Facebook styrker selvrespekten

Til forskjell fra det du møter i speilet noen ganger, kan du alltid vise deg fra din beste side på Facebook. Det kan ha en positiv psykologisk effekt.
15.3 2011 05:00


(Foto: Colourbox)

Veggen din på Facebook kan ha en positiv innvirkning på selvtilliten, rapporterer amerikanske forskere.

Årsaken er at du kan velge hva du vil avsløre om deg selv, og du kan filtrere vekk alt det som kanskje ikke ville sett så bra ut, ifølge kommunikasjonsforsker Jeffrey Hancock.

I tillegg har tilbakemeldingene fra venner på Facebook en tendens til å være veldig positive, noe som også kan bidra til en sterkere selvtillit.

Positiv versjon

- Mens speilet minner oss om hvem vi virkelig er, og kan gi negativ effekt på selvrespekten hvis bildet ikke lever opp til idealet, kan Facebook vise en positiv versjon av oss selv, forklarer Hancock i en pressemelding fra Cornell University.

Han understreker at dette ikke er det samme som å føre verden bak lyset ved å gi et villedende bilde av hvem vi er. Tvert imot gir vi våre venner den positive versjonen av oss selv.

Forskerne tror dette kan være en av grunnene til tjenestens enorme popularitet.

- Mange har en automatisk antagelse om at internett er noe dårlig. Dette er en av de første studiene som viser at det er en psykologisk gevinst ved Facebook, sier Hancock.

College-studenter

Konklusjonen er basert på undersøkelser av 63 college-studenter som fikk være for seg selv i universitetets laboratorium for sosiale medier.

Enten satt de ved datamaskiner som viste deres egne Facebook-profiler, eller så ble de satt ved datamaskiner som var skrudd av. Noen av de avslåtte maskinene hadde et speil lent mot skjermen.

De som satt med Facebook fikk bruke tre minutter her, deretter fikk de et spørreskjema som var laget for å måle selvrespekten.

Det samme skjemaet ble gitt til både speilgruppa og kontrollgruppa (de med kun avslåtte datamaskiner).

Selektiv presentasjon

Mens speilgruppa og kontrollgruppa ikke viste noen økning i selvrespekten, ga Facebook-gruppa mye mer positive tilbakemeldinger om seg selv.

De som hadde redigert i sin egen Facebook-profil hadde den høyeste selvrespekten.

- Selektiv selvpresentasjon i digitale medier påvirker selvbildet, konkluderer forskerne.

- Ved å gi folk muligheten til å presentere foretrukken eller positiv informasjon, er Facebook en unik kilde til å stimulere selvbevissthet fordi det fremmer en bevissthet om det optimale selvet, mener de.

Anerkjennelse og bekreftelse

Berit Skog er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på bruken av sosiale medier, internett-tjenester og dataspill. Hun mener studiens konklusjoner er rimelige.

- Gjennom bilder og statusoppdateringer fronter vi oss selv på Facebook. Venner responderer gjerne via kommentarer, eller ved et enkelt “liker dette”-trykk.

- Å få respons på meninger, humor, synspunkter eller bilder vil oppleves som positivt, kommenterer hun.

Det underbygger sosiale relasjoner - du får anerkjennelse og selvbekreftelse, mener Skog.

Hun understreker at den undersøkte gruppen, nemlig studenter, gjerne er oppdatert på hvordan man bruker sosiale medier, og at Facebook må oppfattes som en offentlig arena.

Gode følelser

- Dermed går man helst ut med sine positive sider, de gode nyheter og historier, sier Skog.

- Når man på den måten opptrer med en utvalgt positiv og filtrert del av sitt liv, og får bekreftelse og hyggelige tilbakemeldinger fra Facebook-vennene på dette, er økt selvfølelse og selvtilllit gjerne et resultat, tror hun.

Skog tror at det å utvikle og ivareta relasjoner på Facebook gjennom utveksling av opplevelser, meninger, humoristiske kommentarer og lignende - i tillegg til å bli en sosial ressurs - også blir en strategi som resulterer i gode følelser.

- Det digitale livet kan følgelig bidra til økt selvtillit og en positiv selvforståelse, tror Skog.

 Sjekket ikke vennelista

En av begrensninger til den amerikanske undersøkelsen er at forskerne ikke målte effekten av antallet Facebook-venner. Dermed kan de ikke utelukke muligheten for at den positive effekten på selvrespekten er knyttet til påminnelsen om sosiale forbindelser.

En slik enkeltstudie sier heller ikke noe om langtidseffekten av å bruke Facebook. Forskerne etterlyser slike studier.

Deres studie var derimot designet for å teste to motstridende kommunikasjonsteorier.

Den mer tradisjonelle teorien sier at det å fokusere oppmerksomhet mot oss selv, kan redusere selvrespekten fordi det gjør oss oppmerksomme på våre begrensninger og mangler.

Den mer moderne teorien sier at når vi selv velger informasjonen som skal representere oss, kan det gi en positiv effekt på selvrespekten.

Revurderer psykologiske prosesser

Konklusjonene gir støtte til denne siste teorien, i tillegg til at den bidrar til en bedre forståelse av hvordan medier kan endre sosiale prosesser, mener studiens hovedforfatter Amy Gonzales.

- Det er ikke mange teorier som har blitt testet innen feltet datamediert kommunikasjon, sammenlignet med andre felt innen kommunikasjon, så dette var spennende fra et teoretisk perspektiv, sier hun.

Sosiale medier gir oss mange måter å fremstille oss selv på. Vi kan bruke bilder, personlige detaljer og morsomme kommentarer, og vi kan vise fram hva vi liker.

- Sosiale medier er eksempler på hvordan moderne teknologi noen ganger tvinger oss til å revurdere måten vi har forstått psykologiske prosesser på, sier Gonzales.

De amerikanske forskerne prøver nå å finne ut nøyaktig hva det er med Facebook som utløser slike positive reaksjoner. Er det den sosiale interaksjonen, de flatterende bildene eller de vennlige kommentarene?

Referanse:

Gonzales AL, Hancock JT; Mirror, Mirror on my Facebook Wall: Effects of Exposure to Facebook on Self-EsteemCyberpsychology, Behavior and Social Networking; februar 2011; 14(1-2):79-83.

Lenke:

Cornell University: Pressemelding

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.