Pressens tause kunnskap

Ferske journalister får gjerne høre at ”kunnskapen sitter i veggene” når de begynner i en redaksjon. En ny doktoravhandling bidrar til å få pressens tause kunnskap ned på papiret.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Samidig som Dagblad-språket over tid er blitt mer nøkternt, spiller forsiden desto mer på følelser, viser en ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo. (Foto: Annica Thomsson)
Samidig som Dagblad-språket over tid er blitt mer nøkternt, spiller forsiden desto mer på følelser, viser en ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo. (Foto: Annica Thomsson)

- Pressen er full av såkalt taus kunnskap om normer som man ikke kan lese seg til, men som likevel forvaltes og formidles internt i bransjen, sier stipendiat Aslaug Veum ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo UiO.

Hun viser gjennom sin ferske avhandling Avisas andlet. Førstesida som tekst og diskurs. Dagbladet 1925-1995 som handler om hvordan formidlingsstrategiene på førstesidene har endret seg gjennom 1900-tallet.

Ved å studere et historisk utvalg av Dagbladets førstesider, har Veum blant annet beskrevet dynamikken mellom journalistikk og reklame, og vist hvordan journalistikken er blitt påvirket av reklamens uttrykkformer.

- Et eksempel er du-journalistikken, som Dagbladet for alvor innførte på 1990-tallet. Denne måten å kommunisere direkte til leseren på, er tatt direkte fra reklamen.

- Det finnes eksempel på at reklamen brukte slike direkte tiltaleformer allerede på 1920-tallet, sier Veum.

Følelser og intimitet

- Språkvitere har tilgang til teoretiske verktøy og et metaspråk som medievitere og journalister ofte mangler, mener Aslaug Veum. (Foto: Annica Thomsson)
- Språkvitere har tilgang til teoretiske verktøy og et metaspråk som medievitere og journalister ofte mangler, mener Aslaug Veum. (Foto: Annica Thomsson)

Selv om Veum har et språkvitenskapelig utgangspunkt, tar hun ikke bare for seg verbalspråket i tekstene.

- Man kan ikke si noe om avisens forsider uten å se på det såkalte multimodale uttrykket.

Multimodal betyr sammensatt, og refererer her til et uttrykk som kombinerer for eksempel ord og bilder eller andre ting.

- Samtidig som språket både i Dagbladet og i pressen generelt gradvis er blitt mer nøkternt, har Dagbladet utviklet forsider der følelser, intimitet og holdninger kommer til uttrykk gjennom andre uttrykksformer som store overskrifter, hierarkisk layout og fargesterke bilder, sier Veum.

Hun mener at mye av pressens makt må forstås i lys av avisenes økte kunnskaper om samspillet mellom språk og visuelle uttrykksformer.

Faglig tilbakemelding

Da Aslaug Veum selv tok journalistutdanning på 1990-tallet, og senere arbeidet som journalist, reagerte hun på at det var vanskelig å få en faglig tilbakemelding på selve tekstene.

Etter å ha utdannet seg videre innen språkvitenskap, mener hun å se at språkvitere har tilgang til teoretiske verktøy og et metaspråk som medievitere og journalister ofte mangler.

- Det gikk opp for meg at medieviterne i stor grad manglet et metaspråk som gjør det mulig å snakke om journalistspråket og utformingen av medietekster.

- I dag er det generelt en økende interesse for både språk, tekst og retorikk, både innen medievitenskapen og samfunnsvitenskapen.

- Likevel er det i norsk sammenheng blitt forsket langt mer på de politiske, økonomiske og institusjonelle forholdene omkring pressen enn på språket i seg selv, sier Veum.

Hun håper avhandlingen kan bidra til en bedre forståelse av avisens tekstnormer, og særlig hvordan disse har utviklet seg over tid.

Lenke:

Dagbladets forsider – 70 år med ansiktsløftning, pressemelding om disputasen.

Powered by Labrador CMS