En unik uttalelse har kommet fra ME-foreningen i New Zealand.
De tar avstand fra angrep og trusler rettet mot en terapeut som behandler ME.
Hvorfor er det viktig? Og hvorfor er det relevant
for oss i Norge?
Terapeuten, Mel Abbott, lærer bort teknikker som skal gjøre
deg frisk fra blant annet ME. Kursene hennes varer i fire dager og bruker mental trening for å påvirke den fysiske helsen.
Mel Abbott sier hun har svært gode resultater. Kursdeltakere har fortalt at
de har blitt bedre eller friske.
Det har ført til en storm av reaksjoner på epost,
diskusjonsfora og i sosiale medier.
Ukjent årsak eller hjernen på høygir?
Om du ikke har fulgt med på ME-feltet, høres det kanskje
rart ut at noen blir sinte på en terapeut med gode resultater og på folk som blir
friskere. Men ME har vært et minefelt lenge.
Kjernen i uenighetene, eller kampen om du vil, går på hva ME
er.
Er det en biologisk sykdom med hittil ukjent årsak? Forskere
leter i stoffskiftet, immunsystemet, nervesystemet, tarmen, blodet og genene.
Eller skyldes ME både biologi og psykologi? Andre forskere
mener at fysiske eller psykiske påkjenninger har satt hjernen i alarmberedskap, og det sliter på kroppen.
Og noen forskere vil ikke kalle ME er en egen sykdom, men heller en variant av
utmattelsessyndromer på lik linje med fibromyalgi og utmattelse etter kreft.
Store helseplager
Det alle er enige om er at folk med ME har store helseplager. Det er godt dokumentert i mange studier. Og det forteller de som er rammet. De er utmattet, kan bli verre av anstrengelser, har smerter i kroppen, kan ha svekket hukommelse og en lang rekke andre symptomer.
ME er ikke den eneste sykdommen med ukjent årsak. For
eksempel vet man ikke helt hvorfor folk får migrene, fibromyalgi, irritabel
tarmsyndrom og bekkenløsning. Men ME er den eneste tilstanden der mangel på
årsak splitter pasienter, organisasjoner og forskere.
De som mener ME skyldes biologi, liker ikke behandling og
forskning som tar inn psykologiske faktorer. Og det sier de fra om, høyt,
tydelig og ofte ubehagelig.
Annonse
Forskerne selv krangler ikke, i alle fall ikke de som
faktisk forsker på ME. De er som forskere flest og mener det er bra at det
forskes bredt i ulike fagdisipliner.
Men de
får hets. Forskere, særlig på den biopsykososiale siden, blir slitne. Noen
orker ikke snakke offentlig lenger, på grunn av trakasseringen det fører til.
Trakassering og trusler i New Zealand
Mel Abbott var selv rammet av utmattelse. Hun forteller at hun i 11 år knapt kunne gå. Hun hvilte og sov mesteparten av dagen.
Abbott ble frisk med samme type kurs som hun i dag holder selv, og hun tok utdanning i psykologi og terapi. Nå gjør hun altså folk friske av ME.
ME-foreningen i New Zealand, ANZMES, bruker sterke ord om det Abbott og pasientene hennes har blitt utsatt for. De kaller det mobbing og trakassering.
Abbott og noen av pasientene har fått krenkende meldinger og trusler, skriver ANZMES. De blir hengt ut på nettet med private opplysninger.
Det har også blitt organisert kampanjer for å fjerne Abbott som foreleser på universitetet og konferanser eller fra verv.
Lov å si at du har blitt frisk
Flere av mobberne tror de fremmer våre synspunkter, skriver ANZMES. Derfor er det viktig for oss å si noe nå.
De vil at det skal være mulig å fortelle om å bli frisk.
«Vi mener folk skal kunne dele disse erfaringene åpent og uten frykt for represalier eller avvisning», skriver ANZMES.
Annonse
De presiserer at ANZMES ikke anbefaler metoden Abbott bruker, men respekterer ME-sykes rett til å søke ulike behandlinger.
Dette er nye toner i en konflikt som har vart i mange år i
mange land.
Det er en normalisering av ME.
ME-foreningen i New Zealand handler nå som andre pasientforeninger, der man ønsker velkommen alle veier til forståelse av sykdommen og møter behandling med åpent sinn.
Om ME-debattantene følger oppfordringen, gjenstår å se. Også
om den forsonende tonen sprer seg til Norge.
