Hvis du planlegger å gi dvd eller bok i julegave, kan du kanskje ha dette i bakhodet: Ikke alle liker at detektivserien og krimromanen får en overraskende slutt. Det antyder i hvert fall ny studie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Hvilken slutt på kriminalromanen en person ønsker, kan være høyst forskjellig, avhengig av selvfølelsen, ifølge amerikansk studie. (Illustrasjonsfoto)"
Å nei, så var det ikke butleren likevel, det var den tilsynelatende sympatiske støvsugerselgeren som aldri hadde pådratt seg så mye som en purring fra biblioteket?
Forskere vet ganske lite om årsakene til at ulike typer kriminalhistorier blir populære og attraktive blant leserne. Studien fra Ohio State University er et forsøk på å finne ut mer om hvordan denne klassiske sjangeren appellerer til forskjellige personer.
- Personlighet spiller en rolle for hvorvidt en person ønsker å få en bekreftelse eller å bli overrasket, når vedkommende leser krim, sier Silvia Knobloch-Westerwick, medforfatter i studien, og assisterende professor i kommunikasjon ved Ohio State University, USA.
- Føler seg smartere
Et sentralt funn i den amerikanske studien er at personer med lav selvfølelse foretrekker krim med en slutt som bekrefter en mistanke de har opparbeidet seg i løpet av historien.
- Folk med lav selvfølelse liker å føle at de hele tiden vet hvem som har begått forbrytelsen, trolig fordi det gjør at de føler seg smartere, mener Knobloch-Westerwick overfor universitetets nettside.
Personer som har høyere selvfølelse liker derimot at historien utvikler seg i strid med deres egne forventninger om handlingsforløpet, opplyser universitetet videre.
Alle likte få ledetråder…
En god del kriminalromaner og spenningsfilmer gir fra seg ytterst få hint underveis om hvordan det ender. Heldigvis vil mange si. Studien undersøkte reaksjoner også på dette.
Både de med lav og høy selvfølelse likte historier uten sterke ledetråder om slutten, viste det seg.
Forskerne antyder at de mest populære historiene dermed kan være de som har en høy grad av usikkerhet fra starten, og som ikke gir særlige forventninger underveis om én bestemt slutt.
Situasjonsbestemte faktorer
Silvia Knobloch-Westerwick utførte studien i et samarbeid med forsker Caterina Keplinger ved universitetet i Hannover. 84 tyske collegestudenter deltok.
De gjennomgikk flere personlighetsvurderinger, og deretter leste flere varianter av en krimhistorie. Etterpå skulle studentene rangere de mer eller mindre uventede avslutningene.
Professor Knobloch-Westerwick legger til at ikke bare personlighetstrekk som lav selvfølelse, men også mer situasjonsbestemte faktorer, kan ha en effekt.
- Dersom du har hatt en dårlig dag på jobb som truer selvfølelsen, kan det tenkes at du i større grad enn normalt ville like å få servert en bekreftende løsning den dagen, sier hun.
Forskernes studie er nylig publisert i det amerikanske tidsskriftet Media Psychology.
Referanse:
Annonse
S. Knobloch-Westerwick, C. Keplinger. (2006). Mystery appeal: Effects of uncertainty and resolution on the enjoyment of mystery. Media Psychology, 8(3), 193-212.
