Ifølge magasinet Editor & Publisher har 234 amerikanske dagsaviser gitt sin støtte til Barack Obama, mens bare 105 har gitt sin støtte til John McCain.

Gapet er enda større dersom distribusjonen blir tatt med i betraktning.

Sirkulasjonen av aviser som støtter Obama er på over 21 millioner, mens avisene som støtter McCain sender ut rundt 7 millioner eksemplarer.

Dermed har Obama allerede gått forbi støtteerklæringene til John Kerry i 2004. Kerry fikk 213 støtteerklæringer, mens George W. Bush fikk 205.

Det bør nevnes at amerikanske aviser gjennomsnittlig har en tendens til å lene seg mot venstre.

Minst 47 aviser som støttet Bush i 2004 har nå skiftet, og støtter Obama. Bare 4 aviser har gått den andre veien.

- Spesielt innflytelsesrike

Flere av disse er viktige aviser som velger ikke å støtte Republikanernes presidentkandidat i år.

Ett eksempel er Indianapolis Star, i vippestaten Indiana. Det samme gjelder The Denver Post, Chicago Tribune og New York’s Daily News.

Chicago Tribune har aldri støttet Demokratenes presidentkandidat tidligere.

Tre av de fem største dagsavisene i Texas, ellers en meget konservativ stat, har gått fra å støtte Bush til å støtte Obama.

- Vi forventer at disse støtteerklæringene er spesielt innflytelsesrike siden de har mer troverdighet enn støtteerklæringer fra aviser som alltid støtter Demokratene, sier Brian Knight.

Han er førsteamanuensis i økonomi og offentlig politikk ved Brown University, og har vært med på å gjøre en analyse av avisenes partiskhet og medienes innvirkning på valget i forbindelse med avisenes støtteerklæringer.

Fire prosent

Amerikanske aviser som gir sine støtteerklæringer til en av presidentkandidatene kan nemlig spille en viktig rolle. I 2000 og 2004 overtalte slike støtteerklæringer rundt fire prosent av velgerne, ifølge rapporten.

Beregningene viser at avislesernes støtte til Demokratene ville vært rundt 2,2 prosent høyere i 2000, og 1,7 prosent høyere i 2004, dersom alle avisene hadde støttet den demokratiske presidentkandidaten.

Dersom alle avisene hadde støttet Bush, ville Demokratenes andel av stemmene blant avisleserne vært 2,6 prosent lavere i 2000 og 3,1 prosent lavere i 2004.

Totalt utgjorde dette en forskjell på nesten fem prosent blant avislesere både i 2000 og 2004.

Siden tre fjerdedeler av de spurte oppgir at de leser aviser, antyder studien at nettoeffekten på alle velgere var på rundt fire prosent både i 2000 og 2004, dersom antagelsen er at de som ikke leser aviser ikke ble påvirket.

- Filtrerer ut partiskhet

Forskerne bak rapporten konkluderer med at befolkningen setter sin lit til avisene under valgkampene, men at leserne tar avisenes partiskhet med i vurderingen. Her er det troverdighet som er nøkkelordet.

Støtten til Demokratenes kandidat fra en venstreorientert avis er for eksempel mindre innflytelsesrik enn støtten fra nøytrale eller høyreorienterte aviser.

- Dette antyder at velgerne er sofistikerte og prøver å filtrere ut partiskhet i medienes dekning av politikk, sier Knight i en pressemelding fra Brown University.

Undersøkelsen er basert på data om stemmeavlegging og avislesing i periodene opp mot valget i 2000 og 2004. Dette omfatter 166 aviser i 2000, 212 aviser i 2004, og over 32 000 velgere.

Støtteerklæringenes troverdighet ble vurdert i forhold til avisenes ideologiske tilbøyeligheter, eierskap og leserpreferanser før publisering av støtten.

Tidligere undersøkelser har vist at mer en halvparten av amerikanske velgere mener mediene er politisk partiske i sin dekning, og at dette er en oppfatning som har blitt sterkere over tid.

