Dårlig selvtillit kan være en svøpe.

Mennesker som ikke liker seg selv særlig godt, er mer innadvendte, sjenerte og sosialt engstelige enn selvsikre folk. De er reddere for å avsløre sine svake sider og frykter spesielt misbilligelse fra andre.

Selv om både de usikre og de selvsikre ønsker like mye sosial kontakt, føler de usikre seg mer ensomme.

I tillegg har de mindre tilfredsstillende og stabile vennskap enn de selvsikre, skriver Amanda L. Forest og Joanne V. Wood fra University of Waterloo i tidsskriftet Psychological Science.

Og dette kan ha betydning langt ut over det reelle samkvemmet med andre. Det å ha et rikt sosialt nettverk er også forbundet med bedre helse, både mentalt og fysisk.

Dermed er det kanskje ikke rart at det sosiale mediet Facebook tidvis er blitt bejublet som en ny mulighet for folk med dårlig selvtillit.

Nettstedet er kanskje en litt tryggere arena hvor man kan åpne opp og avsløre småting om seg selv uten å føle seg sjenert eller utilpass. Slike hverdagslige avsløringer en av grunnpilarene i prosessen med å utvikle et nært forhold til et annet menneske.

Men fungerer Facebook virkelig på denne måten? spør de to forskerne.

Etter tre ulike undersøkelser konkluderer de med at Facebook faktisk er en arena for lettere kontakt. Dessverre mener de også at mennesker med dårlig selvtillit likevel ikke klarer å utnytte muligheten til fulle, fordi de bruker den på feil måte.

Tryggere på Facebook

Til sammen viste resultatene at personer med dårlig selvtillit virkelig så på Facebook som et attraktivt og tryggere sted å åpne seg.

De brukte minst like mye tid på det sosiale mediet som sine motstykker med høy selvtillit, hadde like mange på vennelista og postet et lignende antall statusoppdateringer.

Dette bildet stemmer med erfaringene til Berit Skog, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU. Hun har ikke studert mennesker med dårlig selvtillit spesielt, men forsker på hva folk generelt opplever som sosiale goder ved Facebook.

- Mange i mine studier sier at de tør mer når de ikke står ansikt til ansikt med folk, for eksempel å gi uttrykk for følelser, sier hun til forskning.no.

- Det er vel heller ingen tvil om at det oppleves som positivt å få tilbakemeldinger og “likes” til statusoppdateringer som postes, og at dette bidrar til å understøtte selvbildet og også ens eget engasjement på Facebook.

Mer negative

Ifølge Forest og Wood er det likevel her de usikre kan tråkke feil. Oppdateringene til mennesker med dårlig selvtillit er nemlig ofte annerledes enn de selvsikres, skriver de.

De usikre deltagerne i undersøkelsene uttrykte mindre positivitet og mer negativitet i meldingene sine. De viste mer tristhet, sinne, frustrasjon, angst og redsel, og mindre lykke, begeistring og takknemlighet.

En typisk positiv melding kunne for eksempel være: ”(Personen) er heldig som har så fantastiske venner og gleder seg til en super dag i morgen.” Et negativt innlegg kunne være: ”(Personen) er opprørt fordi telefonen hennes er blitt stjålet :@.”

Dårligere likt

Negative oppdateringer vakte generelt mindre begeistring hos ukjente forsøkspersoner som leste dem. Leserne fikk et dårligere inntrykk av de usikre personene enn av selvsikre.

Dette er viktig fordi mange av menneskene på vennelista ofte er fjerne bekjente som vet lite om personen som legger ut beskjeden, argumenterer forskerne.

Nære facebookvenner ga heller ikke så gode tilbakemeldinger på negative utspill fra de med dårlig selvtillit.

Mindre oppmerksomhet

Mens negative meldinger fra selvsikre personer fikk flere “likes” og kommentarer enn vanlig, var det ingen slik effekt for folk med dårlig selvtillit. De fikk i stedet flere “likes” og kommentarer fra facebookvennene, jo mer positive innspillene deres var.

Dette dreier seg antageligvis om at folk legger mindre vekt på en negativ ytring fra noen som ofte kommer med slike utspill. Den samme meldinga fra en normalt positiv person vil vekke oppmerksomhet og medfølelse, mener forskerne.

Gjentatte negative meldinger kan derimot støte folk vekk. Vennene kan til og med unnlate å gi respons på slike beskjeder for ikke å oppmuntre til flere.

Negativt ikke alltid negativt

Forest og Wood påpeker at det å dele negative følelser i seg selv ikke trenger å ha noen dårlig effekt på et vennskap. I mange tilfeller kan det være tvert om. Det å avsløre slike følelser viser at man har tillit til og føler nærhet med den man snakker med.

Men i kommentarfeltet på Facebook får utspillene en annen virkning. Når flere hundre mennesker kan lese oppdateringa vil ikke hver enkelt oppleve den som et tegn på tillit og et ønske om nærhet, mener forskerne.

- Det er ironisk at det å føle seg trygg nok til å avsløre følelsene på Facebook kan oppmuntre mennesker med dårlig selvtillit til å vise fram ting som kan føre til akkurat den avvisningen de frykter, skriver de.

Likevel anbefaler de ikke å legge ut falske positive meldinger.

Avstandsvenner

- Mennesker med dårlig selvtillit kunne forsøke å dele flere av de positive tingene som faktisk skjer med dem, og være selektive med hvilke negative ting de legger ut, konkluderer forskerne.

Skog fra NTNU mener at man også må ta med i betraktningen at det finnes ulike vennetyper på Facebook og at normene for hva man kan skrive kan variere. Og uansett kan nok det sosiale mediet være et godt redskap for å holde kontakten med andre mennesker.

- Generelt mener jeg at Facebook kan være en gunstig arena for å oppnå kontakt som en ikke er i stand til å få ansikt til ansikt.

- Facebook-venner er gjerne spredt, både nasjonalt og internasjonalt, og mange understreker at det å holde kontakt med venner som bor andre steder, er noe av det mest positive ved Facebook.

Referanse:

Amanda L. Forest & Joanne V. Wood, When Social Networking Is Not Working Individuals With Low Self-Esteem Recognize but Do Not Reap the Benefits of Self-Disclosure on Facebook, Psychological Science, 7. februar 2012