Dette er en helt vanlig scene hos de fleste barnefamilier: Barna sitter bøyd over mobilen, nettbrettet eller PC-skjermen og spiller spill, tekster eller chatter.

Mange foreldre er bekymret, og noen innfører kvoter på antall timer barnet får sitte med nesen ned i skjermen daglig eller i uken.

Men hvor går egentlig grensen for når barnet bruker skjermen for mye?

En ny studie viser at det neppe er antall timer det kommer an på, men heller hvordan barnet fungerer psykososialt.

Antall timer ikke viktigst

Mye forskning har hittil vært gjort på tenåringers skjermbruk. Men det er lite forskning på de yngre barnas mulige skadevirkninger av overdreven mediebruk via skjermer som mobil, PC og nettbrett.

– Det er typisk for behandlere og forskere å måle tidsbruken foran skjermen for å bestemme hva som er normal eller unormalt bruk, eller om det er helseskadelig eller ikke, sier postdoktor Sarah Domoff ved University of Michigan Center for Human Growth and Development.

Hun har samlet opplysninger fra 291 mødre til barn mellom fire og elleve år, for å finne andre kjennetegn som tyder på et usunt forhold til de elskede duppedittene.

• Les også denne saken fra Høgskolen i Oslo og Akershus: Ungdom som spiller mye data, gjør det dårligere på skolen

Følelsesmessige eller sosiale problemer

Basert på svarene, fant hun ut at noen barn har følelsesmessige eller sosiale problemer knyttet til mediebruk via dataskjermer.

– Det som betyr mest, er om skjermbruken har blitt en altoppslukende aktivitet eller skaper problemer for andre deler av barnets liv, forklarer hun.

Domoff utviklet så en liste over ni kjennetegn som tyder på at skjermbruken har gått over alle støvleskaft. Barna som oppfylte disse punktene, brukte ikke nødvendigvis mest tid foran skjermen.

– Barn som får problemer i sitt forhold til andre personer på grunn av overbruk har et helseskadelig forhold til duppedittene sine. Uavhengig av tidsbruk, sier hun.   

Dette rimer med hva forsker og psykolog Rune Mentzoni har uttalt til forskning.no tidligere. 

– Det å spele er ikkje problematisk i seg sjølv. La ungane spele dataspel, sa psykolog og forskar Rune Mentzoni ved KoRus-Øst.

Han mener forskere må skille mellom avhengige dataspillere og engasjerte spillere. Selv om begge spiller like mye, kan spilling bare være positivt for noen, mens det kan skape sosiale vansker og psykiske problemer for andre, mener Mentzoni.

• Les også: Gamere blir gode i engelsk

Her er de ni faresignalene:

• Barnet har vanskelig for å slutte med databruken når de får beskjed om det.
• Barnet har ingen interesse for andre aktiviteter.
• Databruk er det eneste barnet tenker på
• Databruken forstyrrer andre aktiviteter i familien
• Databruken skaper problemer mellom barnet og foreldrene eller barnet og søsken
• Barnet trekker seg frustrert tilbake når det ikke får bruke skjermen mer
• Barnet øker databruken mer og mer
• Når barnet har hatt en dårlig dag, er databruk det eneste som får dem til å føle seg bedre
• Barnet sniker seg til å bruke mobilen eller dataskjermen uten lov

Vet ikke hva som er årsak og virkning

Forskeren mener denne sjekklisten kan bli et verdifullt verktøy for foreldre og behandlere for å finne ut om barnet er i faresonen for å utvikle problemfylt bruk.

• Les også: Noen få tar skade av dataspill

Domoff understreker at studien ikke gir svar på om barnet har atferdsproblemer på grunn av skjermbruken eller om følelsesmessige problemer gjør at de bruker mye nettbrett og mobil.  

Referanse:

Domoff mf: Development and validation of the problematic media use measure: A parent report measure of screen media ‘addiction’ in children. Sammendrag. Psychology of Popular Media Culture. November 2017. DOI: 10.1037/ppm0000163