Kjendiser selger, og historier om kjente mennesker er ikke noe nytt. Kjekke helter, frekke tyver og store jegere har alltid slått an. Men ekte kjendiser ble de først da massemediene kom.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Både Cæsar og Napoleon var berømte personer, men kjendis-fenomenet er mye mer moderne, sier Anders Johansen, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
Han har nylig utgitt boka “Talerens troverdighet” om politikernes roller i dagens mediesamfunn, der deres privatliv har fått stadig mer oppmerksomhet. Men de første skritt mot kjendisenes tidsalder skjedde alt før massemedienes tid, tror Johansen.
Også presidenter gjesper
Kanskje skjedde endringen fra midten av 1800-tallet, med fotografiet. Før fotograferingen var det maleriene som viste bilder av overklassen. Og bildene var oppstilte, formelle og med motiver som var distanserte i forhold til publikum.
- Maleriet var gjerne idealiserende, upersonlig og statusorientert, med personer i heroisk positur. I fotografier fremsto berømthetene som mer hverdagslige personer, fremhever Johansen.
- Fotografiet kunne vise at også en president kan gjespe. Dette kan ha vært begynnelsen på en tilgang til kjente menneskers privatperson som offentligheten aldri før hadde hatt.
Intimisering
- Alle kan bli en kjendis hvis de klarer å komme i nyhetene og bli der. (Daniel J. Boorstin)
Kjendiser er et moderne fenomen, samtykker professor Torunn Selberg, folklorist ved Universitetet i Bergen.
"Ikke mye gjesping blant de amerikanske presidentene på Mount Rushmore..."
- Selvfølgelig har det eksistert historier om kjente personer også tidligere, men de hadde ikke det samme omfanget og ble ikke spredd så raskt. I dag har historiene en helt annen annen karakter. Intimisering gjør at man blir mer opptatt av personene bak enn selve saken.
Ferdiglagde heltehistorier
I gamle dager kunne heltekvad, sanger og muntlige fortellinger skildre bragdene til datidens berømtheter. Robin Hood ble kjent gjennom middelalderballader og dikt, selv om det ikke er sikkert hvem den historiske skikkelsen var.
- Historier om “sosiale banditter” som stjeler fra rike og gir til fattige har eksistert i mange land, sier Selberg.
- Fortellingene som for eksempel Gjest Baardsen gikk inn i fantes allerede fra før.
Kjendishelgener
Men det var flere enn gentlemanstyver, sterke menn eller store jegere som ble berømtheter. Helgener fikk også mye av den samme verdslige kjendisstatusen, tror Anne Eriksen, professor i kulturhistorie ved UiO.
- I eldre tid representerte kirken det eneste tilgjengelige “massemediet”, den var alle steder. Kirken formidlet helgenbilder og historier. Det er spennende å høre fortellinger om uvanlige personer. Helgener blir forbilder som man ønsker å være litt lik, de gjør ting man gjerne skulle ha gjort selv, sier Eriksen.
- Ved å få kontakt med helgener kunne man oppnå ting som var vanskelig å oppnå med egne ressurser.
Annonse
Padre Pio og Mor Teresa
"Det kommer vel neppe som noen bombe at det ikke var mye gjesping på maleriene av Napoleon og hans hær - selv om de var aldri så slitne."
Også i dag kan man finne “kjendishelgener”. Den italienske pater Pio var en enkel, tilbaketrukket prest som i 50 år bar stigmata (Jesu sårmerker) fram til sin død i 1968, og veiledet tusener av pilegrimer. Folk forteller at de er blitt helbredet av ham, vunnet i Lotto eller fått en Ferrari ved hans hjelp. Et italiensk kjendisblad har en fast Padre Pio-spalte, og et utall nettsteder er tilegnet Padre Pio-entusiaster. Det finnes Padre Pio fotografier, nøkkelringer, rosenkranser samt en video som er solgt i 140 000 eksemplarer. På linje med Mor Teresa er han blitt et medie-ikon.
Kraftige lunger
Medieteknologien bringer oss enda tettere på fremstående mennesker som tidligere ville ha vært fjerne og uoppnåelige. Nærbilder og følsomme mikrofoner får personene til å fremstå som nære bekjente, mener Anders Johansen.
- Før mikrofonen måtte man ha kraftige lunger for å opptre offentlig. Politiske ledere talte til folkemengder med stor og upersonlig stemmebruk og store fakter. Folk kunne ikke danne noe personlig bilde av dem.
Dekker vennebehov
Med følsomme mikrofoner og nærbilder på TV er dette endret.
- Dette gir en helt annen henvendelsesform. Nå kan de snakke til oss som man snakker til sine nærmeste. Nærbildene viser små tegn i kroppsspråket. De fremstår likt mennesker vi kjenner.
Det er i en slik situasjon kjendis-fenomenet oppstår, mener Johansen.
- Man reagerer mer eller mindre som dette er en person man “kjenner”, som tilfredsstiller behov vi ellers får dekket av venner og kjente. Mange føler at når vi “kjenner” disse personene så godt, har de plikt til å by på mer av seg selv.
Hverdagskjendiser
- I fremtiden vil alle bli verdensberømte i femten minutter. (Andy Warhol)
Annonse
Etterhvert har vi også fått kjendiser “inn fra gata”, uten tradisjonell kjendisbakgrunn fra film, TV, idrett eller underholdning. Siste eksempel er deltakere i reality-TV, med eksponering i andre TV-programmer og omtale i kjendisspalter.
- Alle kan bli en kjendis. Ingen spesielle kvalifikasjoner er nødvendige - bare tilstrekkelig publisitet, en viss porsjon selvopptatthet og en egenskap eller aktivitet som skaper oppmerksomhet, skriver sosiologiprofessor Paul Hollander i amerikanske National Review.
- Folk kan bli kjente av merkelige, tvilsomme eller absurde årsaker, inkludert særpregede forbrytelser.
Men det var vel kanskje også hva de sa om Robin Hood eller Gjest Baardsen i sin tid?
