretar PSA-tester, sier han.

PSA-testen brukes til å vurdere om en pasient lider av prostatakreft. Testen har blitt kritisert for å være veldig usikker, og ifølge Brodersen gir det sjelden mening å bruke den.

Sundhedsstyrelsen forteller at de ikke anbefaler screening for prostatakreft, men at de ikke kan stoppe folk som vil gjennomføre det.

– Dette er folk som går til legen og er nervøse for om de har prostatakreft. Det kan legen undersøke gjennom skanning eller ultralyd, men vi anbefaler ikke bruk av PSA-test, sier Henrik Stig Jørgensen, enhetssjef hos avdelingen for Evidens, utdannelse og beredskap i Sundhedsstyrelsen.

Styret for Patientsikkerhed sier de holder øye med pasientsikkerheten.

– Vi behandler alle saker vi mottar. Hvis det ut fra en faglig vurdering er bekymring for pasientsikkerheten, opprettes en tilsynssak, opplyser Styret for Patientsikkerhed.

Lægeforeningen nevner dessuten at det ikke finnes økonomisk støtte til initiativer mot overdiagnostisering.

– Det burde satses mer på nasjonale kliniske retningslinjer, men det er vanskelig å få støtte til dette på statsbudsjettet, sier Andreas Rudkjøbing, som er formann for Lægeforeningen.

Referanser:

S. Vaccarella mfl: «Worldwide Thyroid-Cancer Epidemic? The Increasing Impact of Overdiagnosis», New England Journal of Medicine (2016), DOI: 10.1056/NEJMp1604412 Sammendrag

H. Wallach‐Kildemoes mfl: «Statin prescribing according to gender, age and indication: what about the benefit-risk balance?», Journal of Evaluation in Clinical Practice (2016), DOI: 10.1111/jep. 12462 Sammendrag

M. Baum: «Harms from breast cancer screening outweigh benefits if death caused by treatment is included», BMJ (2013). DOI: https://doi.org/10.1136/bmj.f385 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.