- Ett av nøkkelspørsmålene omkring medienes rolle i demokratier, er om velgerne er sofistikerte nok til å filtrere ut medienes partiskhet, og til å redusere sin tillit til partisk dekning når de skal velge mellom politiske kandidater ved valg, skriver forskerne i sin rapport.

Partiskhet

De har blant annet laget en oversikt over hvilke av de største avisene som har størst sjanse for å gi hvilke støtteerklæringer.

I den ene enden ligger Dallas Morning News, som bare har en 17 prosent sannsynlighet for å gi sin støtte til Demokratene. Dette reflekterer de lokale lesernes republikanske orientering.

I den andre enden ligger New York Times, med 90 prosent sannsynlighet for å gi støtte til Demokratenes presidentkandidat.

Ifølge beregningene er Washington Post den avisa som har minst partiskhet, med en 54 prosent sjanse for å støtte Demokratenes kandidat.

Forskerne delte opp datamaterialet i forhold til de støtteerklæringene de mente hadde størst og minst troverdighet. Da så de at effekten på velgernes intensjoner ble klart tydeligere ved overraskende (mer troverdige) støtteerklæringer.

Troverdighet

For valgkampen i 2000 viser undersøkelsen at de minst troverdige støtteerklæringene ble gitt til Al Gore fra The New York Times, og til George W. Bush fra Dallas Morning News.

Disse støtteerklæringene overbeviste mindre enn én prosent av leserne til å bytte til den omtalte kandidaten.

Støtteerklæringen med størst innflytelse kom fra Chicago Sun Times, som etter beregningene hadde en 58 prosent sjanse for å gi sin støtte til Gore, men som isteden støttet Bush.

Denne støtten overtalte rundt tre prosent av leserne til å bytte fra Gore til Bush, ifølge beregningene.

En annen troverdig støtteerklæring kom til Bush fra Denver Post. Begge disse avisene byttet parti fra 2000 til 2004.

Overraskende troverdig

- I det noen sier noe veldig overraskende, vil de ha høyere troverdighet, sier Jens E. Kjeldsen, førsteamanuensis og nestleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hans hovedinteresser er retorikk og offentlig og politisk kommunikasjon.

- For eksempel: Hvis en som sitter i fengsel sier at de innsatte bør få strengere straffer og tøffere behandling, har han større troverdighet enn dersom han sier det motsatte, sier han.

- I det du tilsynelatende snakker imot dine egne interesser blir troverdigheten større. Lytteren må spørre seg hvorfor du sier dette. Kanskje blir svaret at argumentene må være så gode at du ikke kan si noe annet, sier Kjeldsen.

Vanskelig troverdighet

Han poengterer likevel at dette med troverdighet er veldig sammensatt.

- Innen retorikken og overbevisningsforskningen, er troverdighet noe som du blir tilskrevet. Det er ikke noe som ligger hos deg, men en oppfatning som ligger hos mottakerne.

- Ingen har troverdighet som et fast, iboende aspekt ved seg selv.

Dette er interessant i forhold til de amerikanske avisene, mener Kjeldsen.

- Når en demokratisk avis anbefaler en demokrat, er ikke det overraskende. Når det omvendte skjer, og en demokratisk avis anbefaler McCain, kan man ikke anta at dette automatisk gir høyere troverdighet, sier han.

- På den andre siden gir det kanskje høyere troverdighet blant republikanerne, men det er ikke sikkert at det gir høyere troverdighet blant demokratene, forklarer Kjeldsen.

- Når det gjelder troverdighet er det så mange faktorer involvert. Det er umulig å gi faste retningslinjer som gjør at man kan forutsi hva som vil virke troverdig eller ikke, sier han.

Lenker og referanser:

Editor & Publisher: Tally Of Newspaper Endorsements — Obama Maintains Big Lead at 234-105

Brian Knight og Chun Fang Chiang; Media Bias and Influence: Evidence from Newspaper Endorsements, upublisert forskningsartikkel, oktober 2008.